Jeg har valgt å være stille de siste månedene, av respekt for de andre eierne i Pink Cosmetics AS. Gjennom sosiale medier, rykter og ikke minst medieomtale er det min klare oppfatning at det kun er én side av denne historien som har kommet frem. Den historien som er fortalt av andre, er langt fra virkeligheten slik jeg har opplevd den.
Så må jeg akseptere at alle har sin versjon, og alle tviholder på sin sannhet. Men nå er jeg der at jeg har kommet til et punkt der jeg ikke lenger gidder å sitte stille å høre på en historie som jeg opplever som både urettferdig og uriktig. Her er min.
De brutale faktaene
Jeg har totalt investert mellom 17 og 18 millioner kroner i Pink Cosmetics-systemet via mitt selskap Brandsdal Invest AS. Først gjennom Icon Holding, som eier Icon Hairspa, og deretter i hårmerket Manda. De øvrige aksjonærene i Pink Cosmetics har investert cirka 20 000 kroner hver av egen lomme. I tiden før konkurrsen har de mottatt lønn og konsulenthonorar via Icon Hairspa, som vi eide 90,1 prosent av i fellesskap.
Verken jeg eller noen andre i Brandsdal Group har fakturert en eneste krone til Icon Hairspa for kompetansen og arbeidsinnsatsen vi har bidratt med. I tillegg har Blivakker og Cocopanda kjøpt varer fra Icon Hairspa mens vi var eiere. Gjennom media kommer det fram til at vi har tjent grovt på eierskapet. Det stemmer ikke. I noen tilfeller var innkjøpsprisene gode, men i mange tilfeller har vi betalt vesentlig mer enn vi kunne fått gjennom andre leverandører. Vi kjøpte flere produkter via Icon hairspa av lojalitet og for å hjelpe selskapet med å overleve. Merker som Oway, Refectocil og Living Proof var blant dem vi betalte mer for enn via andre kanaler.
Tillit som ble for dyr
Da jeg ble kontaktet av tidligere eiere, så ble det presentert en stor oppside for selskapene Blivakker og Cocopanda. Jeg hadde høy tillit til dem og gikk inn i dette med stor opptimisme. Men når renter, avdrag og betaling for lager- og logistikktjenester uteblir, må man stoppe opp og stille seg det grunnleggende spørsmålet: Hva er det vi holder på med?
Manda: Stort håp, svake tall
For å bidra til økt inntjening i Icon Hairspa etablerte vi et eget hårmerke, som til slutt fikk navnet Manda. På to år omsatte Manda for rundt seks millioner kroner. I perioden var det stadig behov for mer likviditet til emballasje og påfylling. Også dette ble i sin helhet finansiert av Brandsdal Invest.
De andre eierne hadde ikke mulighet til å bidra med likviditet. Hundre prosent av den økonomiske risikoen lå hos oss. Min kanskje aller største feil var at ingen av de andre eierne garanterte for lånebeløpet jeg stilte opp med. All risiko tok vi oss av.
Det skal sies at dette var noe vi alle hadde stor tro på også jeg. Budsjettene var ambisiøse, og vi var alle optimister. Dessverre klarte vi ikke aldri å nå salgstallene. Da inntektene uteble, var det ingen mulighet for Pink Cosmetics å betjene hverken renter eller avdrag. Fra oktober 2025 og frem til konkursen ble det heller ikke betalt for lager- og logistikktjenester levert av Brandsdal Logistikk på vegne av Icon Hairspa.
I etterpåklokskapens navn, så var det mye som gikk galt. Men kanskje det mest ukloke var at ikke hadde fokus på Norge først. Apetitten på å rulle ut i flere land ble for stor. Det at vi gikk inn i 7 land var en kjempe stor tabbe. Reiseutgiftene var enorme og begrepet Tæring etter næring var ikke noe som ble etterlevd. Økonomistyringen fra selskapet var ute av kontroll. Pengene rant ut. Det er lett å være etterpåklok og tenke på at her burde vi i Brandsdal Invest ha satt foten ned tidligere i forhold til pengebruken og vært tøffere.
Veien mot konkurs
Situasjonen ble til slutt uholdbar. Som største investor og i realiteten eneste långiver måtte vi gi beskjed til de andre eierne om at nå må noe gjøres. For vi kan ikke være bank i et selskap der ingenting blir betalt.
Men før konkurrsen så hadde jeg flere samtaler med de andre eierene i forsøk om å komme til løsninger for å unngå konkurs. Løsninger som fra vår side var konstruktive og rause. Disse ble avvist. Motforslagene vi mottok, fremsto fra vår side som urealistiske og absurde. Det var heller ingen mulighet for de andre aksjonærene å gå inn med friske penger i en eventuell emisjon. Selskapet var innsolvent, og vi var lei av å ta all økonomiske risiko.
Til slutt endte det i konkurs. Noe ingen av oss ønsket.
Min egen selvkritikk
I ettertid kan jeg si at jeg var naiv og burde kastet kortene langt tidligere. For det er ingen tvil om at vi egentlig så at måten det ble drevet på ikke hadde livets rett. Tallene var svake. Men så er det noe med min naivitet. Jeg stoler ofte på mennesker og ønsker så inderlig at det jeg blir presentert skal det være realisme bak. Så får man da et lite håp. Et håp og en tro på at det kommer til å snu. Men i virkeligheten var det ingenting av tallene som tilsa det.
Min naivitet og dummhet medførte at vi lukket øynene og aksepterte at selskapet utsatte betaling av renter og avdrag i årevis.
Manda og veien videre
Da konkursen var et faktum, så var vi naturligvis interessert i å komme i posisjon for å se på mulighetene for å sikre seg noe av restene som lå i boet. Det første bobestyrer ønsket var å selge varelageret til Manda og merkevaren. Her kom det inn svært lave bud. Så lave at vi overtok dette til en pris av 1.625.000 kroner.
Neste eiendelen som bobestyrer ønsket å selge var 90,1 % av aksjene i Icon Holding AS. Før askjene ble solgt , så har det kommet påstander i media om at min plan var å raide Icon Holding da Pink Cosmetics gikk konkurs og kuppe selskapet mer eller mindre. Denne påstanden viste seg å ikke stemme. Aksjene til Icon Holding ble solgt for 500.000 kroner til Icon Aps i Danmark. Vi kastet kortene.
Tallene lyver ikke
Følelser kan gi retning for noen, men det er tallene som avgjør om man lykkes.
Det er kanskje den viktigste lærdommen jeg tar med meg fra konkursen. Man kan ikke bygge et merke ved å ignorere økonomien og samtidig forvente suksess. Lidenskap alene er ikke nok. Uten kontroll på tallene er man på tynn is.
Min investering i Pink Cosmetics er den dårligste jeg noen gang har gjort.
Mange ville nok ha vært rasende på de andre eierene som fikk meg med på dette prosjektet om de var i mine sko. Men hva hjelper vel det? Jeg valgte jo å gå med på det. Jeg har jo signert på papirene, og man kan ikke gjøre noe med fortiden. Bitterhet kan ødelegge menensker, og bitterhet har jeg heldigvis lite av.
Men så er det noe som heter at når en dør lukkes, så åpnes det alltid en ny dør. Og kanskje den nye døren vil bidra til en annen lønnsomhet. For når vi nå overtok hårmerket Manda, så kan vi styre merket i vår egen regi. Og det er litt spennende.
Vi var den største eierene av Manda gjennom Pink Cosmetics, til nå bli eneeiere. Det håper og tror jeg kan være en fordel. Så er det jo et enormt tap jeg har hatt i denne konkurrsen, og det er nok nesten umulig å tjene inn tapet igjen. Men det skal i hvert fall ikke stå på våre ambisjoner, for de er store. Men tilnærmingen nå er en helt annen. Denne gangen skal Manda bygges på sunn økonomi, disiplin og respekt for tallenes realitet. Så får vi se om det er mulig å få bygget opp Manda på våre premisser.
Denne gangen så skal vi bruke tall som vårt styrings fundament, ikke bare tro håp og kjærlighet.
Einar Øgrey Brandsdal
Gründer og eier av MandaofScandinavia – www.mandaofscandinavia.com