Kameratene som gikk til krig

Mørke Skyer

Den 17. juni 2020, klokken 11.36, kom det en e-post til meg med emnet «Sørlandets mobbeblogg slettes umiddelbart». Styret sto på kopi. Avsenderen var Eirik Furuseth, en finansmann i Oslo jeg ikke kjenner. Han ga meg sju dager. Hvis ikke, skrev han i e-postene som fulgte, «kommer det til å få konsekvenser for Brandsdal Group, Bli Vakker og alle ansatte der». Og: «Dette blir ikke vakkert.»

Oppdatering 12. oktober 2026: Etter at saken ble publisert, har Eirik Furuseth skrevet at han og Erland Bakke ikke er kompiser, og at han ikke har kontakt med Bakke i dag. Det tar jeg til etterretning. Da de gikk «til krig» sammen i 2020, omtalte Dagbladet ham som «kameraten Eirik Furuseth». Det er derfor saken bruker ordet kamerater.

Furuseth hadde skrevet om meg på Facebook siden våren 2019. Nå gikk han et steg lenger. En måned senere gikk han «til krig» mot Sørlandsnyhetene sammen med kameraten Erland Bakke, en kjendismanager som ni måneder før hadde heiet på meg i NRK.

Siden har Furuseth skrevet om meg i rundt 40 innlegg og kommentarer. Jeg har aldri vist frem e-postene hans offentlig. Nå tar jeg med deler av dem i denne saken, sammen med det andre jeg har av dokumenter. Hva av det han har skrevet, stemmer egentlig? Det skal jeg vise. Men før vi kommer til påstandene og svarene mine, må vi først se på hvem de to kameratene er.

To kamerater

Eirik Furuseth er 48 år og vokste opp på Nodeland i Kristiansand. I 2008 var han med og startet Finansco, som i dag er et verdipapirforetak med 21 ansatte i Oslo. Han sitter også i styret i Stormberg Holding, der Steinar J. Olsen er styreleder. Det kommer vi tilbake til.

Han skriver mye om næringsliv og politikk, og der er vi faktisk ofte enige.

Han vet også hvordan det er å bli anklaget offentlig. I 2020 anklaget Forbrukerrådet Finansco for «bevisst å ha villedet kundene mellom 2012 og 2018», skrev VG. Finansco kalte det «en rekke løgnaktige påstander og direkte faktafeil». Hvordan saken endte, vet jeg ikke.

Kameraten hans, Erland Bakke, er født samme år og vokste opp på Østensjø i Oslo. Han har vært manager for blant andre John Arne Riise, Carina Dahl og Benedicte Adrian. Den 3. oktober 2019 skrev han kronikken «Heia rikingene» i NRK. Der sto jeg på listen over folk vi burde heie på, sammen med Petter Stordalen, Øystein Spetalen, Jon Nordbrekken, Røkke og Olav Thon.

Ni måneder senere gikk han til krig mot siden jeg hadde startet. Hva som skjedde i mellomtiden, vet jeg ikke. Bakke har, så vidt jeg vet, aldri nevnt meg ved navn. Han har vært støttespilleren. Hovedmannen er Furuseth.

Hvorfor nå

Om ikke lenge viser VG dokumentarfilmen «Mørke Skyer», laget av Dan Korneli og Kristian Landmark. Den handler om Sørlandsnyhetene, Facebook-siden jeg startet i 2018 og trakk meg ut av i 2019. Jeg er hovedpersonen, selv om jeg takket nei til å være med. Hvorfor, har jeg skrevet om tidligere.

Filmen har fått 370 000 kroner fra Cultiva. Begge vedtakene ble gjort i styremøter ledet av Kjersti Løken Stavrum, som også er styreleder i Schibsted Media, selskapet som eier VG. Jeg mener det er en dobbeltrolle. Den samme personen leder både stiftelsen som har betalt for filmen, og konsernet som skal vise den.

Når filmen kommer, vil de gamle påstandene dukke opp igjen. Mange av dem stammer fra Furuseth. Derfor legger jeg dem frem nå, før filmen vises, med datoer, sitater og kilder. Så kan du selv vurdere.

«Lyver så det renner av han.» «Mobber.» «Hovedmann og bakmann.» Det er noe av det Eirik Furuseth har skrevet om meg.

Sju dager

Juni 2020

Tilbake til e-posten. Furuseth krevde at Sørlandsnyhetene skulle slettes for godt innen 24. juni. Ellers skulle dette skje:

Jeg svarte neste morgen. Siden var utenfor min kontroll, skrev jeg, og jeg støttet at den burde legges ned. Jeg hadde trukket meg ut 6. september 2019, over ni måneder tidligere. Og jeg ba ham ringe meg, «både for deg og eventuelle journalister».

Han ringte ikke. I stedet kom nedtellingen. 18. juni: «Du har fortsatt 6 dager på deg». 20. juni: «Du har 4 dager», «klokken tikker». 21. juni: «Du har nå 3 dager på deg».

Jeg svarte at svarene mine ville være de samme «i dag og 24 juni og 1 juli». Mer kunne jeg ikke gjøre.

Fristen gikk ut 24. juni. Og så skjedde ingenting, så vidt jeg vet. Ingen journalister kom, ingen tok bilder utenfor Blivakker, og det ble ingen rettssak. Truslene var løskrutt.

Det eneste som kom, var to politianmeldelser. Den første leverte han 22. juni, to dager før sin egen frist. Fem uker senere kom en til. Begge er henlagt. Politiet kontaktet meg aldri, og jeg visste ikke om anmeldelsene før jeg fikk innsyn i august 2026.

Og e-postene, som han skrev at han ville offentliggjøre, ble liggende. Til i dag.

Telefonen

2020 til 2022

I e-postene ba jeg ham flere ganger om å ringe meg. Han ringte aldri. Samtidig skrev han på Facebook at jeg ikke svarer. Slik ser det ut, side om side:

Han som skriver at jeg ikke svarer, takket nei da jeg ba ham ringe.

Selv ringte jeg en annen mann, tre uker etter at fristen hans hadde gått ut. Den samtalen skulle Furuseth skrive om i årevis.

Jarl Goli

17. juli 2020

Om kvelden 17. juli 2020 ringte jeg Jarl Goli. Mange kjenner ham fra «Portveien 2». I dag er han kunstmaler. Han er også eksmannen til Eirik Furuseths kone.

Det var ikke kjendisen jeg ringte. Det var noe jeg hadde lest. Noen tipset meg om å lese det Likestilling for Fedre hadde lagt ut.

Organisasjonen hadde lagt ut noe Goli hadde skrevet. Dagen før jeg ringte, skrev organisasjonen at det etterpå kom «alvorlige trusler» fra «Finansco-gründer (Eirik Furuseth)». Det er en påstand jeg ikke kan gå god for. Men den traff meg. En måned tidligere hadde jeg selv fått det jeg oppfattet som trusler fra ham. Derfor ringte jeg, for å vise medfølelse.

Samtalen var ganske kort, kanskje 10 til 15 minutter, om jeg skal tippe. Den var også ganske hverdagslig. Goli satte pris på at jeg ringte. Han fortalte at han var født i Kristiansand og bodde i Spania, der han malte. Midt i samtalen spurte han om jeg var interessert i å kjøpe et av bildene hans. Han fortalte litt om Furuseth, men ikke noe av betydning. Han var mest glad for at jeg ringte, og veldig ivrig etter å snakke om kunsten sin.

Mot slutten ba han om at samtalen skulle bli mellom oss. Jeg svarte at jeg ikke ville fortelle om den hvis han ikke ønsket det.

Det holdt ikke lenge. Furuseth har selv skrevet at Goli sendte en SMS om at jeg hadde ringt, rett etter samtalen. Hva Goli skrev, vet jeg ikke. Men neste dag kom det en e-post fra Furuseth, med kopi til hele styret: «Hvorfor ringte du Jarl Goli?»

I mars 2021 skrev Furuseth til meg: «Det er heller ikke sikkert at Jarl Goli holder avtaler om å «la dette bli mellom oss».»

Siden har han skrevet om samtalen i minst seks innlegg. Han skrev at jeg ringte «eksmannen til kona mi for å grave opp skit mot meg», og knyttet den til et anonymt innlegg om familien hans på Sørlandsnyhetene. Det innlegget kjenner jeg ikke til.

Jeg forstår at Eirik Furuseth reagerte på at jeg ringte Goli. Det poenget ser jeg. Det var nok ikke den smarteste telefonsamtalen jeg har tatt, for å si det enkelt.

Det er forskjell på å ringe noen av omtanke og å ringe for å samle opplysninger mot en tredjepart. For meg var det det første.

To dager etter samtalen, 19. juli 2020, gikk Furuseth og Bakke til krig.

Til krig

19. juli 2020

Den 19. juli 2020 sto Erland Bakke i Dagbladet. Han ville «til krig» mot Sørlandsnyhetene. Sammen med «kameraten Eirik Furuseth» lovet han 3 kroner til Amnesty for hver følger siden mistet. Samme dag skrev Furuseth på Facebook: «Felles initiativ med Erland Bakke. Håper vi får betale masse penger. Einars mobbeblogg skal vekk!»

Ideen var lånt. Dagbladet skrev at kampanjen var «inspirert av Mads Hansens Instagram-stunt fra mai i år». Den tidligere fotballspilleren hadde fått folk til å slutte å følge to «Ex on the Beach»-kjendiser, og samlet inn 280 000 kroner.

Nå kan jeg fortelle noe som ikke har stått noe sted før. Jeg har blitt kjent med Mads Hansen det siste året. Han har fortalt meg at Bakke tok kontakt da kampanjen ble planlagt, og ymtet frempå at Hansen burde legge ut noe om Sørlandsnyhetene på plattformen sin, som i dag har over en halv million følgere. Hansen fikk samtidig høre litt om at det var jeg som hadde startet siden. Hansen la ikke ut noe. Han henger ikke ut folk han ikke kjenner og ikke vet noe om.

Hadde Hansen gjort det, hadde påstanden fra to menn i Oslo blitt løftet frem av en av landets største profiler i sosiale medier.

Senere ble Bakke og Hansen uvenner. Bakke gikk til forliksrådet og la frem en e-post som skulle være fra en modell. E-posten var forfalsket, og det var Hansen som avslørte det. I mai 2022 ble Bakke dømt til 30 dagers ubetinget fengsel for uriktig forklaring og dokumentforfalskning. I september 2023 tapte han i Høyesterett.

Mannen som ymtet frempå at Mads Hansen burde legge ut noe, ble selv dømt for å ha laget et falskt bevis i en sak mot Hansen.

Aksjonen varte i knapt to uker. Da den var over, 31. juli, skrev Furuseth at rundt 1 500 hadde sluttet å like siden. Og så: «Vi var også i ferd med å avsløre at store deler av de gjenværende «liker» kom fra «liker-farmer» i Bangladesh, altså falske profiler.»

Fædrelandsvennen sjekket. Ryktet startet med en 16 år gammel gutt i Bangladesh som hadde tagget siden. Avisen reiste til Khulnā og fant ham. Han hadde aldri hørt om Sørlandsnyhetene. Så fikk avisen rådataene fra siden:

Jeg kjøpte synlighet innenfor to mil rundt Kristiansand sentrum, aldri klikk fra klikkfarmer. Jeg har ikke sett at Furuseth har rettet påstanden.

Han som i årevis har kalt meg en løgner, la frem en påstand om falske følgere. Fædrelandsvennen telte 23 av 25 000.

I Dagbladet sa Furuseth noe mer. Han kalte de anonyme bak Sørlandsnyhetene for «feiginger». I neste kapittel skal du få se hvordan han selv jobbet i det skjulte.

Den hemmelige gruppen

Oktober 2019 til juni 2026

Det sto ikke i Dagbladet at Furuseth selv var med i en gruppe der alle var anonyme for omverdenen. En hemmelig Facebook-gruppe som ingen utenfor kunne finne, og der ingen utenfor visste hvem som var med. Han hadde vært medlem i åtte måneder. I gruppen ble det også skrevet en rekke usanne påstander om meg og familien min. Det har vært skremmende å lese. Det har jeg skrevet om i «Den hemmelige mørke kretsen».

Aksjonsgruppen ble stiftet 8. oktober 2019 i et møte i Rådhuskvartalet i Kristiansand, i møterom booket av kommunens kulturdirektør Torbjørn Urfjell. Urfjell satt samtidig i styret i Cultiva. Da jeg spurte om han var med på møtet, svarte han at spørsmålene ikke ville bli besvart. Gruppen ble opprettet av kunstneren Cornelius Jakhelln. Den 8. november 2019 meldte Jakhelln inn Furuseth. Også Steinar J. Olsen fra Stormberg var med, og han var aktiv i gruppen. Furuseth sitter i dag i styret i Stormberg Holding, der Olsen er styreleder.

Jakhelln sa tydelig fra til alle medlemmene om at ingenting fra gruppen skulle lekke ut.

Her er det Furuseth selv har skrevet om anonymitet, og det han gjorde samtidig:

Furuseth var aktiv i gruppen. Da administrator Steffan Strandberg skrev at han hadde sendt noe til FVN-redaktør Eivind Ljøstad, la Furuseth ut skjermbilder av sin egen e-postkorrespondanse med nyhetsredaktør Jonas Mjaaland. En måned etter at han ble meldt inn, signerte han et innlegg mot meg i Fædrelandsvennen sammen med Steinar J. Olsen, Anita S. Dietrichson og Eirik Dåstøl Langeland. Mer om gruppen står i «Den hemmelige mørke kretsen».

Forbindelsen til Jakhelln er lang. I juni 2020 åpnet Jakhelln utstillingen «Angel of Death» i Kristiansand, med ordet KILL sprayet i rosa og et lerret kalt «Einars empati», som bare er knivstikk. Furuseth var på premieren og skrev at «alle som kan bør få med seg utstillingen». Hele utstillingen har jeg gått gjennom i «The way that I want you to die».

Seks år senere er de fortsatt å se sammen. I juni i år ble Furuseth tagget på en middag på Scandic Holmenkollen Park, der en gjest skrev: «Der var jammen min venn Cornelius Jakhelln fra Kreuzberg også.» To dager senere skrev Furuseth selv: «på Obersten med Cornelius Jakhelln».

Han som kaller de anonyme feige, var selv med i en hemmelig gruppe, som ikke var synlig for noen andre på Facebook.

Gruppen og ultimatumet er det jeg kan dokumentere best. Men Furuseth har skrevet om mye mer. Her er resten av påstandene, og det dokumentene viser.

Påstand for påstand

Her er et utvalg av det Furuseth har skrevet, ordrett og med dato. Alt er tatt vare på. Klikk på en overskrift for å sortere.

Dato	Hvor	Han skrev, ordrett
09.04.2019	Facebook	«Du som finansierer mobbebloggen «Sørlandsnyhetene».»
03.09.2019	Facebook	Om gründeren av Netthandelen og Bli Vakker: «har han tidligere stått frem som mobber, og han har ikke endret stilen i det hele tatt»
04.09.2019	Facebook	«Einar Øgrey Brandsdal som står bak Sørlandsnyhetene sammen med Nils Nilsen […] benytter Tommy Sharif som nyttig idiot»
21.09.2019	Facebook	«så han startet sin egen mobbeblogg, hvor han kunne få «hevn»»
25.09.2019	Facebook	«Bak svertekampanjen stod i første omgang etter alt og dømme Netthandelen og «Bli Vakker» gründer Einar Øgrey Brandsdal»
21.06.2020	E-post	«Det er på tide å slutte å lyve, og ta ansvar for egne handlinger.»
24.06.2020	Facebook	«brukt store summer på å sponse og promotere innlegg for å skaffe følgere»
06.07.2020	Kronikk i FVN	«Einar Øgrey Brandsdal er reell rettighetshaver og endelig ansvarlig for mobbebloggen Sørlandsnyhetene.»
15.07.2020	Facebook	«personsjikane av de som ikke deler «Bli Vakker» sjefen Einar Øgrey Brandsdal sine brunkristenkonservative syn på homofilt samliv og abort»
16.07.2020	Facebook	«Einars mobbeblogg lagt ut bilde av meg og hengt meg ut som nazist og krigsprofitør»
19.07.2020	Facebook	«han besvarer verken SMS, mail eller messenger»
30.07.2020	Facebook	«hvorfor han ringte eksmannen til kona mi for å grave opp skit mot meg»
31.07.2020	Facebook	Om Sørlandsnyhetene: «store deler av de gjenværende «liker» kom fra «liker-farmer» i Bangladesh, altså falske profiler»
19.08.2021	Facebook	«Einar Øgrey Brandsdal har rømt til USA. Der har du gjengen sin.»
30.12.2021	Facebook	«Brandsdal lyktes med sitt initiativ» og «det fungerte å bruke Facebook til å spre falske nyheter mot politikere og næringsdrivende man misliker»
19.01.2022	Facebook	«at han driver «sportsvasking» ved å kjøpe 1000 sesongkort»
26.02.2022	Facebook	«Milliardæren som er hovedmann og bakmann for denne trioen»
26.02.2022	Facebook	Om «ligaen»: «gått ut på å poste manipulerte bilder av kona mi og meg»
28.02.2022	Facebook	«psykiske plager og selvmordstanker, som følge av mobbingen Einar Øgrey Brandsdal har bedrevet»
29.05.2023	Facebook	«Jeg håper Mette Øgrey Brandsdal kan ta en prat med mannen sin om hva det vil si å gå etter ektefeller.»
18.06.2024	Facebook	«MILLIARDÆREN LYVER SÅ DET RENNER AV HAN»
18.06.2024	Facebook	«kokt i sammen påstander om en voldsutøvelse som aldri har funnet sted noe annet sted enn i hans eget svært forvirrede hode»
18.06.2024	Facebook	«hvordan Brandsdal kynisk forsøkte å utnytte og manipulere ham», om Tronn Hansen
01.07.2024	Facebook	«Mobbebloggen til Einar Øgrey Brandsdal fikk over 20.000 følgere»

«Mobber». I 2023 skrev Furuseth at Cornelius Jakhelln «tok et oppgjør med mobbingen Brandsdal utsatte han for i ungdommen, noe Brandsdal også innrømte i flere omganger». Det har jeg aldri innrømmet, for det skjedde ikke. I 2013 møttes Cornelius og jeg i skolegården på Fiskå, og Fædrelandsvennen skrev om det. Cornelius sa selv: «Jeg følte at du var en av de som sto i bakgrunnen, som kanskje dro i tråder.» Og: «dette er jo ikke dokumentert». Han fortalte også at han selv hadde «anmerkninger for å ha plaget andre elever som var svakere enn meg». Vi gikk bare på samme skole i ett år, og klassen min holdt til på Vågsbygd samfunnshus. Vi delte ikke skolegård. Hvem som faktisk mobbet Cornelius, snakket vi om mens Fædrelandsvennen var til stede, men det ble aldri omtalt i saken. Hele historien står i «The way that I want you to die».

Jakhelln selv sa «kanskje» og «dette er jo ikke dokumentert». Furuseth gjorde det om til at jeg «innrømte».

«Svertekampanjen». Høsten 2019 skrev Furuseth at jeg sto bak en svertekampanje mot Steinar J. Olsen og Stormberg. Den 3. september skrev han at jeg «også driver sin egen konkurrent til Stormberg, «Brandsdal of Norway»». Det stemmer at jeg tidligere solgte klær på nett. Men det selskapet hadde da vært nedlagt i over åtte måneder, siden 31. desember 2018. Tre uker senere skrev Furuseth selv at det var noe jeg «senere måtte legge ned». Jeg har heller ikke stått bak noen svertekampanje. Steinar J. Olsen og jeg har nok ikke alltid vært enige i alt. I 2014 blokkerte han meg fra Facebook-veggen sin, og Dagens Næringsliv skrev om det. Men vi har også samarbeidet, blant annet om å selge gavekort for Stormberg på Netthandelen.no.

Pengene. Furuseth skrev at jeg brukte «store summer på å spre hat og hets mot sine meningsmotstandere». Jeg brukte, så vidt jeg husker, mellom 300 000 og 400 000 kroner på annonser for å skaffe Sørlandsnyhetene følgere, i starten. Partilovnemnda gikk gjennom sponsingen i 2020, og skrev at den ikke hadde «grunnlag for å avvise Brandsdals versjon av historien om sin sponsing». Mer i «Mørke Skyer», del 1 og del 2. Annonsen så slik ut:

Redaktøren. Furuseth skrev at den første redaktøren, Tronn Dønnestad Hansen, var «under konstant press for å skrive løgner om særlig Nicolai Tangen og Kunstsiloen», og at jeg «kynisk forsøkte å utnytte og manipulere ham». Hansen var med fra om lag 20. februar til 1. mars 2018, oppga han selv til Partilovnemnda. Saken om Tangen og våpenindustri var noe han selv hadde funnet ut, og han var ganske elektrisk da han ringte meg om det. Mitt bidrag var en ny overskrift. Etter at han sluttet i Sørlandsnyhetene, ønsket han å jobbe som fotograf i Blivakker. Det har jeg skrevet om i «Mørke Skyer», del 1.

«Mobbebloggen». I september 2019 skrev Furuseth at jeg startet min egen mobbeblogg: «så han startet sin egen mobbeblogg, hvor han kunne få «hevn»». Jeg skrev 54 innlegg på Sørlandsnyhetene under eget navn. Ta meg gjerne for det jeg har skrevet. Har jeg mobbet noen i dem, vil jeg gjerne at noen sier fra, så jeg kan beklage. I perioden jeg var med, skrev 43 ulike skribenter ett eller flere innlegg på siden.

«Trioen», «falske nyheter» og «selvmordstanker». I desember 2021 skrev Furuseth at det «fungerte å bruke Facebook til å spre falske nyheter mot politikere og næringsdrivende man misliker». I februar 2022 skrev han at jeg er «hovedmann og bakmann» for en trio. Med det mener han meg, Nils Nilsen og Tommy Sharif, «1 milliardær og 2 kriminelle», som han skriver. To dager senere skrev han om «psykiske plager og selvmordstanker, som følge av mobbingen Einar Øgrey Brandsdal har bedrevet».

Det siste er alvorlig, og jeg tar det ikke lett. Men i innleggene jeg har sett, peker han ikke på én eneste sak jeg har skrevet, og heller ikke på én falsk nyhet. Jeg har ikke mobbet noen i det jeg har skrevet. Har noen fått det vondt av noe jeg har skrevet, vil jeg vite det. Da må jeg ta tak i meg selv. Men da må noen vise meg hva jeg har skrevet. Døm meg for det jeg har skrevet, ikke for det andre har skrevet.

Jeg er for ytringsfrihet, og jeg la meg ikke opp i andres tekster. Noen ganger kunne jeg komme med et råd, men det var alltid opp til hver enkelt hva de ville la stå. Det jeg selv skrev, sto jeg for. Slik er det med denne saken også. Det er dette Furuseth må dømme meg på.

«Fiffen». I september 2019 skrev Furuseth at jeg er «rasende fordi han ikke blir anerkjent blant øvrige næringslivsledere i Kristiansand», og at jeg aldri har fått «innpass i det han kaller «fiffen»». Jeg er ikke rasende. Jeg var med i Round Table noen ganger i slutten av 20-årene, men det var ikke noe for meg. Jeg får invitasjoner til slike sammenkomster, men takker som regel nei. Det handler om hva jeg trives med, ikke om å bli godtatt.

«Brandsdals metode». I juni 2021 skrev Furuseth at min metode er «å skyve mennesker med tvilsom bakgrunn og (økonomiske) problemer foran seg, for å gjøre «drittjobben» med å mobbe andre». Jeg er en voksen mann og svarer for meg selv. Jeg kan ikke stilles til ansvar for hva andre skriver på sine kontoer.

Mette Gundersen og Halvard Aglen. I juni 2020 skrev Furuseth at det de siste ukene var lagt ut «grove korrupsjonsanklager mot Mette Gundersen, i et sponset innlegg» på Sørlandsnyhetene. Da hadde jeg vært ute i nesten ti måneder. Om hetsen mot havnedirektør Halvard Aglen skrev han 31. juli 2020: «Man visste hvem som var endelig ansvarlig.» Da var jeg også ute av Sørlandsnyhetene.

«Selgeren». I juli 2020 skrev Furuseth at Sharif skulle «kjøpe mobbebloggen», og at det var «vel å anta at det er Einar Øgrey Brandsdal som er «selger»». Jeg skulle ikke selge Sørlandsnyhetene til noen. Jeg hadde vært ute i over ti måneder.

Florida-tidssonen. I februar 2022 skrev Furuseth at innleggene på Sharifs side hadde Florida-tidssone, mens jeg var i USA. Det er enda en hypotese uten rot i virkeligheten. Jeg har aldri hatt tilgang til Tommy Sharifs konto. Jeg har gitt VG fullmakt til innsyn i Facebooks påloggings- og aktivitetshistorikk for mine kontoer, slik at det kan kontrolleres teknisk hvem som har hatt tilgang til hva. Det har jeg skrevet om i «Mørke Skyer», del 2. Eirik Furuseth kan gjerne få se resultatene. Han kan bare ta kontakt med meg, så setter jeg ham og VG i dialog.

Datoen. Furuseth skrev i 2021 at det «har vist seg å være usant» at jeg hadde trukket meg ut. Jeg trakk meg ut 6. september 2019, tre dager før kommunevalget. Dagbladet skrev det selv, i saken der Bakke og Furuseth gikk til krig: jeg «etterhvert trakk seg høsten 2019». Da Furuseth i juli 2020 skrev at jeg var «reell rettighetshaver og endelig ansvarlig» for siden, og at «Einars mobbeblogg» hadde hengt ham ut som «nazist og krigsprofitør», hadde jeg vært ute i ti måneder. Det han beskriver der, har jeg ikke noe med å gjøre.

Tommy Sharif. Furuseth har skrevet at jeg og Nils Nilsen «benytter Tommy Sharif som nyttig idiot», og at jeg bruker Sharifs plattformer «dels logget inn som Sharif». Jeg skrev til Furuseth allerede i mars 2021: «Jeg har aldri hatt eller kommer til å ha, tilgang til Tommy Sharifs offisielle eller private kontoer på sosiale medier.» Tommy og jeg er venner. Men han er en voksen mann som bestemmer over sin konto, akkurat som jeg bestemmer over min. Hvis det er galt å være venn med Tommy Sharif, er jeg skyldig.

Valget. Furuseth har skrevet at Sørlandsnyhetene hjalp Demokratene til over 13 prosent i 2019, og at «Brandsdal lyktes med sitt initiativ». Jeg har ikke støttet Demokratene økonomisk. Mer i «Det boken tar feil i».

Kunstsilo-tomten. I 2024 skrev Furuseth at «Brandsdal og hans kumpaner ville bruke tomten til å utvikle eiendom, og ikke å etablere nettopp Kunstsilo». Jeg bød på silotomten to ganger, og begge budene har jeg skriftlig. I februar 2018 bød Brandsdal Group 50 millioner kroner, hvis tomten ble omregulert til bolig. Det sto i budet, sammen med at «hele overskuddet skal tilfalle idrett og barn og unge». Jeg hadde en kjøper klar på 70 millioner, og de 20 millionene til overs skulle byens innbyggere få bestemme over. Neste bud kom i februar 2019, på 15 millioner kroner, det samme som tomten ble solgt for til Kunstsilo. I tillegg skrev jeg offentlig på Facebook, og sa til media, at jeg ville gi tomten bort gratis hvis Nicolai Tangen ga kunstsamlingen sin til Kunstsilo. Det gjorde han ikke. Kunstverkene eies fortsatt av hans egen stiftelse, AKO Kunststiftelse.

«Sportsvasking». Furuseth skrev i 2022 at jeg driver «sportsvasking» ved å kjøpe 1000 sesongkort. Ifølge Store norske leksikon er sportsvasking når en stat arrangerer, sponser eller eier store idrettsarrangementer eller klubber for å avlede oppmerksomheten fra kritikk, særlig for brudd på menneskerettighetene. Eksempler er Qatar og Saudi-Arabia. Det handler om noe helt annet. Jeg har støttet Blå Kors i mange tiår. Denne gangen ga jeg et millionbeløp til Blå Kors og Start, slik at brukerne i Blå Kors, som har mindre å rutte med enn folk flest, kan komme gratis på Start-kampene. Blå Kors skrev selv om det i saken «Milliongave til IK Start går via Blå Kors Kristiansand».

«Rømt til USA». I august 2021 skrev Furuseth: «Einar Øgrey Brandsdal har rømt til USA. Der har du gjengen sin.» Vi dro for at barna skulle gå et år på amerikansk skole. Det hadde familien lenge hatt lyst til. Det ble et halvt år, fordi det under koronaen var vanskelig å få time hos ambassaden. Fem måneder senere skrev Furuseth selv at jeg «har flyttet hjem til Kristiansand etter noen måneder i USA».

«Rømt til USA» i august. «Flyttet hjem» fem måneder senere. Begge deler skrevet av Furuseth.

Kona mi. I mai 2023 skrev Furuseth at det «må noen alvorlige forstyrrelser til for å gå frem på denne måten». I samme innlegg skrev han: «Jeg håper Mette Øgrey Brandsdal kan ta en prat med mannen sin om hva det vil si å gå etter ektefeller.» Kona mi har aldri hatt noe med dette å gjøre.

Han som skrev at «familien min og kona mi» blir angrepet, hadde året før skrevet om kona mi med fullt navn. I en setning om hva det vil si å gå etter ektefeller.

Jesus-statuen. Furuseth skrev at jeg har «foreslått å anlegge en gigantisk Jesus-statue ved inngangen til Kristiansand». Det stemmer. Jeg vil ha en stor Jesus-statue ved Varoddbrua.

Én ting har Furuseth rett i: Jesus-statuen. Den står jeg for.

Karakterdrap

2020 og 2022

Én påstand fortjener mer plass, fordi Furuseth selv har vært på den andre siden av den.

I 2020 skrev han at Sørlandsnyhetene drev «personsjikane» av dem som ikke delte mine «brunkristenkonservative syn på homofilt samliv og abort». I februar 2022 skrev han at jeg er «svært så kritisk til homofilt samliv».

Det stemmer ikke. Om abort har jeg bare snakket om fosterreduksjon, fordi jeg selv har tvillinger. Jeg har flere homofile ansatte og mange homofile venner, og jeg mener oppriktig at alle er like verdifulle, uansett legning, hudfarge, kjønn og etnisitet.

Fire måneder senere fikk Furuseth selv kjenne på det. TV 2-journalist Fredrik Græsvik sendte en e-post til arbeidsgiveren hans og antydet at han hadde hatefulle holdninger. Nettavisen skrev saken «TV-kjendisen antydet at Eirik var homofob og islam-fiendtlig». Furuseth svarte: «Alle som kjenner meg vet at det er null sjans for at jeg kommer med hat mot verken homofile eller muslimer.» Han kalte det «et voldsomt forsøk på karakterdrap». TV 2 beklaget.

Ifølge Dagen spurte Furuseth Græsvik rett ut: «Er dette ment som en trussel, og hvem representerer du her? TV2?» Og: «Jeg tenker særlig at dette med mine holdninger til skeive er interessante. Hva mener du at de er?»

Det er et godt spørsmål. Det samme kunne jeg spurt ham. Og jeg kan låne ordene hans: Alle som kjenner meg, vet at jeg ikke har noe imot homofile.

Da noen antydet at han hadde noe imot homofile, kalte han det karakterdrap. Fire måneder før hadde han skrevet det samme om meg. Det er like lite sant om meg som om ham.

To minutter

Juni 2024

Fire år etter krigen satt vi plutselig rygg mot rygg.

Fredag 14. juni 2024 var jeg på Sommerbris-festivalen på Odderøya, invitert av Bring. Ved bordene ved siden av satt Eirik Furuseth med gjester fra Finansco. Da jeg satte meg for å spise, satte han seg rett bak meg. Vi nikket og sa hei.

Utover kvelden kom en kvinne i 50-årene bort til meg to ganger, med rundt en time imellom. Hun sparket meg bak og slo meg på skulderen, og sa at jeg skulle komme meg bort. Hvilken av delene som kom først, husker jeg ikke. Den andre gangen sa hun: «Hva er det du ikke forstår? Se å komme deg til h… bort herfra.» Det gjorde ikke vondt. Men jeg skjønte at jeg ikke kunne bli. Jeg sa fra til vertene fra Bring og til noen kolleger. Før jeg forlot området, ga jeg også beskjed til en av vaktene på Sommerbris. Så gikk jeg. Noen dager senere skrev jeg om det på Facebook, uten å nevne navn. Det gjør jeg heller ikke her.

Etter festivalen spurte jeg Sommerbris om de hadde kamera i området. Det hadde de. Området var videoovervåket, og de skulle se gjennom opptakene. Tirsdag 18. juni fikk jeg svaret i en samtale med dem: Det fantes ikke noe opptak som kunne brukes til det jeg var ute etter. Jeg forsto det slik at de kanskje hadde noe, men ikke noe som kunne brukes. Rett etter, 18. juni 2024 klokken 15.44, kom en SMS: «Takk for en god og hyggelig prat».

To minutter senere, 18. juni 2024 klokken 15.46, ble innlegget til Furuseth lagt ut: «MILLIARDÆREN LYVER SÅ DET RENNER AV HAN». Han skrev om «snikfilmingen til Brandsdal», og at jeg hadde «kokt i sammen påstander om en voldsutøvelse som aldri har funnet sted noe annet sted enn i hans eget svært forvirrede hode». I en kommentar i samme tråd skrev han med store bokstaver: «SOMMERBRIS HAR VIDEOOVERVÅKNING!» Det stemmer. Det var derfor jeg selv hadde spurt om opptakene.

Rett før klokken 15.44 fikk jeg vite at det ikke fantes noe opptak som kunne brukes. Klokken 15.46 ble innlegget lagt ut: «MILLIARDÆREN LYVER SÅ DET RENNER AV HAN».

Jeg vet ikke når han skrev innlegget, bare når det ble lagt ut. Og jeg vet ikke hva han visste. Men videoen er aldri kommet ut.

Og «snikfilmingen»? Jeg har åtte korte filmsnutter fra kvelden. De viser DumDum Boys, Bjørn Eidsvåg og en artist til på scenen. I én av dem filmer jeg dem jeg satt med ved Bring-bordet. Der kan man skimte Furuseth i omtrent ett sekund, hvis man vet at det er ham.

KRS skrev om innlegget samme kveld, og skrev at de ikke hadde fått svar fra meg. Furuseth la til at jeg «gjør seg komplett utilgjengelig». Jeg svarte ikke KRS. Jeg hadde ikke navngitt noen kvinne, og det ville jeg heller ikke gjøre i en avis.

Det som står igjen

Fem år. Rundt 40 innlegg og kommentarer. En e-post med sju dagers frist. To politianmeldelser, begge henlagt. Og minst 18 påstander som ikke stemmer med dokumentene:

Mannen som skriver at anonymitet er feigt, var selv med i en hemmelig gruppe. Mannen som spurte Fredrik Græsvik om meldingene hans var «ment som en trussel», hadde selv skrevet «Dette blir ikke vakkert» til meg, og truet med journalister hvis jeg ikke holdt fristen hans. Mannen som kalte det karakterdrap da noen antydet at han hadde noe imot homofile, hadde selv skrevet at jeg har «brunkristenkonservative syn på homofilt samliv og abort». Mannen som skriver at familien hans blir angrepet, skrev selv om kona mi med fullt navn. Mannen som i årevis har kalt meg en løgner, har, så vidt jeg vet, aldri rettet påstanden om Bangladesh, som viste seg ikke å stemme, for å nevne noe. Og mannen som skriver at jeg ikke svarer, takket nei da jeg ba ham ringe.

Én ting har han likevel rett i: Jeg vil ha en Jesus-statue ved Varoddbrua.

Til slutt

Jeg er ikke sint eller bitter, verken på Eirik Furuseth eller Erland Bakke. Det handler nok om troen min, om hvem jeg er, og om hvordan vi i familien er lært opp til å møte mennesker som ikke nødvendigvis synes vi er verdens greieste.

Jeg ber for mange mennesker, også for dem som ikke liker meg. Eirik Furuseth og familien hans er ofte med i bønnene mine. Det er Erland Bakke også.

Det kan høres rart ut. Noen vil kanskje tenke at jeg prøver å fremstille meg som perfekt. Det er jeg ikke. Men det er faktisk helt sant. De er med i bønnene mine, kanskje ikke hver dag, men når jeg tenker på dem. Det handler like mye om meg selv, om ikke å bli bitter på dem som gjør meg urett. Når jeg ber for dem, selv om jeg ikke synes de er verdens kuleste mennesker, får jeg det bedre med meg selv. Da får ikke hat og bitterhet plass i meg. Å bli bitt av bitterhet er noe av det verste et menneske kan slippe inn i seg.

Jeg er ikke ute etter en beklagelse, oppreisning eller noe annet. Grunnen til at jeg svarer nå, er at en håndfull mennesker i snart ti år har spredd usanne påstander om meg, i bøker, filmer, sosiale medier og kunstutstillinger. Det gjør de fortsatt. Da jeg fikk innsyn i dokumentarfilmen «Mørke Skyer», som blant annet er finansiert av Cultiva med Kjersti Løken Stavrum i spissen, skjønte jeg at det var på tide å si fra. Derfor kommer det noen saker til før jeg setter punktum.

Ikke for å vise at jeg er et fantastisk menneske, eller bedre enn andre. Det er jeg ikke. Alle har noe godt og noe vondt i seg. Det har Eirik Furuseth og Erland Bakke også, og jeg er sikker på at de har mye fint ved seg. Furuseth er, så vidt jeg vet, håndballtrener. Det trenger vi i Norge, og det heier jeg på.

At jeg klarer å skrive disse sakene nå, skyldes i stor grad kunstig intelligens. Jeg har blitt beskyldt for så mye i disse årene at det har vært nesten umulig å få frem svarene. Det hadde jeg ikke klart før.

Mange i Norge har stor makt og store nettverk. Det har også Eirik Furuseth og Erland Bakke. Bruk det til noe godt, ikke til å spre usannheter om andre. Vær ærlige. Skriv det som er sant. Selv har jeg sikkert mye å gå på for å bli et enda bedre menneske. Det har vi alle.

Jeg gjentar bare det de selv ofte sier: En løgn blir ikke sann av å bli fortalt mange nok ganger.

Personer i sakenAnita S. DietrichsonCornelius JakhellnDan KorneliEirik Dåstøl LangelandEirik FurusethEivind LjøstadErland BakkeFredrik GræsvikJarl GoliJonas MjaalandKjersti Løken StavrumKristian LandmarkMads HansenNicolai TangenNils NilsenSteffan StrandbergSteinar J. OlsenTommy SharifTorbjørn UrfjellTronn Dønnestad Hansen

Kilder: Eirik Furuseths egne Facebook-innlegg 2019 til 2026, Erland Bakke i NRK Ytring 3. oktober 2019, e-postene mellom oss 2020 og 2021, Fædrelandsvennen april 2013 og 23. desember 2020, VG 11. september 2020 om Forbrukerrådet og Finansco, Dagens Næringsliv 2014, Dagbladet 19. juli 2020, KRS juni 2024, Enhetsregisteret og Regnskapsregisteret i Brønnøysund og Proff.no (hentet 10.10.2026), Finansco.no, Store norske leksikon om sportsvasking, Blå Kors Kristiansand 19. januar 2022, Nettavisen 6. mai 2022 om dommen mot Erland Bakke, Nettavisen 29. juni 2022 og Dagen 30. juni 2022 om Fredrik Græsvik og Furuseth, og politiets svar på innsynsbegjæringen. Øverst: faksimile fra Dagbladet 19. juli 2020, «Kjendismanager til krig mot nettsted», foto: privat og Peder Klingwall. Bakgrunnsbilder fra Wikimedia Commons: Nodeland (Carsten R D, CC BY-SA 4.0) og Bjørvika i Oslo (Leif-Harald Ruud, fri bruk).