Fædrelandsvennen, tirsdag 2. november 2021
Dette innlegget sto først i Fædrelandsvennen 2. november 2021. Teksten er gjengitt slik den sto. Teksten er hentet fra versjonen jeg la ut på LinkedIn dagen etter. Den kan avvike litt fra den FVN trykket. Se originalen.
I 1999 begynte selskapet som jeg etablerte i 1997 under navnet Euronor AS å selge produkter på internett. På denne tiden var det kanskje 5-10 andre butikker som solgte varer på nett.

Husker godt da forbrukerombudet sendte oss et skarpt brev om at de ville nekte oss å ta forskuddsbetalt for alt vi solgte på nett. De mente at det var stor fare for at vi ikke sendte ut det kunden kjøpte eller kunne finne på å sende steiner i pakkene for å lure kundene.
Jeg følte de bare ikke forstod at netthandel var kommet for å bli, så vi gav oss ikke med det første.
Meg og Jan Wesenberg bestemte oss for at vi må møte dem, og dermed satt vi oss begge to sammen på flyet inn til Oslo for å snakke med dem. Etter mye frem og tilbake, så godtok de Wesenberg sitt forslag at vi kunne stille en bankgaranti på 1 million kroner. Garantien skulle kun benyttes dersom vi lurte kundene våre og ikke sendte produktene de bestilte. Når den var etablert fikk vi fortsette å kunne kreve forskuddsbetaling. Jeg husker jeg så mørkt på det dersom vi kun fikk lov å benytte oss av postoppkrav. En løsning som fungerte svært dårlig, da mange ikke gadd å hente pakken på postkontoret med denne løsningen.
På den tiden var det faktisk veldig mange som rinte oss og spurte om på hvordan de kunne være trygge på at vi virkelig sendte produkter til dem dersom de betalte på forskudd.
Det vil alltid være en viss risiko å handle på nett svarte vi tilbake og lo litt sammen med kundene. Neida, nå tøyser jeg bare litt. Vi hadde selvsagt gode svar som gjorde at kunden tok sjansen på å handle
Verden har forandret seg helt utrolig fort på de siste 20 årene, så dette er spørsmål som nesten ingen spør om i dag.
Husker også godt at de aller fleste ordrene vi fikk under oppstarten ble gjort rundt ved lunsjtider på kundenes arbeidsplasser. Det tok mange år før man fikk ordre fra de indre bygdene.
Naturligvis fordi de færreste hadde internettilgang hjemme.
Og hadde de internett så var det stort sett et 28,8-modem eller ISDN for dem som lå foran naboen. I helgene var det alltid ordretørke, igjen pga av nettilgangen til private hjem var fraværende.
Det skulle ikke ta mange år etter oppstarten at jeg så at handel på nett kom til å bli svært lønnsomt. Jeg kan huske jeg stod på pakkebordet og tenkte mens jeg tapet igjen pappkartongen. Det slo meg når jeg la tallene sammen i hodet fra dagnes omsetning som hadde blitt ny rekord.

Nei nå er det ikke lenger noe blaff dette her så jeg løp til telefonen min og ringte til min morfar Einar Øgrey og sa: «Morfar, vet du hva. Hva da lille-Einar.
Jo nå er jeg helt sikker på at dette jeg nå har begynt med kommer til å sørge for at jeg aldri mer trenger å jobbe for noen andre enn meg selv». Hva er du sikker lille-Einar? Ja helt sikker.
Jeg slenger på en kanne kaffe, så må du komme opp til meg og Anna å fortelle mer.

Han brukte ordet «kom opp til meg», da jeg satt på kontoret vis a vis FVN over Røinås bilforretning i 2 etg nede Fiskåtangen, som lå bare noen hundre meter ned i veien fra der morfar og mormor bodde.

Fysiske butikk skulle jeg aldri i livet mitt etablere husker jeg sa til alle som spurte meg. Men der skulle jeg altså ta skammelig feil.
For rundt 5 år siden etablerte vi vår første fysisk butikk midt i Markens.

Ikke fordi vi hadde så grusomt lyst. Men fordi at flere av våre leverandører krevde det i deres kontrakter. Det irritert meg at de presset på den gang at jeg hadde nesten ikke ord.
Men så over tid så har jeg blitt mer og mer positiv til den fysiske butikken.
Den har til nå aldri levert positive tall, men for 2021 så tror jeg for aller første gang er mulig. Om ikke det går i 2021, så er det ikke langt unna.
3 ganger har vi bygget om butikken. Mye fordi vi kunne ingenting om fysiske butikker, og fordi vi fortløpende så at vi burde gjort ting annerledes helt i fra begynnelsen. Nå gjør vi det igjen fordi vi etablerer både frisør og hudpleie.
Når tar jeg på meg de lange brillene og skal forsøke å se i glasskulen.
Hva da? Jeg kan se noen mørke skyer. En av dem er Amazon.
De vil nok komme til Norge på et eller annet tidspunkt. Kanskje allerede neste år. Deres strategi er å ta 100 % markedsandel mot dem de skal konkurrere mot. Selvsagt er det umulig å ta rent bord, men det er deres strategi. Egentlig så er det skremmende.
Men å legge seg ned å gråte bare med tanken, men det hjelper lite.
Så hva da med lyspunktene? Finnes de?
Ja det tror jeg absolutt. Hvis man tar utgangspunkt i de produktene en husholdning kjøper inn som ikke handler om mat.
Altså det man kaller non food, oversatt til ikke mat. Så mener de mest optimistiske predikantene at 33% av disse type produkter vil bli kjøpt på internett i løpet av 2030. I dag ligger det etter hva jeg har funnet ut på ca 13 % i USA. I Norge ligger de nok på noe av det samme vil jeg anta.
Jeg tror det skal mye til for at mer enn 20 % av disse varene blir kjøpt på internett i fremtiden.
Hvis jeg skulle få rett så betyr det at 80 % vil fortsatt bli kjøpt i fysiske butikker. Og det er jo mesteparten.
Det bør være gode nyheter for både kvadraturen, Sørlandssenteret og alle som driver med fysisk utsalgsted. Det er vanskelig å spå fremtiden, men jeg tror virkelig på at nettbutikker og de fysiske butikkene kommer til å leve godt sammen i fremtiden. Og faktisk tror jeg at disse to kanalene i sammen øker den totale omsetningen på nonfood. At 1+1 i dette tilfellet blir mer 2,5 en 2.
Har også lyst til å berømme Kvadratuforeningen i Kristiansand som stadig vekk legger til rette spennende tiltak for å bidra til at mange fortsatt har lyst til å komme å handle i sentrum.
Det er vi glade for.
Bakgrunnsbilder fra Wikimedia Commons: Markens gate av CarstenR og Sørlandssenteret av Bjoertvedt, begge CC BY-SA 3.0.
EmnerAmazonEinar Øgrey BrandsdalEuronorfysiske butikkerKristiansandKvadraturennetthandelNetthandelenSørlandssenteret
