Mørke Skyer, del 4
I 2019, like etter kommunevalget, kunne man lese på NRK at jeg var tidligere fotballspiller i Start. Det har jeg aldri vært. Da jeg ringte journalisten, sa han hvor han hadde funnet det: Wikipedia. Der var setningen lagt inn tolv dager før valget, av en konto som ble opprettet den dagen, brukt fire ganger og aldri sett igjen.
De tre første delene i serien handlet om påstandene i dokumentarfilmen «Mørke Skyer», om dokumentene fra innsynet, og om personene og bindingene. Denne delen kan leses alene.
Dette handler om Wikipedia, om angrepene på min side, og om mine kritikeres egne sider
Det er skrevet mye negativt om meg på Wikipedia, og noe av det var direkte usant. Da jeg begynte å lese historikken bak siden, fant jeg to ting jeg ikke var forberedt på.
Det ene var hvem som hadde skrevet det. Det andre var at flere av mine mest profilerte kritikere har egne Wikipedia-sider, og at de sidene er skrevet på en måte Wikipedia selv advarer sterkt mot.
Wikipedia lagrer nemlig hver eneste endring som gjøres på en side, for alltid, med dato, klokkeslett og hvilken bruker som gjorde den. Redigerer noen uten å logge inn, står IP-adressen åpent i historikken, og hvem som helst kan slå opp hvilket nettverk den tilhører. Det er alt jeg har gjort: lest det som ligger der.
Da mønstrene begynte å gjenta seg, laget jeg wikiclue.com, et verktøy som leser den samme historikken automatisk. Det viser om en side ser ut til å være skrevet til allmennytte, om den bærer preg av selvpromotering, eller om den er brukt til å ramme noen. Verktøyet har vurdert flere tusen sider, og svært få sider om personer slår ut. Verktøyet avgjør ingenting. Det viser dokumentasjonen, og så konkluderer du selv.
Jeg heter Einar Øgrey Brandsdal, er netthandelsgründer fra Kristiansand og driver blant annet Blivakker og Cocopanda. Bakgrunnen, for dem som ikke kjenner saken, er en lang konflikt i Kristiansand om kunstsiloen og om Facebook-gruppen Sørlandsnyhetene, som jeg betalte markedsføringen for i 2018 og 2019. Jeg var ikke redaktør der. Innleggene mine skrev jeg under fullt navn, bortsett fra noen få om gründere, og det har jeg opplyst om mange ganger. Konflikten har gitt meg en del kritikere, og flere av dem er profilerte folk.
Alt jeg skriver her, kan du kontrollere selv. Jeg har bare lagt det fram.
Dette er de sju funnene i denne saken
- Påstanden om at jeg var fotballspiller i Start ble lagt inn tolv dager før kommunevalget 2019, av en konto som er brukt fire ganger og aldri mer. Den sto i 21 dager og havnet i NRK. To andre engangskontoer ryddet den bort igjen.
- Kilden for at jeg sprer desinformasjon er en bok skrevet av to av mine kritikere. Den ble lagt inn fra OsloMets universitetsnett, dagen etter at en annen bruker advarte mot å bruke politiske motstandere som kilde.
- I 2024 skrev en anonym redigerer at vedkommende er medforfatter av boken, og signerte med initialer. Da jeg spurte ham, bekreftet han det selv, og svaret hans står i saken.
- Jeg legger fram min egen kobling til en av bidragsyterne, og hva jeg ba ham om.
- Artiklene om fem av mine kritikere er i uvanlig stor grad skrevet av kontoer som knapt har rørt noe annet på Wikipedia.
- Fire anonyme redigeringer på artikkelen om Stormberg kommer fra en IP-adresse registrert på selskapet selv.
- Ti anbefalinger på talerlisten.no kom i én klump høsten 2016 og ingen siden. En av dem som skrev, sier at han ble bedt om det.
Alt er hentet fra åpne kilder: Wikipedias redigeringshistorikk, de europeiske IP-registrene og Brønnøysundregistrene. Hver enkelt opplysning kan etterprøves.
Høsten 2019 var kaotisk. Kommunevalget 9. september, Sørlandsnyhetene, boikottoppfordringen mot selskapene mine. Nasjonale medier ringte til alle døgnets tider. Midt i alt dette leste jeg en sak på NRKs nettsider med en liten faktaboks om meg. Der sto det at jeg blant annet var tidligere fotballspiller i IK Start.
Jeg må innrømme at jeg smilte. Det var hyggelig lesning. Problemet var bare at jeg aldri har spilt fotball i Start. Jeg har kanskje ti i triksing på en god dag.
Så jeg ringte NRK for å finne ut hvor de hadde det fra. Journalister er ikke vant til å oppgi kildene sine, så det tok litt tid. Men da han forsto at jeg aldri hadde spilt i Start, ble han imøtekommende. Og forklaringen var enkel: han hadde googlet navnet mitt før han skrev saken. Det øverste treffet var Wikipedia-artikkelen om meg. Der sto det, og derfra havnet det i faktaboksen.
Da satt jeg igjen med ett spørsmål: hvem hadde skrevet det på Wikipedia?
Det lot jeg ligge i noen år. Så begynte jeg å lese. For Wikipedia lagrer hver enkelt endring som noen gjør på en artikkel, med dato, klokkeslett og hvilken bruker som gjorde den. Alt ligger åpent, og ingenting blir borte. I den listen fant jeg svaret, presist ned til minuttet.
Første versjon av artikkelen om meg
28. august 2019, klokken 12:37. En konto som kaller seg LeLouvre oppretter artikkelen. Redigeringsforklaringen er «Opprettet side om forretningsmannen og samfunnsdebattanten Einar Øgrey Brandsdal».
Første setning lyder:
«Einar Øgrei Brandsdal (født 4. desember 1975 i Kristiansand) er en norsk forretningsmann og tidligere fotballspiller i Start.»
Kontoen gjør fire redigeringer, alle innenfor seks minutter, alle på denne ene artikkelen. Deretter er den aldri brukt igjen. Ikke én redigering på noe annet, verken før eller siden.
Legg merke til mellomnavnet mitt. Det står Øgrei, ikke Øgrey. To av kontoens fire redigeringer, klokken 12:42 og 12:43, har begge redigeringsforklaringen «Rettet skrivefeil», og det de retter er nettopp stavemåten av navnet mitt.
Det sier noe om hvem som skriver. Vedkommende kjente meg ikke godt nok til å stave navnet mitt, men var godt nok orientert til å legge inn kritikken av Sørlandsnyhetene med henvisninger til kommentarer i Fædrelandsvennen. Og godt nok orientert til å tro at jeg hadde spilt fotball i Start.
Resten av den første versjonen var ikke akkurat en leksikonartikkel om en forretningsmann. Ett av avsnittene handlet om at Sørlandsnyhetene «har fått sterk kritikk» for å ha vært en kanal for «anonyme skittkastere». Det siste avsnittet besto av én setning: at jeg har stått frem som tidligere mobber. Overskriften over det hele var «Kontroverser og engasjement».
Datoen er verdt å stoppe ved. Kommunevalget var 9. september 2019. Artikkelen ble opprettet tolv dager før valget, av en konto som ble opprettet samme formiddag, i en valgkamp der jeg sto midt i stormen.
Og så er det navnet på kontoen
LeLouvre. Louvre i Paris er verdens mest kjente kunstmuseum.
Hele konflikten jeg sto i høsten 2019 handlet om et kunstmuseum, nemlig Sørlandets Kunstmuseum og kunstsiloen i Kristiansand. Jeg var en av de mest profilerte motstanderne av det prosjektet. Så tenker jeg mitt om hvorfor en konto som velger navn etter et kunstmuseum, oppretter en artikkel om meg tolv dager før valget.
Men jeg skal si det jeg sier flere ganger i denne saken, og som gjelder like fullt her: et brukernavn er ikke et bevis. Det er et navnevalg. Det kan være tilfeldig, det kan være en spøk, og det kan være valgt nettopp for å lede tanken i en retning. Jeg vet ikke hvem LeLouvre er, og kommer ikke til å gjette offentlig på det.
Fotballsetningen sto i 21 dager. Den sto gjennom hele valgkampinnspurten, gjennom valgdagen, og ni dager etter. Den ble fjernet 18. september 2019 av en konto som kaller seg Sogneogsongdalen, med forklaringen «Fjernet uriktigheter, samt økte sidens leksikonverdighet». Den kontoen har totalt to redigeringer på Wikipedia. Begge er på artikkelen om meg, begge samme dag.
Dagen etter, 19. september 2019, kom en tredje konto, Idawy, med sin ene og eneste redigering på hele Wikipedia. Den fjernet setningen om at jeg har stått frem som tidligere mobber, med forklaringen «Endret, da innholdet bar preg av politisk kritikk, ikke fakta».
Og her skal jeg være helt ærlig om hva tallene faktisk viser, for det er ikke så enkelt som det kan se ut: to av de tre kontoene gjorde endringer som var til min fordel. Sogneogsongdalen fjernet feilen om fotballen og skrev at jeg hadde «markert seg som en nasjonal stemme». Idawy tok bort mobber-setningen. Bare den første, LeLouvre, skrev inn både faktafeilen og den negative vinklingen.
| Konto | Første aktivitet | Redigeringer på artikkelen om meg | Redigeringer ellers på Wikipedia |
|---|---|---|---|
| LeLouvre | 28.08.2019 | 4 | 0 |
| Sogneogsongdalen | 18.09.2019 | 2 | 0 |
| Idawy | 19.09.2019 | 1 | 0 |
Tre kontoer, tatt i bruk i løpet av tre uker i valgkampen 2019, med sju redigeringer til sammen. Alle sju på artikkelen om meg. Ingen av dem har gjort noe annet på Wikipedia, verken før eller etter, og ingen av dem er brukt igjen på sju år.
Det er ikke én gruppe som drar i samme retning. Det er en artikkel som ble opprettet og deretter vasket av kontoer som ikke finnes noe annet sted på Wikipedia, midt i en valgkamp der jeg var omstridt. Det er det jeg synes er påfallende, ikke retningen på hver enkelt endring.
Jeg vet ikke hvem som står bak disse kontoene, og jeg påstår ingenting om det. Men mønsteret er det jeg viser deg.Historikken er offentlig, den ligger der for alle
Google henter ikke bare fram Wikipedia som øverste treff. Google løfter også informasjon rett fra Wikipedia inn i sin egen infoboks til høyre på skjermen. Journalister på deadline bruker den. De nye kunstig intelligens-tjenestene er trent på den. En feil på Wikipedia blir derfor ikke bare stående. Den forplanter seg.
Det gjør at én setning, skrevet av én anonym person på fem minutter, kan bli gjengitt som et faktum av statskanalen noen dager senere. Det er ikke NRKs feil alene. Det er slik dette systemet fungerer.
En Wikipedia-artikkel kan også ha flere formål enn opplysning. Den kan skrives til allmennytte, som de aller fleste artikler er. Den kan skrives for å profilere seg selv. Eller den kan skrives for å sette noen andre i et dårlig lys. For leseren ser de tre helt like ut. Forskjellen ligger i historikken.
Jeg kjente lite til Wikipedia i 2019. Det jeg registrerte, var at det ble skrevet mye negativt om meg der i den perioden. Det gjorde meg nysgjerrig på hvordan siden egentlig fungerer. Så jeg satte meg ned og leste regelverket.
Det er strengere enn folk tror. Her er det som står på Wikipedias egne retningslinjesider, ordrett. Jeg har ikke omskrevet noe.
«Det frarådes sterkt å redigere innenfor temaer hvor en har en interessekonflikt. Det kan gi ubehagelig offentlig omtale for den som er involvert og slike bidrag forstyrrer prosjektet, noe som kan føre til advarsler og blokkering.»
«Folk har en tendens til selvforherligelse når de snakker om seg selv, og til å presentere meninger som fakta.»
«Hvis den eneste kilden til en bestemt opplysning om deg er deg selv, da kan ikke leserne verifisere den.»
Dette må oppgis åpent, på egen brukerside, på artikkelens diskusjonsside eller i redigeringsforklaringen.
Med andre ord: du bør ikke skrive om deg selv, ikke om dine egne forretninger, og ikke få ansatte, familie eller venner til å gjøre det for deg. Blir du betalt for å redigere, må du si det høyt. Og bruker du deg selv som kilde, kan ikke leseren etterprøve noe.
Enformålskontoen
Så er det begrepet jeg har brukt mye i denne saken. Her skal jeg være helt presis, for jeg vil ikke tillegge Wikipedia noe de ikke har skrevet: norsk Wikipedia har ingen egen retningslinjeside om enformålskontoer. Begrepet kommer fra engelsk Wikipedia, som kaller det «single-purpose account». Der står det ordrett:
Og fra Wikipedias eget voldgiftsutvalg: enformålskontoer «are expected to contribute neutrally instead of following their own agenda and, in particular, should take care to avoid creating the impression that their focus on one topic is non-neutral».
På norsk: en konto som nesten bare redigerer på ett smalt område, én person eller ett selskap. Det er ikke forbudt. Mange slike kontoer er velmenende folk med en smal interesse. Men mønsteret skiller seg klart fra vanlige bidragsytere, som redigerer hundrevis av artikler om alt fra fugler til jernbanestrekninger. Og som engelsk Wikipedia skriver selv: en betydelig andel av dem viser seg å redigere for promotering eller for å fremme sitt eget syn.
Dette er den delen jeg tror flest ikke er klar over.
Velger du å redigere Wikipedia uten å logge inn, blir IP-adressen din stående synlig i historikken. Ikke skjult for administratorer, men synlig for hele verden, for alltid. Enhver kan slå den opp i de åpne europeiske IP-registrene og se hvilket nettverk den tilhører. Et privat bredbånd eller et mobilabonnement sier lite, for slike adresser flyttes rundt mellom kunder. Et bedriftsnett eller et universitetsnett sier mer, for de tilhører én virksomhet.
Er du innlogget, blir IP-adressen din også lagret, men den er ikke offentlig. Da er det bare noen få med et eget verktøy som kan se den. Wikipedias egen side om dette sier:
Slike logger oppbevares en begrenset tid, normalt noen måneder, og deretter er de borte. Selve redigeringene er derimot lagret for evigheten. I helt særskilte tilfeller kan en administrator skjule én enkelt revisjon, men det er unntaket. Hver setning, hvert tidspunkt ned til sekundet, hver redigeringsforklaring, hvilken konto, og for de anonyme også hvilken IP-adresse. Det er ikke Wikipedia som er hemmelighetsfull. Det er vi som ikke leser.
Skriver du noe om noen på Wikipedia i dag, ligger det der om tjue år. Med klokkeslett.Det er verdt å tenke på før man trykker lagre
Da jeg begynte å lese historikken på artikkelen om meg, fant jeg noe jeg ikke var forberedt på. Flere av de anonyme redigeringene kommer ikke fra vanlige hjemmenett eller mobilnett. De kommer rett fra OsloMet, Storbyuniversitetet i Oslo.
Tre IP-adresser i samme adresseblokk, brukt mellom 12. og 20. oktober 2021. To av dem redigerte selve artikkelen, den tredje skrev bare på diskusjonssiden. Slår du dem opp i det europeiske IP-registeret RIPE, står eieren oppført som «OsloMet, Storbyuniversitetet». Det er ikke en tolkning. Det er hva registeret svarer.
Og det de gjorde, er verdt å følge steg for steg, for det er en kjede.
Det begynner 12. oktober 2021 klokken 13:40. Fra OsloMets nett, uten noen redigeringsforklaring, legges denne setningen inn i artikkelen om meg:
Lagt inn 12. oktober 2021. Kilden som ble oppgitt var en artikkel i Fædrelandsvennen med tittelen «Skriver bok om Sørlandsnyhetene: Brandsdal har et stort ansvar».
Kilden var altså en avisartikkel om at noen skriver en bok. To dager senere, 14. oktober, fjernet Wikipedia-brukeren Markuswestermoen hele påstanden med denne begrunnelsen. Han er en erfaren bidragsyter med over 3 000 redigeringer bak seg, og jeg har hatt noen få telefonsamtaler med ham. Det gjør jeg rede for rett etter dette, for det hører med:
Redigeringsforklaring, 14. oktober 2021
Han ba altså om to ting: at kilden måtte holde, og at boken burde oppgis dersom det var den som var kilden. Samtidig advarte han mot å bruke politiske motstandere som kilde. Før jeg viser hva som skjedde dagen etter, må jeg opplyse om noe.
Siden jeg bruker ham som kilde, skal jeg opplyse om dette: jeg har hatt noen få telefonsamtaler med Markuswestermoen. Jeg gjenkjente brukernavnet, trodde det tilhørte en Markus Westermoen som går i samme kirke som meg i Kristiansand, og ringte for å høre om det stemte. Det gjorde det.
Jeg ringte fordi det sto at jeg var «abortmotstander». Det jeg har skrevet om er fosterreduksjon, altså tvillingabort, og det er ikke det samme. Jeg visste ikke hvordan man retter slikt selv, så jeg spurte om han kunne se på det. Han var opptatt av å gjøre det som var riktig, og han endret det fordi han selv mente det var korrekt, med henvisning til at jeg har skrevet om saken hos NRK.
Vi er ikke i familie, ikke venner, og ikke i noe nettverk sammen. Jeg har møtt ham kanskje én eller to ganger i hele mitt liv, og vi omgås ikke. Av hans 3 315 redigeringer på Wikipedia ligger 14 på artikkelen om meg.
Jeg tar det med av én grunn til. Jeg startet også med en antakelse: jeg så et brukernavn, og trodde jeg visste hvem det var. En slik antakelse er ingenting verdt. Jeg fikk vite det på den eneste måten som finnes, nemlig å ringe og spørre. Derfor navngir jeg ingen av de andre kontoene i denne saken. Der har jeg ikke ringt, og da vet jeg det ikke.
Tilbake til 15. oktober 2021. Dagen etter innvendingen hans skjedde dette, fra OsloMets nett:
15. oktober 2021, kl. 15:42, fra OsloMetInnvendingen blir reversert. Setningen om at «både Brandsdal og Sørlandsnyhetene har fått mye kritikk for å spre desinformasjon, personangrep og for å polarisere den politiske debatten i Kristiansand» settes tilbake. Forklaringen lyder: «Påstanden er at Brandsdal og Sørlandsnyhetene har fått mye kritikk for å spre desinformasjon. Det er et faktum uavhengig av om det er hold i kritikken eller ikke.»
15. oktober 2021, kl. 15:49, fra OsloMetKilden byttes til boken. Forklaring: «Endret kilden direkte til boken, med henvisning til sider der akademikere fremmer kritikken og lagt til en ekstra kilde, sidens første redaktør.» Referansen som legges inn er: «Langeland, Eirik Dåstøl; Lesamana, Melissa (2021) Et valg til salgs ISBN 978-82-93895 s 204-213».
15. oktober 2021, kl. 15:51, fra OsloMet«Rettet ISBN-nr». Nummeret gjøres komplett: 978-82-93895-02-2.
15. oktober 2021, kl. 16:34, fra OsloMet«Tar ut Brandsdals navn». Setningen endres fra «både Brandsdal og Sørlandsnyhetene» til bare «Sørlandsnyhetene».
18. oktober 2021, fra OsloMetOverskriften «Engasjement» endres til «Engasjement og kontrovers». Forklaring: «Mye av Brandsdals engasjement er svært kontroversielt i Kristiansand, og det blir derfor bedre balansert om ordet føyes til.»
Legg merke til hva som skjedde her. Markuswestermoen ba om at boken måtte oppgis hvis det var den som var kilden, og advarte samtidig mot å bruke politiske motstandere. Det som skjedde, var at boken ble oppgitt. Advarselen ble ikke fulgt.
Boken Et valg til salgs er skrevet av Eirik Dåstøl Langeland og Melissa Lesamana. Langeland er forfatter og en av mine mest vedvarende kritikere. Lesamana er medlem av den lukkede aksjonsgruppen jeg dokumenterte i del 2 og del 3 av denne serien.
Så en kilde skrevet av to av mine kritikere ble lagt inn som dokumentasjon for at jeg sprer desinformasjon. Innlagt fra universitetsnettet til OsloMet, dagen etter at en annen bidragsyter hadde advart mot nettopp å bruke politiske motstandere som kilde. Kilden ligger der fortsatt i dag, fem år senere.
Diskusjonen som fulgte, og som ingen har fortalt om
Her er det jeg ikke visste da jeg begynte på denne saken, og som gjør bildet både mer nyansert og mer troverdig: dette ble diskutert åpent, i sanntid, på artikkelens diskusjonsside. Wikipedia har en slik side for hver artikkel, og de færreste av oss leser dem.
Samme dag som kilden ble byttet, 15. oktober 2021 klokken 16:29, skrev Markuswestermoen dette:
Sju minutter senere svarte OsloMet-adressen. Den forklarte hvorfor kritikken hørte med i et avsnitt om Sørlandsnyhetene, og la til: «Samtidig kan jeg være enig i at denne kritikken har gått på Sørlandsnyhetene først og fremst, så tok derfor ut Brandsdals navn fra setningen.»
Fem dager senere, 20. oktober, skrev Markuswestermoen dette. Legg merke til parentesen:
Så OsloMet-koblingen er ikke noe jeg har gravd fram i 2026. Den ble påpekt offentlig, i sanntid, av en annen bruker i oktober 2021. Og personen bak adressen svarte, uten å avvise det, med dette:
«Jeg hadde ikke tenkt å bli en Wikipedia-bruker egentlig, men da jeg kom over denne siden, og særlig avsnittet som handlet om Sørlandsnyhetene, så syns jeg den var generelt ubalansert og skjevt fremstilt og virket å være farget i Brandsdals favør.»Fra OsloMets nett, på diskusjonssiden 20. oktober 2021
Det er faktisk et ryddig svar. Vedkommende mente artikkelen var for gunstig for meg, gjorde noe med det, ble imøtegått, og strøk deretter navnet mitt fra den skarpeste setningen. Det er slik Wikipedia er ment å fungere. Diskusjonen endte med at OsloMet-adressen skrev: «Nå er det balansert, og det er slik Wikipedia bør være.»
Jeg tar det med fordi jeg ikke vil at denne saken skal fortelle en halv historie. Men to ting står fortsatt igjen. Det første er kilden: boken skrevet av to av mine kritikere ble lagt inn som dokumentasjon for at jeg sprer desinformasjon, dagen etter at noen hadde advart mot nettopp å bruke politiske motstandere som kilde. Den kilden står der fremdeles, fem år senere. Det andre er at redigeringene kom fra et universitetsnett, uten navn, mens diskusjonen handlet om at anonyme påstander var problemet.
Og det var flere som holdt på
Artikkelen om meg var ikke bare arena for OsloMet-redigeringene. Sommeren og høsten 2021 kom det seks redigeringer fra tre andre anonyme adresser, pluss to innlegg på diskusjonssiden, som alle arbeidet i samme retning. De ville bort fra måten Partilovnemndas frifinnelse sto skrevet, og de ville inn med at budet mitt på silotomta hadde et skjult motiv.
3. juli 2021«Misvisende konklusjon, gitt begrunnelse fra partilovnemnda.» Og rett etter: «Dette avsnittet inneholder enkelte feil og et tvilsomt juridisk grunnlag.»
6. juli 2021«Jeg mener fortsatt avsnittet er misvisende, men har denne gangen lagt til informasjon fra samme kilder som gir et mer helhetlig bilde av nemndens synspunkt.»
15. november 2021«Det er vesentlig at det kommer frem at budet på Kunstsiloen var som følge av et vikarierende motiv, og det ble eksplisitt uttrykket at Brandsdal skulle videreselge til eiendomsutviklere.»
Alle tre adressene ligger i samme adresseblokk, 89.8, som i IP-registeret står registrert på Tele1, i dag Telia Norge. Det er et mobilnett. Og her må jeg si klart fra hva det ikke betyr: mobiladresser flyttes rundt mellom kunder hele tiden, og de sier ingenting om hvem som holder telefonen. Stedsangivelsen registrene oppgir for slike adresser er også upålitelig, og for disse adressene spriker den mellom Oslo og Innlandet.
Én observasjon står likevel: redigeringen fra 2024, der avsenderen skriver at vedkommende er medforfatter av boken, kom fra samme adresseblokk hos samme leverandør. Det er ikke bevis for at det er samme person. En leverandør har hundretusener av kunder. Men det er verdt å nevne, siden jeg legger fram alt annet.
- En IP-adresse viser nettverket en redigering kom fra, ikke personen bak tastaturet.
- OsloMet er en stor arbeidsplass med tusenvis av ansatte og studenter, og nettet er åpent for mange.
- Eirik Dåstøl Langeland arbeidet ved OsloMet i denne perioden, ifølge offentlig tilgjengelig informasjon. Det betyr ikke at det er han som gjorde disse anonyme redigeringene.
- Jeg spurte ham direkte om han står bak de anonyme bidragene. Han har nå svart, og svaret står nederst i denne seksjonen.
Så kommer det som gjør at jeg ikke trenger å spekulere i det hele tatt.
I mars og april 2024 kom det to nye anonyme redigeringer på artikkelen om meg. Begge handlet om samme bokkilde. Og i redigeringsforklaringen presenterer avsenderen seg selv:
«Som medforfatter av boka ønsker jeg ikke at den skal brukes som kilde til denne artikkelen. Den andre kilden er dekkende for samme setning.»
Redigeringen ble reversert etter 44 minutter av Wikipedia-brukeren Orland, med denne begrunnelsen: «en forfatter eller medforfatter av en bok har selvfølgelig ingen rett til å styre hvordan boka blir brukt etter at den er utgitt».
Tre dager senere kom neste forsøk, denne gangen fra et akademisk nettverk. IP-registeret oppgir eieren som Uninett, det norske forskningsnettet, med beskrivelsen «Academic and research institutions». Forklaringen er signert:
«Som medforfatter av boken ønsker jeg at en annen kilde skal brukes til denne påstanden i denne artikkelen. Jeg la derfor inn en kilde/artikkel som sier det samme. Eirik DL»
Det er ikke jeg som har koblet noe her. Det er redigereren selv som skriver at vedkommende er medforfatter av boken, og som signerer med initialene sine, i Wikipedias offentlige logg. Også denne redigeringen ble reversert av andre brukere. Boken står fortsatt som kilde.
Dette skal frem: i 2024 forsøkte medforfatteren å få boken fjernet som kilde på artikkelen om meg, med begrunnelsen at en annen kilde dekket samme setning. Det var Wikipedias andre brukere som satte den tilbake, ikke han. Det er verdt å ha med når man leser resten.
Da sto jeg igjen med ett spørsmål: hvis en medforfatter av boken i 2024 mente at boken ikke burde brukes som kilde på min side, hvem var det da som i 2021 la den inn som kilde, fra universitetsnettet til OsloMet?
Det spørsmålet er nå besvart, av den eneste som kunne besvare det.
Jeg sendte Eirik Dåstøl Langeland en melding og spurte rett ut om det var han som hadde skrevet på Wikipedia-siden om meg. Han svarte, og han svarte ærlig. Dette er hans egne ord, gjengitt slik han skrev dem 10. september 2026:
«Hei! Kommer litt an på hva du mener.
Jeg endret/tilføyde litt rundt det som stod om Sørlandsnyhetene på Einar øgrey Brandsdal i sin tid. Fordi jeg ikke syns avsnittet var godt nok balansert mot at siden også har fått en del kritikk. Så kom jeg til skade for å skrive noe sånn som «Brandsdal og Sørlandsnyhetene har fått en del kritikk for…». Jeg slettet «Brandsdal» for jeg måtte medgi at nevnte kritikken var rettet mot SN, ikke deg personlig.
Jeg husker ikke i detalj endringene lenger (er jo 3-4 år siden), men tror det var snakk om et par setninger jeg skrev/endret totalt.
Om spørsmålet ditt derimot er om jeg har skrevet mer eller mindre hele siden eller store deler av den så er svaret nei»
Så spurte jeg om han også hadde brukt boken sin som kilde, siden det bidraget kom fra OsloMet med henvisning til Et valg til salgs. Svaret kom åtte minutter senere:
«Ja. Men jeg prøvde å fjerne det igjen. Men det ble tilbakestilt av en moderator. Jeg så det var uheldig å lenke til egen bok.»Eirik Dåstøl Langeland, 10. september 2026 kl. 16:29
Der falt alt på plass. Det jeg hadde lest ut av historikken, uten å kunne slå fast hvem som sto bak noe, bekreftet han selv i løpet av en halvtime:
Det han bekrefter
- Han står bak endringene rundt Sørlandsnyhetene-avsnittet på artikkelen om meg.
- Han skrev formuleringen «Brandsdal og Sørlandsnyhetene har fått en del kritikk», og han strøk «Brandsdal» selv, fordi han måtte medgi at kritikken gjaldt gruppen og ikke meg personlig. Det er redigeringen historikken viser 15. oktober 2021 kl. 16:34, med forklaringen «Tar ut Brandsdals navn».
- Han la inn sin egen bok som kilde.
- Han forsøkte senere å fjerne den igjen, og ble tilbakestilt. Det er redigeringene fra mars og april 2024, der avsenderen skrev «Som medforfatter av boka ønsker jeg ikke at den skal brukes som kilde».
- Han sier selv at han så at det var uheldig å lenke til egen bok.
Det han avviser
- At han har skrevet hele siden eller store deler av den. Han anslår «et par setninger» i alt, og sier han ikke husker detaljene etter tre til fire år.
Da jeg takket for svaret, la han til dette:
«Jeg kan stå for de endringene. Men jeg hadde ikke giddet å gjøre det i dag. Jeg er helt ferdig med alt dette nå.»
Jeg spurte ham også om han hadde skrevet artikkelen om seg selv. Svaret var nei, og forklaringen hans stemmer med det historikken viser:
«Nei. Tror den er basert på at jeg stod på fjerdeplass på Aps stortingsliste i sin tid. Noen la inn alle «topper» fra alle partiene.»
Og om siden sin: «ganske spartansk. Greit nok det. Ingen interesse av å endre den.»
Jeg synes det står til hans ære at han svarte som han gjorde. Han kunne latt spørsmålet ligge, slik andre har gjort. I stedet svarte han innen 20 minutter, bekreftet det han hadde gjort, og la til at han selv hadde forsøkt å rette opp det han mente var uheldig.
Og jeg vil legge til én ting til, siden det hører med i en sak som handler om hvem som skriver Wikipedia-sider: artikkelen om ham selv viser ingenting. Den er skrevet av vanlige bidragsytere med titusener av redigeringer bak seg. Ingen enformålskontoer, ingen klynge, ingenting å bemerke. Det sa jeg også til ham.
Det som fortsatt står ubesvart, er hvem som gjorde de øvrige redigeringene fra OsloMets nett de dagene, og hvem som skrev de seks anonyme redigeringene sommeren og høsten 2021. Han anslår et par setninger, historikken viser flere. Det kan skyldes at han ikke husker, eller at andre også har vært inne. Det vet jeg ikke, og jeg gjetter ikke.
Da jeg først hadde lært å lese historikken, gjorde jeg det som var naturlig. Jeg leste historikken på artiklene om dem som har kritisert meg mest.
Det er her det blir interessant. For flere av dem har sine egne Wikipedia-artikler, og disse artiklene er i uvanlig stor grad skrevet av kontoer som nesten ikke har rørt noe annet på Wikipedia.
Tallene under er hentet direkte fra Wikipedias API 10. september 2026. Kolonnen «på denne siden» er hvor mange redigeringer kontoen har gjort på artikkelen. «Totalt» er hvor mange redigeringer kontoen har gjort på hele Wikipedia, alle artikler medregnet.
Filmskaper fra Kristiansand, og produsenten bak dokumentarfilmen «Mørke Skyer», som VG skal vise. Filmen handler om kunstsilo-saken og Sørlandsnyhetene, og jeg har en sentral rolle i den. Han har tidligere laget dokumentarfilmer vist på NRK. «Mørke Skyer» har fått pengestøtte fra stiftelsen Cultiva.
Artikkelen ble opprettet 23. august 2013 av en konto som i dag heter Grimsbekken. Kontoen het ikke det den gangen. Tre måneder senere, 13. november 2013, skrev den samme kontoen dette på Wikipedias side for navnebytter:
«Grunn: Ønsker et brukernavn fremfor mitt fulle, reelle navn.»
Wikipedia: Endring av brukernavn, ønskede endringer, 13. november 2013. Signert Gerotti.
Kontoen som opprettet artikkelen om Kristian Landmark het altså Kristian Landmark, og ba senere om å få bytte til et pseudonym med begrunnelsen at det var vedkommendes fulle, reelle navn. Søknaden er signert Gerotti, som er navnet på en annen konto, en som redigerte samme artikkel sju ganger en uke etter at den ble opprettet. Hvorfor søknaden er signert med et annet kontonavn enn det kontoen som skrev den hadde, vet jeg ikke.
| Konto | På denne siden | Totalt | Andel av kontoens aktivitet | Aktiv |
|---|---|---|---|---|
| Norskfilmwiki | 44 | 49 | 90 % | 2019 til 2026 |
| Grimsbekken (het Kristian Landmark) | 25 | 54 | 46 % | 2013 til 2015 |
| Gerotti | 7 | 9 | 78 % | én dag i 2013 |
| Syvertsenmartin | 5 | 7 | 71 % | to dager i 2026 |
| Krskultur12 | 3 | 3 | 100 % | fire dager i 2018 |
| Krs Kultur | 2 | 2 | 100 % | én dag i 2016 |
| Filmwiki1 | 1 | 1 | 100 % | én dag |
Artikkelen har 136 redigeringer i alt. Kontoene i tabellen over står for 87 av dem. Til sammen har de sju kontoene 125 redigeringer på hele Wikipedia, og 87 av dem er på denne ene artikkelen. Kontoen Norskfilmwiki har gjort 49 redigeringer siden 2019. Førtifire av dem er på artikkelen om Kristian Landmark.
Innholdet er det man kan forvente: filmografi, priser, familiebakgrunn, nye prosjekter etter hvert som de kommer. Ikke noe negativt om noen. Det ser ut som en side som blir holdt oppdatert. Her er et typisk tillegg fra Norskfilmwiki, lagt inn 28. november 2019:
Journalist og redaktør i 25 år, sjefredaktør i Fædrelandsvennen fra 2008 til 2010, tidligere nyhetsredaktør i VG og første direktør for E24. I dag rådgiver og partner i kommunikasjonsbyrået First House, og en av mine kritikere. Han selger også foredrag om mediehåndtering og krisekommunikasjon, og det er der det neste funnet ligger.
Denne er den enkleste av alle. Artikkelen om Hans-Christian Vadseth ble opprettet 21. desember 2008 av en konto som heter Hans.vadseth. Den kontoen har fire redigeringer på hele Wikipedia. Alle fire er på artikkelen om Hans-Christian Vadseth.
Den første versjonen er en detaljert karrieregjennomgang med årstall for hver stilling, av typen bare den omtalte selv eller noen tett på vedkommende ville ha for hånden. Slik lyder den:
Artikkelens første versjon, lagt inn av kontoen Hans.vadseth 21. desember 2008
I tillegg finnes kontoen Vadseth, med seks redigeringer i alt: fire på artikkelen om Hans-Christian Vadseth og to på artikkelen om First House, kommunikasjonsbyrået der han ble partner. Redigeringen i 2010 la inn at «Vadseth er seniorrådgiver og partner i kommunikasjonsselskapet First House i Oslo», sammen med en beskrivelse av hvorfor han sluttet i Fædrelandsvennen «på dagen».
| Konto | Redigeringer | Hvor |
|---|---|---|
| Hans.vadseth | 4 | Alle på artikkelen om Hans-Christian Vadseth. Opprettet artikkelen. |
| Vadseth | 6 | 4 på artikkelen om Hans-Christian Vadseth, 2 på First House |
| Factsandinformation | 16 | 10 på First House, 4 på egen brukerside, 2 andre |
Kontoen Factsandinformation er ikke knyttet til noe navn, men er verdt å nevne: den har gjort 16 redigeringer på Wikipedia, og ti av dem er på artikkelen om First House, blant annet om partnerstruktur, antall ansatte og hvem som er daglig leder. Brukernavnet betyr «fakta og informasjon».
Og så til anbefalingene hans
Dette funnet handler ikke om Wikipedia, men om det samme grunnleggende spørsmålet: hva skjer når anbefalinger kommer i klumper?
Hans-Christian Vadseth står oppført som foredragsholder på talerlisten.no, med prisantydning fra 30 000 kroner. Profilen har ti vurderinger. Jeg leste datoene.
Navnene står åpent på profilen. De ti som har skrevet vurdering om Hans-Christian Vadseth er Marianne Tronstad (TSR Kristiansand), Natasha Pedersen (Foreningen for barnepalliasjon), S. Petter Lyngstadaas (Universitetet i Oslo), Svein Inge Olsen (Protestfestivalen), Tore M. Hoem (FNs internasjonale eldredag i Søgne), Kjell Kvarekvål (JM Norge), Karita Bekkemellem (Legemiddelindustrien), Pål Rydstrøm (Pfizer), Liz Ovesen (Parat Media) og Kim Øvland (Kristiansand kommune).
Alle ti vurderingene kom mellom 16. oktober og 8. desember 2016. Ingen før. Ingen etter. Og åtte av de ti kom i løpet av ti dager, mellom 16. og 25. oktober. Her er hele listen i den rekkefølgen de kom:
| Dato | Navn | Virksomhet | Score |
|---|---|---|---|
| 16. oktober 2016 | Marianne Tronstad | TSR Kristiansand AS | 5 |
| 16. oktober 2016 | Natasha Pedersen | Foreningen for barnepalliasjon | 4 |
| 17. oktober 2016 | S. Petter Lyngstadaas | Universitetet i Oslo | 5 |
| 17. oktober 2016 | Svein Inge Olsen | Protestfestivalen | 4 |
| 17. oktober 2016 | Tore M. Hoem | FNs internasjonale eldredag, Søgne | 5 |
| 23. oktober 2016 | Kjell Kvarekvål | JM Norge | 4 |
| 24. oktober 2016 | Karita Bekkemellem | Legemiddelindustrien (LMI) | 5 |
| 25. oktober 2016 | Pål Rydstrøm | Pfizer AS | 5 |
| 10. november 2016 | Liz Ovesen | Parat Media | 5 |
| 8. desember 2016 | Kim Øvland | Kristiansand kommune | 5 |
Åtte anbefalinger på ti dager, og så stillhet i ti år. Profilen hans ble publisert 1. oktober 2016, altså to uker før den første vurderingen kom, så noe av forklaringen er åpenbar: profilen var ny. Men jeg ville vite hvordan de kom inn, og da er det bare én måte å finne ut av det på. Jeg måtte spørre en av dem som skrev.
I dag, 10. september 2026 klokken 09:41, ringte jeg en av de ti som har skrevet en vurdering. Jeg fortalte at jeg jobbet med en artikkel om Wikipedia, og at jeg også kom til å ta med vurderingene på talerlisten.no. Jeg nevnte at jeg så at vedkommende hadde skrevet en vurdering om Hans-Christian Vadseth.
«Ja, det er lenge siden», svarte personen. Så leste jeg opp vurderingen som står der. Og da kom dette, uten at jeg hadde spurt om det:
«Det var Vadseth selv som ba meg gjøre dette.»En av de ti anmelderne, i telefonsamtale 10. september 2026
Samtalen varte til 09:48. Jeg spurte om jeg kunne skrive dette, og fikk ja. Vedkommende ønsker ikke å bli navngitt, og det respekterer jeg. Derfor står svaret her uten navn, og jeg kommer ikke til å oppgi hvem det er.
Én av de ti sier altså selv at anbefalingen kom fordi han ble bedt om det. Om det gjelder de øvrige ni, vet jeg ikke.
- Å be noen om en anbefaling er ikke forbudt, og svært mange gjør det når de lager en ny profil. Det er ikke et lovbrudd og ikke et regelbrudd.
- Jeg påstår ikke at innholdet i vurderingene er uriktig. De som skrev, skrev om oppdrag de faktisk hadde vært på, og de skrev godt om ham.
- Jeg vet ikke om de øvrige ni ble spurt. Jeg har snakket med én av dem.
- Jeg har ikke kontaktet Hans-Christian Vadseth om dette. Vil han svare, legger jeg svaret inn her i sin helhet, uforkortet.
Det er også verdt å ta med hva talerlisten.no i dag krever at hver anmelder bekrefter før vurderingen sendes inn:
talerlisten.no, avkrysning ved innsending av vurdering
Ordlyden forbyr betaling og nære relasjoner. Den sier ingenting om å bli bedt om å skrive. Så det er ikke noe regelbrudd her. Men det forklarer klumpen, og det gjør at ti vurderinger fra én oktober i 2016 ikke er ti spontane tilbakemeldinger.
Gründer, eier og styreleder i klesprodusenten Stormberg i Kristiansand, og en profilert samfunnsdebattant. Han vurderte i oktober 2019 å gå til massesøksmål mot Sørlandsnyhetene, men gjorde det ikke. Han står også på medlemslisten til den lukkede aksjonsgruppen jeg dokumenterte i del 2 og del 3 av denne serien.
Her er mønsteret et annet, og for meg det mest oppsiktsvekkende. Artikkelen er ikke skrevet av én konto, men av en hel rekke kontoer med brukernavn som ser ut som personnavn, og som nesten utelukkende har redigert to artikler: den om Steinar J. Olsen, og den om selskapet Stormberg. Kontoen Toldnaes har åtte redigeringer utenfor de to, men også de ligger i et lite knippe sider knyttet til samme by og samme lokalpolitikk.
| Konto | Steinar J. Olsen | Stormberg | Alt annet |
|---|---|---|---|
| Ida.k.moe | 8 | 4 | 0 |
| Marthemi152 | 6 | 0 | 0 |
| Lineskaane | 4 | 4 | 0 |
| Toldnaes | 2 | 5 | 8 |
| Hegnil80 | 1 | 0 | 0 |
Innholdet er gjennomgående positivt profilerende. Dette la kontoen Lineskaane inn 4. mars 2014, som ett av sine fire bidrag på artikkelen:
Samme dag la den samme kontoen inn dette på artikkelen om selskapet:
Kontoen Marthemi152 la inn at Olsen gikk «Tanketur» med gjester som statsministeren og en sexolog. Kontoen Ida.k.moe la i september 2020 inn at «Steinar J. Olsen valgt inn i Høyres sentralstyre, etter en enstemmig innstilling fra valgkomiteen», og skrev i redigeringsforklaringen sin, i første person: «Jeg har lagt til informasjon om nyere verv; klimaråd og etikkinformasjonsutvalget».
Brukernavnene ligner personnavn. Om det står ansatte, tidligere ansatte, venner eller helt andre bak, vet jeg ikke, og jeg kommer ikke til å gjette på det. Men mønsteret, der en gründer og selskapet hans blir vedlikeholdt av en rekke kontoer som ikke gjør noe annet på Wikipedia, er nøyaktig det Wikipedias retningslinje om interessekonflikt advarer mot.
Da jeg først hadde funnet mønsteret på artikkelen om Steinar J. Olsen, gikk jeg videre til artikkelen om selskapet hans. Den er større: 190 redigeringer fra 56 bidragsytere siden 2008.
Og der ligger det som er det klareste enkeltfunnet i hele denne gjennomgangen.
Fire av de anonyme redigeringene på artikkelen om Stormberg kommer fra IP-adressen 212.33.147.58. Slår du den opp i det europeiske IP-registeret RIPE, står den registrert på «Leketoy Stormberg Inter AS», med nettverksnavnet NO-XFIBER-CUST-STORMBERG. Det er selskapets eget bedriftsnett.
11. august 2020, fra selskapets nett«Oppdatert priser og tall». Omsetningstallet i artikkelen endres fra 369,5 millioner i 2017 til 328 millioner i 2019.
26. februar 2021, fra selskapets nett«Oppdatert om pris». Setningen om at «folket kåret Stormberg til den fremste på sosiale innovasjoner» utvides fra 2020 til «2020 og 2021».
16. mai 2023, fra selskapets nett«Added a year to the Sustainable Brand Index». Et nytt år legges til rekken av år der selskapet er kåret til Norges mest bærekraftige virksomhet.
18. april 2024, fra selskapets nettEndring i infoboksen, uten forklaring.
Dette er altså ikke en anonym leser som retter en skrivefeil. Det er redigeringer fra selskapets eget nettverk, på selskapets egen artikkel, som legger til priser og kåringer. Wikipedias retningslinje om interessekonflikt nevner dette eksplisitt, med ordene «forretningsmessige» og «ansatte».
I tillegg kommer kontoene. På artikkelen om Stormberg finner jeg dette:
| Konto | Stormberg | Steinar J. Olsen | Alt annet | Aktiv |
|---|---|---|---|---|
| Hegnil | 26 | 0 | 2 | 2009 til 2010 |
| Stormberg09 | 11 | 0 | 0 | 2009 til 2014 |
| SveinSTB | 7 | 1 | 0 | 2025 |
| Lineskaane | 4 | 4 | 0 | én dag i 2014 |
| Boatsman80 | 3 | 0 | 0 | én dag i 2009 |
| CarolineHansenSTB | 2 | 1 | 0 | én dag i 2022 |
| Anders-stb | 1 | 0 | 0 | én dag i 2026 |
| Ida.k.moe | 4 | 8 | 0 | 2018 til 2021 |
| Toldnaes | 5 | 2 | 8 | 2013 til 2018 |
Kontoen Stormberg09 har elleve redigeringer på Wikipedia. Alle elleve er på artikkelen om Stormberg. Brukernavnet er selskapets navn.
Tre av kontoene har samme bokstavkombinasjon i navnet: SveinSTB, CarolineHansenSTB og Anders-stb. To av dem har også redigert artikkelen om Steinar J. Olsen. Hva bokstavene står for, vet jeg ikke, og jeg gjetter ikke.
Én kobling er likevel verdt å nevne, fordi den knytter to av funnene sammen. Kontoen SveinSTB er den samme kontoen som lastet opp portrettet av Steinar J. Olsen til Wikimedia Commons 25. juni 2025, der opphavspersonen er oppgitt som Steinar J. Olsen og kilden er oppgitt som «Arbeidsgiver».
Og et negativt funn, som også hører med
Jeg sjekket alle de 13 anonyme IP-adressene som har redigert artikkelen om Stormberg, og slo opp hva de ellers har gjort på Wikipedia. Svaret er verdt å si tydelig:
Det er slik det skal stå. Jeg leter ikke etter en sammensvergelse mot meg i disse tallene. Det jeg viser, er hvordan sider om folk og selskaper blir til.
Billedkunstner i Kristiansand, og varamedlem i styret i Cultiva, stiftelsen som forvalter kommunens energipenger og har finansiert filmen. Vervet står i Brønnøysundregistrene. Hun står også på medlemslisten til den lukkede aksjonsgruppen.
Artikkelen om Cecilie Nissen ble opprettet 21. januar 2007 fra en anonym IP-adresse i Asker. Den ble altså ikke opprettet av noen konto med hennes navn.
Men det finnes en konto som heter Cecilie nissen, registrert i 2010. Den har ni redigeringer i alt: fem på artikkelen om Cecilie Nissen, alle 13. februar 2011, og fire på artikkelen om Kristiansand. Redigeringene skrev om innledningen og la til «skribent, og kulturpolitiker (V)», flyttet bostedet fra Oslo til Kristiansand og la inn utstillinger og stipendier.
Dagen etter, 14. februar 2011, kom det ni redigeringer på samme artikkel fra en anonym IP-adresse i Kristiansand. Det er den mest aktive enkeltbidragsyteren på hele artikkelen.
Så her er det en konto med navnet til artikkelens omtalte person, som skriver om innledningen om henne, og en anonym adresse i hjembyen hennes som fortsetter dagen etter. Verktøyet gir denne siden samme varsel som de fire andre, men i antall er dette det minste av de fem funnene, og det sier jeg rett ut. Kontoen har ni redigeringer, ikke femti, og siden ble opprettet av noen andre. Jeg tar det med fordi det hører til bildet.
En av Norges mektigste medieledere. Styreleder i Schibsted Media, selskapet som eier VG, kanalen som skal vise filmen jeg er en sentral del av. Styreleder i Cultiva, stiftelsen som har finansiert filmen. Daglig leder i Stiftelsen Tinius, som forvalter den største eierposten i Schibsted. Tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, og leder av regjeringens Ytringsfrihetskommisjon. Gift med Gunnar Stavrum, som ledet Nettavisen i 25 år og nå er sjefredaktør i Dagbladet. Begge styrevervene står i Brønnøysundregistrene.
Til slutt den som for meg er den mest påfallende. Rollene hennes står i boksen over. Her holder jeg meg til hva historikken på Wikipedia viser.
Artikkelen om Kjersti Løken Stavrum har 91 redigeringer fra 44 bidragsytere siden 2005. Fire av kontoene har navn som ligger tett på hennes eget:
| Konto | På denne siden | Totalt på Wikipedia | Hva den gjorde |
|---|---|---|---|
| Kjloke | 1 | 1 | Skrev innledningen 1. januar 2007: fødselsdato, stilling som featureredaktør i Aftenposten, tidligere sjefredaktør i KK, utdannet statsviter |
| Rekjloke | 1 | 1 | Skrev om innledningen 24. september 2008: la til utgaveansvarlig for A-magasinet, leder av Oslo redaktørforening, varamedlem i Stiftelsen Tinius, paneldeltaker i Studio 5 |
| LokenStavrum | 11 | 17 | Elleve redigeringer på artikkelen om Kjersti Løken Stavrum, to på Stiftelsen Tinius, tre på Offentlighetsprinsippet og én på artikkelen om kritikeren Begard Reza |
| Bokmål norsk | 1 | 1 | Skrev karriereavsnittet 26. september 2024 |
Tre av disse fire kontoene har altså gjort én eneste redigering på hele Wikipedia, og alle tre gjorde den på artikkelen om Kjersti Løken Stavrum. Den fjerde, LokenStavrum, har gjort 17 redigeringer siden 2013, og 11 av dem er på artikkelen om Kjersti Løken Stavrum. De øvrige seks er på Stiftelsen Tinius, som hun leder, på Offentlighetsprinsippet, og på artikkelen om en av hennes kritikere.
I tillegg kommer kontoen Marius.Bakke.Oslo, registrert 17. februar 2025. Den har ni redigeringer, alle gjort i løpet av to dager, og alle innenfor samme sfære: tre på artikkelen om Kjersti Løken Stavrum, tre på Stiftelsen Tinius, to på Blommenholm Industrier og én på Trond Berger. Den byttet blant annet portrettbildet hennes til et nyere, og la inn lenker til Stiftelsen Tinius og Schibsted Media.
Samme dager, 17. og 18. februar 2025, gjorde kontoen LokenStavrum sine siste redigeringer på artikkelen. Dette er blant det som ble lagt inn:
Lagt inn av kontoen LokenStavrum 17. februar 2025
Redigeringen på kritikerens side
Én av de 17 redigeringene til kontoen LokenStavrum er ikke på hennes egen side, og den er verdt et eget avsnitt.
Kjersti Løken Stavrum ledet regjeringens Ytringsfrihetskommisjon. Begard Reza trakk seg fra den samme kommisjonen i 2021, og var åpent kritisk til hvordan den ble drevet. Den 31. januar 2022 redigerte kontoen LokenStavrum artikkelen om Reza. Dette er endringen:
«Hun reagerte også på forekomsten av transfobisk og seksualisert humor under møtene …»
Etter
«Hun hevdet også at hun var utsatt for transfobisk og seksualisert humor under møtene …»
Redigeringsforklaringen lyder: «Rettet feil påstand (ikke at kommisjonen besto av, men at kommisjonen inviterte hatpredikanter osv.) Samt at hun hevdet at hun var utsatt for (ikke at hun var utsatt for)».
En beskrivelse av noe som skjedde, ble gjort om til noe hun hevder. Liten endring i ordvalg, stor endring i mening. Artikkelen om Reza har også tre engangskontoer, med to, to og én redigering hver, alle brukt bare der, høsten 2021 og våren 2022.
Og så kilden
Det siste funnet på denne siden er det som gjorde meg mest tankefull, fordi det handler om nøyaktig det Wikipedia advarer mot i sin egen retningslinje om selvbiografier.
Blant kildene i artikkelen står boken Uhørt! angsten for det frie ord, utgitt på Aschehoug i 2024. Forfatteren er Kjersti Løken Stavrum. Altså er artikkelens omtalte person også forfatter av en av kildene i artikkelen.
Kilden ble lagt inn 17. februar 2025 av kontoen LokenStavrum. Den står som referanse på denne setningen:
Setningen boken er kilde for, lagt inn i samme redigering
Wikipedias egen retningslinje sier det slik: «Hvis den eneste kilden til en bestemt opplysning om deg er deg selv, da kan ikke leserne verifisere den.»
Det finnes svært få artikler om personer i Norge som i så stor grad er skrevet av kontoer som ikke gjør noe annet.Det er ikke ulovlig. Men Wikipedia fraråder det sterkt
For at dette skal være til å stole på, må jeg vise hva jeg slo opp som ikke ga noe. Ellers er det bare å lete til man finner det man håper på.
Jeg har gått gjennom historikken på tolv sider til, knyttet til denne saken. To av dem, Stormberg og Begard Reza, står omtalt lenger opp. Tre av dem finnes ikke i det hele tatt. Her er de sju som står igjen, både treff og bom:
| Side | Redigeringer | Hva historikken viser |
|---|---|---|
| Kjetil Rolness | 114 | Kontoen 1herkules har 15 av sine 18 redigeringer her, alle i løpet av fem dager i 2018. To andre kontoer har henholdsvis tre og én redigering, alle på denne siden. Én av dem heter RolnessRolness. |
| Cultiva | 38 | Kontoen Hansck har 13 av sine 22 redigeringer her. De øvrige er nesten alle på Sørlandets Kompetansefond, den andre store stiftelsen i byen. Aktiv i fem måneder i 2011 og 2012. |
| Eirik Dåstøl Langeland | 35 | Ingenting. Skrevet av vanlige bidragsytere med titusener av redigeringer. Én engangskonto med én redigering i 2011. |
| Harald Furre | 49 | Ingenting. Ingen enformålskontoer. |
| Kunstsilo | 67 | Ingenting. De mest aktive har mellom 36 000 og 240 000 redigeringer hver. |
| Sørlandets kunstmuseum | 43 | Ingenting. Samme bilde. |
| Cornelius Jakhelln | 95 | En anonym IP gjorde 11 redigeringer på én dag i 2021, og to kontoer har alle sine redigeringer her. Ikke en klynge. Jeg slo opp siden fordi han er en av dem som har omtalt meg offentlig. |
Fire av de sju viser altså ingenting i det hele tatt. Den jeg hadde ventet mest av, siden om medforfatteren av boken som brukes som kilde om meg, er blant dem. Der er det ingenting å finne. Det er nettopp derfor de fem sidene lenger opp skiller seg ut. Det er ikke slik at alt ser mistenkelig ut når man begynner å grave.
De tre som ikke finnes, er Sørlandsnyhetene, Melissa Lesamana og Dan Korneli, regissøren av filmen. Jeg sjekket også slettelogger, for å være sikker på at de ikke har eksistert og blitt borte. De har aldri eksistert.
Denne saken hopper mellom sider og år, fordi funnene hører sammen tematisk. Her er alt i den rekkefølgen det faktisk skjedde, så du kan se hvordan det henger sammen.
1. januar 2007Kontoen Kjloke skriver innledningen i artikkelen om Kjersti Løken Stavrum. Det blir kontoens eneste redigering på Wikipedia.
21. januar 2007Artikkelen om Cecilie Nissen opprettes fra en anonym IP-adresse i Asker.
24. september 2008Kontoen Rekjloke skriver om innledningen om Kjersti Løken Stavrum. Også dette blir kontoens eneste redigering.
21. desember 2008Kontoen Hans.vadseth oppretter artikkelen om Hans-Christian Vadseth med en detaljert karriereoversikt. Kontoen gjør fire redigeringer i alt, alle her.
2009 og 2010Kontoene Stormberg09 og Hegnil gjør til sammen 37 redigeringer på artikkelen om Stormberg.
13. og 14. februar 2011Kontoen Cecilie nissen redigerer artikkelen om Cecilie Nissen fem ganger. Dagen etter kommer ni redigeringer fra en anonym IP-adresse i Kristiansand.
23. august 2013En konto med navnet Kristian Landmark oppretter artikkelen om Kristian Landmark.
13. november 2013Samme konto søker om å bytte navn til Grimsbekken: «Ønsker et brukernavn fremfor mitt fulle, reelle navn.»
4. mars 2014Kontoen Lineskaane legger inn hele prisrekken til Steinar J. Olsen og til Stormberg, på én dag. Kontoen har åtte redigeringer i alt.
1. oktober 2016Hans-Christian Vadseths profil publiseres på talerlisten.no.
16. oktober til 8. desember 2016Ti vurderinger kommer inn på profilen, åtte av dem i løpet av ti dager. Deretter ingen på ti år.
28. august 2019, kl. 12:37Kontoen LeLouvre oppretter artikkelen om meg. Første setning: «tidligere fotballspiller i Start». Tolv dager før valget.
9. september 2019Kommunevalget. Påstanden står fortsatt.
12. september 2019Kontoen Norskfilmwiki gjør sin første redigering på artikkelen om Kristian Landmark. Det blir 44 av kontoens 49 redigeringer.
18. september 2019Kontoen Sogneogsongdalen fjerner fotballpåstanden, etter 21 dager. Dagen etter kommer kontoen Idawy med sin ene redigering.
24. januar 2020Markuswestermoen legger inn at Partilovnemnda gransker pengestøtten min.
11. august 2020Første av fire redigeringer på artikkelen om Stormberg fra en IP-adresse registrert på selskapet selv.
22. august 2021Etter at jeg har ringt ham om opplysningen, retter Markuswestermoen «abortmotstander» til «motstander av tvillingabort». Samme redigering legger inn at Partilovnemnda konkluderte med at jeg ikke hadde brutt regler.
3. juli til 15. november 2021Seks anonyme redigeringer fra tre adresser i samme mobilblokk arbeider mot måten Partilovnemndas frifinnelse står skrevet, og for at budet mitt på silotomta hadde et skjult motiv.
12. oktober 2021, kl. 13:40Fra OsloMets nett legges setningen om at Brandsdal og Sørlandsnyhetene «har fått mye kritikk for å spre desinformasjon, personangrep» inn i artikkelen, uten redigeringsforklaring. Kilden er en avisartikkel om at noen skriver en bok.
14. oktober 2021Markuswestermoen fjerner påstanden om desinformasjon: kilden underbygger den ikke, og «helst ikke med politiske motstandere som kilde».
15. oktober 2021, kl. 15:42 til 16:34Fra OsloMets nett: innvendingen reverseres, boken Et valg til salgs gjøres til kilde, ISBN rettes to minutter senere, og 43 minutter etter det strykes navnet mitt fra setningen.
15. til 20. oktober 2021Diskusjonen på artikkelens diskusjonsside. Markuswestermoen påpeker at IP-en tilhører OsloMet. Personen bak svarer at artikkelen virket «farget i Brandsdals favør».
18. oktober 2021Overskriften «Engasjement» blir «Engasjement og kontrovers», fra samme nett.
31. januar 2022Kontoen LokenStavrum endrer beskrivelsen på artikkelen om Begard Reza til «hun hevdet».
4. desember 2022Kontoen Norskfilmwiki laster opp portrettet av Kristian Landmark, oppgitt som eget verk.
6. september 2023Markuswestermoen legger inn avsnittet om filmen «Perleporten».
31. mars 2024Anonym redigering: «Som medforfatter av boka ønsker jeg ikke at den skal brukes som kilde til denne artikkelen.» Reversert etter 44 minutter.
3. april 2024Nytt forsøk, fra akademisk nett, signert «Eirik DL». Også dette reverseres. Boken står fortsatt.
17. februar 2025Kontoen LokenStavrum legger inn boken hun selv har skrevet som kilde i artikkelen om seg selv. Samme dager er kontoen Marius.Bakke.Oslo aktiv på fire artikler i samme sfære.
25. juni 2025Kontoen SveinSTB laster opp portrettet av Steinar J. Olsen, med Olsen selv oppgitt som opphavsperson og «Arbeidsgiver» som kilde.
10. september 2026, kl. 09:41Jeg ringer en av de ti anmelderne på talerlisten.no. Vedkommende sier, uoppfordret, at det var Vadseth selv som ba om anbefalingen.
Dette er den viktigste delen av saken, og jeg vil at den skal stå tydelig.
- at Kristian Landmark, Cecilie Nissen, Steinar J. Olsen, Hans-Christian Vadseth eller Kjersti Løken Stavrum har skrevet noe på Wikipedia. Jeg vet ikke hvem som sitter bak et brukernavn. Det er ikke mulig å vite utenfra, og Wikipedias eget kontrollverktøy skal bare brukes «i spesielle tilfeller og aldri rutinemessig».
- at noen av redigeringene er ulovlige. Å skrive om seg selv er ikke forbudt på Wikipedia. Det frarådes.
- at innholdet i artiklene er feil. Det jeg viser er hvem som skrev, ikke om det som står er sant.
- at det er Eirik Dåstøl Langeland som gjorde alle de anonyme redigeringene fra OsloMet i 2021. Han har selv bekreftet noen av dem, og anslår et par setninger. Historikken viser flere endringer enn det. Hvem som gjorde resten, vet jeg ikke.
- Artikkelen om meg ble opprettet tolv dager før et valg av en konto som ble brukt fire ganger og aldri mer, og påstanden om at jeg var fotballspiller sto i 21 dager og havnet i NRK. To andre engangskontoer ryddet den bort igjen.
- Kilden for at jeg sprer desinformasjon er en bok skrevet av to av mine kritikere, lagt inn fra OsloMets universitetsnett dagen etter at en annen bidragsyter hadde advart mot å bruke politiske motstandere som kilde.
- En anonym redigerer har selv skrevet i Wikipedias offentlige logg at vedkommende er medforfatter av den boken, og signert med initialer. Medforfatteren har bekreftet overfor meg at det var han, at han la inn boken som kilde, og at han senere forsøkte å fjerne den igjen.
- Artiklene om flere av mine kritikere er i uvanlig stor grad skrevet av kontoer som knapt har rørt noe annet på Wikipedia.
- Fire anonyme redigeringer på artikkelen om Stormberg kommer fra en IP-adresse registrert på selskapet selv.
- Og jeg har selv ringt en bidragsyter og bedt om å få rettet en faktafeil om meg. Det står lenger opp, der han nevnes første gang.
Alt er tall og sitater fra Wikipedias åpne historikk. Enhver kan kontrollere hver enkelt av dem. Det er også hele poenget mitt.
Jeg ble sittende med denne historikken i mange kveldstimer. Å lese den manuelt er tungt arbeid. Man må gå gjennom hver revisjon, slå opp hver konto, slå opp hver IP-adresse i registrene og regne ut hvor stor andel av kontoens aktivitet som ligger på én artikkel.
Så jeg fikk laget verktøyet jeg nevnte i begynnelsen. Det heter WikiClue og ligger åpent på wikiclue.com. Du skriver inn et navn, og verktøyet leser Wikipedias offentlige historikk og viser deg hvem som har skrevet, hvor stor del av kontoens aktivitet som ligger på den ene artikkelen, hvilke IP-nettverk de anonyme redigeringene kom fra, hvilke kilder som er brukt, og hvem som la dem inn.
Det er bygget på to prinsipper jeg ikke har tenkt å bryte. Det ene: verktøyet bruker kun Wikipedias egne åpne data. Det andre, og det viktigste:
WikiClue påstår aldri hvem som står bak en konto. Det viser sporene. Du trekker konklusjonen.Verktøyets eget prinsipp
Du kan gjerne begynne med å slå opp meg selv. Artikkelen om Einar Øgrey Brandsdal har 128 redigeringer fra 47 bidragsytere, og verktøyet viser deg hver enkelt av dem. Deretter kan du slå opp hvem du vil. Også dem som har kritisert meg. Det er den samme historikken, med de samme reglene, for alle.
Hvor vanlig er dette egentlig?
Det er det spørsmålet som avgjør om funnene mine betyr noe. Hvis nesten alle personartikler på Wikipedia er skrevet av kontoer som bare redigerer den ene artikkelen, er det ingen sak. Derfor lar jeg verktøyet gå gjennom tilfeldige biografier natt etter natt, for å bygge et sammenligningsgrunnlag.
Sammenligningsgrunnlaget per 10. september 2026
2 521 biografier er gjennomgått, fordelt på elleve språkutgaver av Wikipedia.
- 93 prosent viser ingenting oppsiktsvekkende. Vanlige artikler, skrevet av folk som redigerer mye annet.
- 5 prosent har noe som er verdt et blikk.
- 2 prosent, altså 52 av 2 521, har det samme mønsteret som sidene i denne saken.
- Under 1 prosent, 2 artikler av 2 521, har mønsteret som peker mot systematisk negativ skriving.
På norsk Wikipedia er tallet 2 av 249 gjennomgåtte biografier for det første mønsteret, og ingen for det andre.
De to artiklene med det sterkeste varselet er utenlandske, én på spansk og én på engelsk Wikipedia, tilfeldig trukket som alle de andre. Ingen av dem har noe med denne saken å gjøre, og jeg navngir dem ikke her. De er med for å vise hvor sjeldent det utslaget er.
Det er dette som gjør sidene i denne saken interessante. Fem personer som alle har kritisert meg offentlig, og som alle har artikler der en betydelig del av innholdet er skrevet av kontoer som knapt gjør noe annet på Wikipedia. Alle fem sidene får verktøyets varsel for selvpresentasjon, det som bare rundt to av hundre biografier får. Jeg kjørte hver av dem 10. september 2026, og alle fem kom ut med samme merkelapp. Jeg fortsetter å analysere nye profiler fortløpende, og tallene oppdateres etter hver runde.
Jeg skrev om dette temaet allerede i 2021, i saken «Wikipedia, største kilde til falske nyheter?». Den gangen hadde jeg fotballhistorien og en mistanke. Nå har jeg tallene.
Alle klokkeslett i denne saken er oppgitt i norsk tid, slik Wikipedia viser dem når du åpner historikken. Wikipedias eget grensesnitt for utviklere oppgir tidene i UTC, altså to timer tidligere om sommeren.
All redigeringshistorikk er hentet fra Wikipedias åpne API 10. september 2026, fra no.wikipedia.org. Historikken finnes under fanen «Vis historikk» på hver artikkel, og bidragslisten for en konto på Spesial:Bidrag.
Artikkelen om Einar Øgrey Brandsdal: opprettet 28.08.2019 av LeLouvre (revisjon 19718296). Fotballpåstanden fjernet 18.09.2019 av Sogneogsongdalen. 128 revisjoner fra 47 bidragsytere.
OsloMet-redigeringene: IP-adressene 2001:700:700:403::A:1055 (12.10.2021 kl. 13:40, revisjon 21926721), 2001:700:700:403::E:10D3 (15. til 18.10.2021) og 2001:700:700:403::C:1036 (20.10.2021, diskusjonssiden). Oppslag i RIPE-databasen gir «OsloMet, Storbyuniversitetet» for alle tre. Redigeringsforklaringene er gjengitt ordrett fra historikken.
Bokreferansen: «Langeland, Eirik Dåstøl; Lesamana, Melissa (2021) Et valg til salgs ISBN 978-82-93895-02-2 s. 204-213», lagt inn 15.10.2021 kl. 15:49 norsk tid, ISBN rettet kl. 15:51.
Medforfatter-redigeringene: IP 89.8.134.20 (31.03.2024 kl. 16:40) og IP 158.36.154.34 (03.04.2024 kl. 14:12, RIPE: Uninett, «Academic and research institutions»).
Navnebyttet: Wikipedia: Endring av brukernavn, ønskede endringer, revisjon 12765593, 13.11.2013.
Retningslinjene: Wikipedia:Interessekonflikt, Wikipedia:Selvbiografi, Wikipedia:Betalt redigering og Wikipedia:CheckUser på norsk Wikipedia. Definisjonen av enformålskonto er hentet fra engelsk Wikipedia, Wikipedia:Single-purpose account, siden norsk Wikipedia ikke har en tilsvarende side.
Talerlisten: profilsiden til Hans-Christian Vadseth på talerlisten.no, lest 10.09.2026. Profilen er publisert 01.10.2016 ifølge sidens egne metadata. Navn, virksomhet, dato og score står åpent på profilen.
Portrettene: hentet fra Wikimedia Commons, alle fritt lisensiert. Kristian Landmark: foto Norskfilmwiki, CC BY-SA 4.0. Steinar J. Olsen: foto oppgitt som Steinar J. Olsen, kilde «Arbeidsgiver», CC BY-SA 4.0. Hans-Christian Vadseth: foto Nordiske Mediedager 2012, CC BY-SA 2.0. Kjersti Løken Stavrum: foto Tord Litleskare / Nordiske Mediedager 2014, CC BY-SA 2.0. Opplastingsdato og opplasterkonto er hentet fra filhistorikken på Commons.
Brønnøysundregistrene: rolleoppslag 10.09.2026 via det åpne API-et til Enhetsregisteret, på Leketøy Stormberg Inter AS (organisasjonsnummer 989002007), Stormberg AS (989001817) og Kristiansand kommunes energiverksstiftelse, altså Cultiva (984336845). Navnet i RIPE-oppføringen for IP-adressen samsvarer med det registrerte foretaksnavnet. Cultiva-oppslaget viser Kjersti Marie Løken Stavrum som styrets leder og Cecilie Marie Tigerstierne Nissen som varamedlem.
Markuswestermoens redigeringer: 14 redigeringer på artikkelen om Einar Øgrey Brandsdal mellom 30.10.2019 og 06.09.2023, alle med redigeringsforklaring. Rettelsen av abortopplysningen er revisjonen 22.08.2021. Kontoens globale tall er hentet fra Wikipedias brukerdata 10.09.2026.
Diskusjonssiden: Diskusjon:Einar Øgrey Brandsdal, avsnittene «Desinformasjon og personangrep» og «Er enstemmighet kontroversielt?», innlegg 15. og 20. oktober, 15. november og 17. november 2021. Sitatene er gjengitt ordrett, med kutt markert.
De anonyme redigeringene sommeren og høsten 2021: seks redigeringer fra IP-adressene 89.8.210.207 (3. juli), 89.8.158.61 (6. juli) og 89.8.216.177 (15. november), pluss to innlegg på diskusjonssiden. Alle tre ligger i blokken 89.8.0.0 til 89.9.255.255, som i RIPE er registrert på Tele1, i dag Telia Norge. Redigeringsforklaringene er gjengitt ordrett.
Stormberg-redigeringene: IP 212.33.147.58, RIPE-oppslag gir «Leketoy Stormberg Inter AS», nettnavn NO-XFIBER-CUST-STORMBERG. Fire redigeringer 11.08.2020, 26.02.2021, 16.05.2023 og 18.04.2024 på artikkelen Stormberg, som har 190 revisjoner i alt.
Begard Reza: redigering av kontoen LokenStavrum 31.01.2022 kl. 21:08 på artikkelen Begard Reza. Både før- og etterversjonen og redigeringsforklaringen er gjengitt ordrett fra historikken.
Svaret fra medforfatteren: meldingsutveksling 10.09.2026 mellom kl. 16:01 og 16:35, gjengitt ordrett med klokkeslett. Eirik Dåstøl Langeland ble opplyst i samtalen om at svaret ville bli lagt inn i saken.
Kildesamtalen: telefonsamtale med en av de ti anmelderne 10.09.2026 klokken 09:41 til 09:48. Vedkommende har samtykket til at innholdet gjengis, men ikke til å bli navngitt.
Verktøyet: wikiclue.com, som bruker Wikipedias åpne API og de offentlige IP-registrene. Sammenligningsgrunnlaget på 2 521 biografier er verktøyets eget, bygget ved automatiske nattlige gjennomganger av tilfeldig valgte personartikler på elleve språk. Tallene står også åpent på forsiden av wikiclue.com.
Jeg sendte alle de omtalte en melding samme dag som saken ble publisert, og fortalte at de er navngitt. Her legger jeg inn svarene jeg får, fortløpende.
Eirik Dåstøl Langeland
Har svart, og svaret står i sin helhet i seksjonen «Svaret» lenger opp. Han bekrefter endringene rundt Sørlandsnyhetene og at han la inn boken som kilde, og avviser å ha skrevet hele siden.
Kristian Landmark
Har svart samme dag. Han opplyser at han har sett saken, men at han ikke har mulighet til å gå inn i den nå. Han viser til arbeidet med filmen, og skriver: «Mitt fokus er bare å få til en ryddig tilsvarsprosess, og det er en god dialog med VG der.» Han opplyser videre at mine innspill til filmen vil bli en del av den prosessen, og at jeg vil få god tid til å svare på alt.
Han har dermed ikke svart på spørsmålet om kontoen som opprettet artikkelen om ham, og det er ikke noe å kritisere ham for. Kommer det et tilsvar senere, legger jeg det inn her.
Kjersti Løken Stavrum, Steinar J. Olsen, Hans-Christian Vadseth og Cecilie Nissen
Ikke besvart per 10. september 2026. Kommer det svar, legges de inn her, uforkortet.
Har du opplysninger, rettelser eller innvendinger til noe av dette, vil jeg gjerne ha dem. Jeg retter det som er feil, og jeg legger inn svar jeg får. Det gjelder også dem som er omtalt her.
SøkeordEinar Øgrey BrandsdalkildekritikkKristiansandMørke SkyerselvprofileringWikipedia