Slik får rykter fotfeste

Mørke Skyer

I årevis har det gått rykter om at jeg helt uoppfordret har sendt bilder av døde fostre og kvinners underliv til kvinner som aldri har bedt om det, og som verken kjenner meg eller vet hvem jeg er. Jeg har aldri forstått hvor ryktet kom fra. I forrige uke fant jeg et Facebook-innlegg fra april 2019 på veggen til finansmannen Eirik Furuseth, gründeren av Finansco. Jeg hadde aldri sett det før. Mandag 12. oktober 2026 var det borte.

Jeg var i gang med å gå gjennom alt Eirik Furuseth har skrevet om meg på Facebook siden april 2019, rundt 40 innlegg og kommentarer. Det skrev jeg om 11. oktober i saken «Kameratene som gikk til krig», der jeg viser 18 av påstandene hans som ikke stemmer. Hans første innlegg om meg kom 9. april 2019. Seks dager senere delte han innlegget jeg fant, skrevet av en kvinne jeg aldri har møtt, Ragnhild Kvanneid Hagen. Hun skrev at jeg hadde sendt bilder av aborterte fostre og ødelagte underliv til innboksen hennes.

Det var som en eksplosjon i kroppen. Jeg hadde hørt påstanden i årevis, men aldri sett hvor den startet. Dette innlegget er det tidligste stedet jeg har funnet den.

Bakgrunnen for at jeg skriver dette nå, er dokumentarfilmen «Mørke Skyer», der jeg er hovedperson uten å ha stilt opp, og som etter planen skal vises på VGTV. Fosterbildene er ikke en del av dokumentarfilmen. Men dokumentarfilmen fikk meg til å gå gjennom alle påstandene jeg har måttet leve med de siste årene, én etter én. Det var i det arbeidet jeg fant dette innlegget.

Denne saken handler om det innlegget, og om det som skjedde etterpå. Hvem som delte det, hvem som heiet, hvordan ordene endret seg på veien, og hvordan påstanden levde videre i tre år. Det jeg viser til, har jeg tatt vare på. Leseren kan selv følge sporet.

Jeg har aldri sendt Ragnhild Kvanneid Hagen bilder. Verken av fostre eller noe annet.

Innlegget

14. april 2019

Ragnhild Kvanneid Hagen er i dag leder i Barnas Hus i Kristiansand. Hun har lang bakgrunn fra salg og butikkdrift, og driver også sitt eget enkeltpersonforetak. Før Kunstsilo åpnet, var hun blant de 37 som søkte jobben som leder for gjesteservice der, ifølge søkerlisten KRS publiserte. I 1999 sto hun på SVs liste ved kommunevalget i Kristiansand. Utover det vet jeg lite om henne.

I oktober 2021 delte hun en kronikk i VG av Eirik Dåstøl Langeland og Melissa Lesamana, forfatterne bak boken «Et valg til salgs» om Sørlandsnyhetene og valget i 2019. «Forfatterne av en av årets viktigste bok har skrevet kronikk», skrev hun, og merket Melissa Lesamana. Lesamana har også vært SV-politiker. I 1999 sto hun på den samme SV-listen som Hagen, under navnet Melissa Jocelyn, og ble valgt inn i bystyret. Senere var hun SVs førstekandidat i Kristiansand i 2015 og gruppeleder for partiet i bystyret. Åtte personer likte innlegget. Blant dem var Lesamana, Langeland og Steinar J. Olsen, Stormberg-gründeren som har vært en av mine skarpeste kritikere. Boken nevner ikke fosterbildene.

Innlegget var offentlig. Det begynte rolig: «En særs sen lørdagskveld så tenker jeg så mangt».

Så kom det. Hun skrev at hun hadde fått tilsendt «bilder av aborterte fostere i innboksen min, ødelagte underliv, og det av profilerte næringsdrivere i Kristiansand». Ifølge henne skjedde det fordi hun hadde deltatt i abortdebatten. Hun «ble forsøkt kneblet», skrev hun.

Næringsdrivere, i flertall. Men i hele innlegget står det bare ett navn:

«Til DU, Einar Øgrey Brandsdal, som følte for å sende meg bilder i innboks, KUN fordi jeg var en meningsytrer i en debatt.»

Ingen av de andre ble nevnt.

I kommentarfeltet skrev hun mer. Bildene var sendt «for snart 4 år siden», altså rundt 2015, under debatten om legers reservasjonsrett. Og: «jeg kjenner ikke Brandsdal, han kjenner ikke meg».

Hun forklarte også hvorfor hun skrev akkurat da. Innlegget ble «skrevet natt til søndag», og hun var «opprørt, en smule sint». Så kom grunnen: «Når overnevnte gjentatte ganger har gått ut i media, på Facebook, samt er grunnlegger og sponsor av ei facebookside som, sitat, «ærer den som æres bør, og kritiserer maktmisbruk, arroganse og nedlatenhet der vi finner den», ja da fikk jeg litt nok.» Facebook-siden hun beskriver, er Sørlandsnyhetene, som jeg startet i 2018. Med hennes egne ord var det den, ikke bildene fra fire år tidligere, som fikk henne til å skrive. Det var fem måneder før kommunevalget i Kristiansand.

Her er alt hun skrev om meg, i innlegget og i kommentarfeltet. Ordrett, med hennes egen skrivemåte.

Hun la aldri frem et bilde eller et skjermbilde av en melding, verken i innlegget eller i kommentarfeltet. Hun skrev selv at hun hadde slettet dem.

Hun har rett i at vi ikke kjenner hverandre. Jeg har aldri hatt kontakt med henne. Vi er riktignok koblet sammen på LinkedIn. Der har jeg mange tusen kontakter, de fleste av dem mennesker jeg aldri har møtt. Vi har aldri skrevet til hverandre der. Det jeg husker, er at jeg i 2014 sendte KrF-politiker Jørgen Kristiansen et bilde av en dukke som skulle vise et foster på 12 uker, og han la det ut selv. Til Hagen har jeg aldri sendt noe som helst, verken på LinkedIn, på e-post eller på Messenger. Hvem de andre næringsdriverne skulle være, vet jeg ikke.

De første som løftet det

April 2019

Innlegget fikk 101 reaksjoner og 35 kommentarer. De fleste var støtte til henne. Jeg har ikke funnet én kommentar som spør etter bildene.

En kvinne skrev: «Og til deg, Einar Øgrey Brandsdal. Er det riktig at du sender sånne bilder til kvinner som sier sin mening?» Hun avsluttet: «Jeg håper at du tar Ragnhilds kommentar til deg og at du skammer deg litt idag.» Spørsmålet ble stilt i et kommentarfelt jeg aldri så. Ingen tok det videre til meg.

Eirik Furuseth var raskt på plass: «Veldig bra at du sier fra. Støtter deg 100 %. Jo mer som kommer til overflaten og ut i lyset av oppførselen til Brandsdal jo bedre er det.»

Dagen etter delte han innlegget på sin egen side, med kommentaren «Dette er bare trist.»

To politikere skrev også under innlegget. Kenneth Mørk satt i bystyret i Kristiansand for Arbeiderpartiet, og er i dag partiets gruppeleder der: «Du er tøff, full støtte herfra. Ikke la deg kneble eller skremme. Det er langt langt over streken å sende slikt i innboksen din, eller hvilken som helst boks for den saks skyld.»

Mira Svartnes Thorsen satt i bystyret for MDG og har ledet partiet lokalt: «Jeg er så glad for at du setter Einar ØB på plass, for han representerer med dette en indresørlandsk mørkemannstradisjon som er i ferd med å dø ut.»

Både Furuseth og Thorsen ble et halvt år senere med i den hemmelige Aksjonsgruppen, en lukket Facebook-gruppe mot netthets der det også ble skrevet om meg. Det samme ble Melissa Lesamana og Steinar J. Olsen, to av dem som i 2021 likte Hagens deling av kronikken. Det sier ikke noe om hva noen av dem gjorde med akkurat denne påstanden.

Påstanden flytter seg

September 2019

Den 3. september 2019 skrev Furuseth påstanden med egne ord for første gang. Nå handlet det ikke lenger om én kvinne:

«Brandsdal har videre utmerket seg med å sende bilder av døde fostre i innboksen til kvinner som engasjerer seg i abort-debatten».

Hagen skrev «aborterte fostere» sendt til henne. Hos Furuseth ble det «døde fostre» sendt til «kvinner». Det samme skjedde to uker senere.

Den 17. september 2019 ba Ulrikke Falch sine rundt 900 000 følgere på Instagram om å boikotte meg og selskapene mine. «Han har tjent seg pissrik på netthandel, i tillegg til at han er imot abort», sa hun. 730.no hadde saken ute klokken 14.58.

Samme dag delte Hagen 730.no-saken på sin egen Facebook-side. Under la hun selv en lenke til NRK-saken «Jesus, Kleppe og demokratiet», der det står at jeg er «svært kritisk til fosterreduksjon».

Klokken 21.57 samme kveld gikk hun tilbake til fosterinnlegget fra april og tagget «Ulle Falch» der. Falch likte kommentaren.

Dette er dokumentert: Hagen tagget Falch under fosterinnlegget klokken 21.57, sju timer etter at boikotten var omtalt, og Falch likte kommentaren. Dette vet vi ikke: om Falch kjente til fosterpåstanden før hun gikk til boikott, eller om hun leste innlegget. Taggingen forklarer ikke hvorfor boikotten startet.

Fire dager senere, 21. september, delte Furuseth Dagbladets sak om boikotten. Nå var det blitt «unge kvinner», og Messenger:

«Det Dagbladet ikke skriver er at Einar Øgrey Brandsdal som virkemiddel i abortdebatten fant ut at han skulle sende bilder av døde fostre i innboksen til unge kvinner via Messenger.»

Tre år med gjentakelser

2019 til 2022

Påstanden ble ikke borte. Furuseth tok den opp igjen da DN skrev et portrett av meg i august 2020, og da VG begynte å skrive om Sørlandsnyhetene i februar 2022. Hver gang med litt andre ord.

Legg ordene ved siden av hverandre, så ser man hvordan de flyttet seg:

Hagen skrev om sin egen innboks, og lurte på hvor mange andre som kunne ha fått det samme. Hos Furuseth ble det en kjensgjerning at jeg sendte bildene til kvinner, og så til unge kvinner. «Aborterte fostere» ble til «døde fostre». De andre næringsdriverne forsvant. Ingen av innleggene oppgir noen kilde.

Det startet med ett Facebook-innlegg fra en privatperson i april 2019, om bilder hun sa hun hadde fått rundt 2015 og selv hadde slettet. En finansmann delte det, og to lokalpolitikere støttet henne i kommentarfeltet. I september ble innlegget koblet til en influenser med 900 000 følgere, samme dag som hun oppfordret til boikott. Finansmannen gjentok påstanden i tre år, og ordene endret seg på veien. Ingen av dem sjekket fakta, og ingen av dem spurte meg om den stemte.

Innlegget som forsvant

10. til 12. oktober 2026

Lørdag 10. oktober 2026 tok jeg skjermbilder av innlegget og hele kommentarfeltet. Navnet hennes hadde jeg aldri hørt. Samme dag så jeg på felles venner, og der sto broren min. Jeg tok kontakt med ham. Han så at de var venner på Facebook, men kjente henne ikke igjen. Han har, som meg, en del venner der han ikke kjenner personlig.

Jeg ringte henne samme lørdag som jeg fant innlegget, og sendte SMS lørdag, søndag og mandag. I den siste fortalte jeg at jeg skriver en sak om dette. En venn av meg har snakket med henne, og fått bekreftet at hun har fått med seg at jeg har prøvd å nå henne, og at hun har lest SMS-ene. Hun har ikke svart meg.

I stedet for å svare meg, har hun heller fjernet innlegget med alle kommentarene, og fjernet broren min som venn. Når det skjedde, vet jeg ikke. Mandag morgen 12. oktober kunne jeg ikke lenger se innlegget. Hvorfor hun gjorde det, vet jeg ikke. Furuseths deling av det samme innlegget fra april 2019 er dermed også borte fra veggen hans. Den forsvant automatisk da innlegget han delte, ble fjernet.

Innleggene han skrev selv, står fortsatt. Boikotten står fortsatt omtalt hos NRK, Dagbladet, i Fædrelandsvennen og på 730.no.

Kilden er borte. Påstanden lever videre.

Til slutt

Den amerikanske PR-mannen Ryan Holiday har et navn på det denne saken viser: «trading up the chain». I boken «Trust Me, I’m Lying: Confessions of a Media Manipulator» fra 2012 forklarer han hvordan en påstand plantes et lite sted, og så blir løftet av noen med større rekkevidde. Underveis er det sjelden noen som sjekker om den stemmer.

Slik så kjeden ut i denne saken, ledd for ledd:

Ragnhild Kvanneid Hagen skrev om noe hun mente hadde skjedd i sin egen innboks. Hun var én person, med én versjon, og hun la aldri frem noe som støtter den. Hva hun bygget det på, kan bare hun svare på. Til meg har hun vært taus, og valgt å fjerne hele innlegget.

Dette er spørsmålene jeg stiller meg:

Hun skrev at hun måtte slette bilder og dialog. Slettet hun også det hun fikk fra de andre, eller bare det hun mener kom fra meg?
Hun skrev at bildene kom fra «profilerte næringsdrivere i Kristiansand». Hvem er de andre?
Og hvorfor var det bare mitt navn hun gjorde offentlig?
Hva var bakgrunnen for at hun rettet så mange påstander mot akkurat meg, en hun selv skrev at hun ikke kjenner?

Det jeg først og fremst stiller spørsmål ved, er det som skjedde etterpå.

Eirik Furuseth, Kenneth Mørk og Mira Svartnes Thorsen er ikke hvem som helst. Den ene er finansmann med et stort nettverk. De to andre satt i bystyret i Kristiansand. Alle tre støttet Ragnhild Kvanneid Hagen i påstanden om at hun hadde fått bildene fra meg. Selv skrev hun i samme tråd at hun hadde slettet både bildene og meldingene selv. Mange andre fulgte etter. Ingen av dem spurte meg om den stemte.

Furuseth gikk lenger. Han tok påstanden videre med egne ord, og gjentok den i tre år. Hva var det som gjorde ham så opptatt av akkurat dette?

Den som har makt, et stort nettverk eller mange følgere, har et særlig ansvar for hva de sender videre. Det gjelder alle, også meg.

Hva Ulrikke Falch bygget boikotten på i sin helhet, vet jeg ikke.

Denne saken er én av flere jeg skriver nå. Bakgrunnen er dokumentarfilmen «Mørke Skyer». I snart ti år har påstander om meg fått spre seg, uten at jeg har svart på dem. Nå gjør jeg det. Mye for min egen del, men også for å vise hvordan et nettverk av mennesker, ledd for ledd, kan gjøre et rykte til noe mange tror er sant.

Ryktet om fosterbildene har gått i byen i årevis. Nå vet jeg hvor det startet. Alle kan se dokumentasjonen selv, og gjøre seg opp sin egen mening.

Jeg er ikke sint eller bitter på noen av dem jeg har nevnt her. Det betyr ikke at jeg aldri blir sint. Jeg er bare et menneske, og som alle andre har jeg noe godt og noe ondt i meg.

Jeg tror virkelig på Jesus, og i det siste har jeg bedt mye for dem som sprer usannheter om meg. Jeg sier ikke dette for å fremstå som perfekt eller prektig. Jeg sier det fordi jeg tror at vi alle trenger Jesus. Når jeg ber for dem som vil meg vondt, forsvinner sinnet og raseriet fort. Mange ganger er det borte på under ett minutt. Det høres kanskje rart ut, men sånn er det.

Hvis noen av dem en dag vil ta en prat, er det bare å ringe meg. Jeg setter meg gjerne ned og snakker om saken. Og jeg har ingen problemer med å si at dette legger vi bak oss, gi en god klem, og gå ut og ta en øl eller to sammen etterpå.

Så, til det kjedsommelige, vil jeg gjenta en setning jeg ofte har hørt fra flere av dem som er nevnt her:

En løgn blir ikke sann av å bli fortalt mange nok ganger.

Personer i sakenEirik Dåstøl LangelandEirik FurusethJørgen KristiansenKenneth MørkMelissa LesamanaMira Svartnes ThorsenRagnhild Kvanneid HagenRyan HolidaySteinar J. OlsenUlrikke Falch

Kilder: Ragnhild Kvanneid Hagens Facebook-innlegg 14. april 2019 med kommentarfelt, skjermbilder tatt 10. oktober 2026. Ragnhild Kvanneid Hagens deling av 730.no-saken 17. september 2019. Eirik Furuseths Facebook-innlegg og kommentarer 14. og 15. april 2019, 3. og 21. september 2019, 18. august 2020 og 26. februar 2022. 730.no 17. september 2019. NRK 19. september 2019, «Påvirkere oppfordrer til boikott av nettsteder». Dagbladet september 2019, «Oppfordrer til boikott av mangemillionær». Fædrelandsvennen 25. september 2019. NRK 5. februar 2014, «Kristiansens foster ut til million». NRK 14. september 2019, «Jesus, Kleppe og demokratiet». Ryan Holiday, «Trust Me, I’m Lying: Confessions of a Media Manipulator», Portfolio 2012. Ragnhild Kvanneid Hagens deling av VG-kronikken 11. oktober 2021. Ragnhild Kvanneid Hagens LinkedIn-profil og Enhetsregisteret, hentet oktober 2026. Bergensmagasinet 23. desember 2022. KRS, søkerlisten til Kunstsilo. Fædrelandsvennen 31. august 1999, SVs valgliste i Kristiansand. Fædrelandsvennen 30. januar 2003 og 13. desember 2017. Bakgrunnsbilder fra Wikimedia Commons: «Posebyen Gyldenløvesgate», Carsten R D, CC BY-SA 4.0, og «Frafiskebrygga», Hkv, fri bruk.