Det giftige nettverket – Del 3

Om kort tid skal VG vise en dokumentarfilm om et kommunevalg i Kristiansand. Jeg er en av hovedpersonene i den. Det seeren aldri får vite, er hvem som står bak den, og hvor de selv sto i akkurat det valget filmen handler om.

Dette er tredje del i serien om dokumentarfilmen «Mørke Skyer». Del 1 handlet om påstandene i filmen, del 2 om hva dokumentene fra innsynet viser. Denne delen du leser nå kan leses alene uten at du har lest de to andre delene.

Først, for deg som ikke kjenner saken. Jeg heter Einar Øgrey Brandsdal. Jeg er netthandelsgründer fra Kristiansand og står bak Brandsdal Group, blant annet Blivakker og Cocopanda. I 2018 og 2019 skrev jeg mye om lokalpolitikken i byen min, og jeg betalte for markedsføringen av nettstedet Sørlandsnyhetene. Det har jeg alltid vært åpen om. Jeg har også vært medlem av tre partier gjennom årene, Kristelig Folkeparti, Høyre og Pensjonistpartiet, men jeg har aldri stått på en valgliste og aldri hatt et verv. Det sier jeg selv, uoppfordret, fordi det hører med når resten av teksten handler om andres partibindinger.

«Mørke Skyer» er en dokumentarfilm om Sørlandsnyhetene og om kommunevalget i Kristiansand i 2019. Den handler ikke bare om meg, men jeg er en av hovedpersonene i den. Den er produsert av Kristian Landmark og Dan André Korneli i Øya Film AS, den er finansiert med offentlige og allmennyttige midler, og den skal vises på VGs flate. Jeg har sett VG-versjonen, og jeg har talt 14 uriktige påstander i den. Dem har jeg dokumentert for VG gjennom flere brev. Denne teksten handler ikke om faktafeilene.

Den handler om alle personene og koblingene produsenten ikke viser deg. Jeg har slått opp hvert eneste navn rundt denne saken i Enhetsregisteret, i Valgdirektoratets valglister for 2011, 2015 og 2019, og i styreprotokollene jeg fikk i innsyn. Det er kartet du får her, navn for navn, verv for verv, med orgnummer og dato, slik at du kan kontrollere hvert punkt selv.

Noen av dem sto på valgliste i akkurat det valget filmen handler om. Noen var med på å bevilge pengene som betalte for filmen. Noen sitter i dag i selskapet som skal vise den. Og noen gjør flere av delene samtidig.

Ikke én av disse rollene får du vite om når du ser «Mørke Skyer». Ikke i kinoversjonen, ikke i den versjonen VG skal vise, og ikke i rulleteksten. Det er derfor jeg har skrevet dette.

Hele saken på én side, fra 2018 til i dag

Åtte år, og over hundre datoer i teksten under. Dette er skjelettet. Alt sammen er dokumentert lenger nede.

Dato	Hva som skjedde
22.02.2018	Sørlandsnyhetene opprettes.
03.09.2019	NRK Dagsrevyen 21. Ordfører Harald Furre på skjermen: misnøyen kommer «særlig på et anonymt Facebook-sted».
07.09.2019	NRK publiserer «Protestvalget». Furre sier han ikke vil gi legitimitet til «et slikt anonymt Facebook-sted», og at han er uenig med medieforskeren i at siden vil påvirke valget: «Jeg tror det betyr lite for velgerne.»
09.09.2019	Valgdagen. Høyre faller fra 23,0 til 17,7 prosent og mister ordførerkjedet. Arbeiderpartiet blir største parti med 18,3 prosent, og Jan Oddvar Skisland fra Arbeiderpartiet overtar som ordfører. To dager tidligere sa Harald Furre til NRK at nettstedet «betyr lite for velgerne». Nå er han ute av rådhuset, og en måned senere sitter tretten navn i en chattegruppe om søksmål mot meg.
25.09.2019	Birgit Amalie Nilssen, den gang teatersjef i Kilden, oppsøker meg på eget initiativ og ber om sponsing. Jeg sier ja. En måned senere blir hun meldt inn i Aksjonsgruppen.
08.10.2019	Aksjonsgruppen stiftes i rådhuskjelleren i Kristiansand, som en skjult Facebook-gruppe rettet blant annet mot meg og mot nettstedet mitt. Én av gruppens tre administratorer, Steffan Strandberg, er i dag kreditert på dramaturgien og det kreative i «Mørke Skyer», dokumentarfilmen der jeg er en av hovedpersonene.
09.10.2019	Steinar J. Olsen, arbeidende styreleder i klesmerket Stormberg, samler tretten navn til et massesøksmål mot Sørlandsnyhetene, dagen etter at Aksjonsgruppen ble stiftet. Han har allerede hatt møte med Jon Wessel-Aas, høyesterettsadvokat med ytringsfrihet og medierett som spesialfelt, og skriver at det også kan bli aktuelt å vurdere om siden rammes av reglene om ulovlig valgpåvirkning. Det er nettopp det spørsmålet som tre måneder senere havner hos Partilovnemnda, se 15.01.2020. Fem av de seks som da klager meg inn står allerede på denne listen.
23. og 30.10.2019	Epostene fra Tronn Dønnestad Hansen, Sørlandsnyhetenes første redaktør i 16 dager og i dag hovedkilden i «Mørke Skyer», kommer inn til Partilovnemnda via Valgdirektoratet og departementet.
07.11.2019	Melissa Lesamana, SVs førstekandidat i Kristiansand i 2015 og medlem av rådsforsamlingen i Cultiva, foreslår en gravedokumentar om Sørlandsnyhetene inne i den skjulte gruppen, og peker på Fritt Ord og NRK.
19. og 20.11.2019	Manifestet skrives, epost sendes til FVNs sjefredaktør, politianmeldelse drøftes, og gruppen gjennomfører en samordnet like-aksjon.
04.12.2019	Kronikken «Tre spørsmål til Øgrey Brandsdal» står i Fædrelandsvennen, signert fire personer, tre av dem fra gruppen.
15.01.2020	Wessel-Aas ber Partilovnemnda kontrollere meg, på vegne av seks lokale klienter. Spørsmålet er om jeg har gitt skjult partistøtte til Demokratene i Kristiansand. Det er den samme advokaten som i oktober.
24.01.2020	Ni dager senere blir Harald Furre statssekretær i departementet Partilovnemnda hører under.
14.02.2020	Regjeringen oppnevner Ytringsfrihetskommisjonen. Kjersti Løken Stavrum, styreleder i Cultiva siden 2019, leder den. Steinar J. Olsen, én av de seks, er medlem.
14.04.2020	Furre går av som statssekretær.
20.04.2020	Partilovnemnda henlegger saken enstemmig. Samme dag navngir Fædrelandsvennen de seks.
11.06.2020	Furre registreres som direktør i Kilden Teater og Konserthus IKS.
01.07.2020	Melissa Lesamana blir varamedlem i Pressens Faglige Utvalg.
13.08.2020	Paneldebatt på Universitetsplassen ved Universitetet i Oslo om saken min, med Løken Stavrum og juristen Anine Kierulf, som i dag sitter i styret i Fritt Ord.
20.09.2021	Furre stopper sponsingen av «Like til Betlehem». Forestillingen settes opp av en egen stiftelse som leier lokaler av Kilden, ikke av Kilden selv. Furre skriver at saken er «drøftet i Kildens ledergruppe», at forespørselen til Blivakker er trukket tilbake, og at «Kilden ønsker å ikke å være involvert i noe som er sponset av dine virksomheter og det samme gjelder Like til Betlehem». Ett minutt senere kommer eposten der han skriver at jeg ikke er savnet i Kristiansand.
2021	Boken «Et valg til salgs» kommer ut, skrevet av Melissa Lesamana, én av de seks, og Eirik Dåstøl Langeland, tidligere bystyremedlem for Arbeiderpartiet.
18.10.2022	Cultiva bevilger 170 000 kroner til dokumentaren, sak 49/22.
19.09.2024	Fædrelandsvennen: «Brandsdal ble utestengt fra å sponse Kilden: – Drøftet i ledergruppen». Saken kommer etter at avisen har fått lese epostene fra Furre.
16.10.2024	Cultiva bevilger 200 000 kroner til, øremerket KI og deepfake, sak 35/24.
11.08.2026	Produsenten sender meg VG-versjonen av dokumentarfilmen. Jeg hadde sett kinoversjonen fra før, men denne er en annen, og det er den som skal vises på VGs flate. Det er denne versjonen jeg forholder meg til, og det er i den jeg har talt 14 uriktige påstander.
01.09.2026	Jeg får Cultivas styreprotokoller i innsyn, og kan lese hva som faktisk ble vedtatt om «Mørke Skyer» i sak 49/22 og sak 35/24.
04.09.2026	Jeg sender brevene til VG som denne teksten bygger på. Bakgrunnen er at jeg har fått se VG-versjonen av dokumentarfilmen, og har talt 14 uriktige påstander i den.

Om metoden, kort. Jeg har lastet ned hele rolleregisteret fra Brønnøysundregistrene, alle roller i alle norske selskaper, stiftelser og foreninger, 3,4 millioner linjer i ett uttrekk datert 4. september 2026. Og jeg har lest inn Valgdirektoratets egne valglister for kommunevalgene i 2011, 2015 og 2019, i alt 8 465 kandidater i Agder, hvorav 1 830 i Kristiansand, Søgne og Songdalen. Så har jeg søkt hvert navn i denne saken mot alt av det, samtidig. Det betyr at jeg kan si både hva folk har og hva de ikke har. Ingenting under er tips, ingenting er antydninger, og ingenting krever at du stoler på meg. Alt står i offentlige registre, og orgnumrene ligger nederst.

Jeg ba ikke om at noen skulle slutte å lage filmen. Jeg ba om at seeren får vite hvor de som laget den sto.Fra mitt brev til VG, 4. september 2026

Har du ett minutt, er det disse seks punktene det handler om

Resten av teksten er dokumentasjonen. Dette er saken.

1. De som laget dokumentarfilmen sto selv til valg, og det sier de ikke. Filmen har to produsenter. Den ene, Kristian Landmark, dramaturgen Steffan Strandberg og hovedkilden Tronn Dønnestad Hansen sto alle tre på Rødts liste i Kristiansand i 2019, som nr. 6, nr. 8 og nr. 26. Det er nøyaktig det valget filmen handler om. Produsenten hadde i tillegg vært gruppeleder for Rødt i bystyret. Det opplyses ikke i kinoversjonen, ikke i VG-versjonen, ikke i rulleteksten.
2. De seks som klaget meg inn til Partilovnemnda ble samlet av én person, med én advokat. 9. oktober 2019, dagen etter at den skjulte gruppen ble stiftet i rådhuskjelleren, opprettet Steinar J. Olsen en chattegruppe og inviterte tretten navngitte personer til å forberede massesøksmål mot meg. Fem av de seks som tre måneder senere gikk til Partilovnemnda sto på den listen. Den sjette var Olsen selv. Advokaten var Jon Wessel-Aas.
3. Den advokaten har sittet i styre med Cultivas styreleder i sju år. Kjersti Løken Stavrum har vært styreleder i Cultiva siden 2019. Cultiva har bevilget 370 000 kroner til dokumentarfilmen. Hun og Wessel-Aas sitter sammen i tre styrer. Hun er i dag også styreleder i Schibsted Media AS, på eiersiden av VG, som skal vise dokumentarfilmen.
4. Én av de seks foreslo en gravedokumentar om meg, inne i den skjulte gruppen. 7. november 2019 skrev Melissa Lesamana at hun ville drøfte «mulighetene for å søke Fritt ord og andre om å lage en gravedokumentar om Sørlandsnyhetene», og pekte på Fritt Ord og NRK. Fritt Ord ga senere 200 000 kroner. Fire av dem som satt i gruppen den dagen arbeider med film.
5. Én av de seks satt i departementet mens klagen lå der. Ni dager etter at klagen ble levert ble Harald Furre statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som Partilovnemnda hører under. Han gikk av seks dager før saken ble avgjort.
6. Og saken mot meg ble henlagt enstemmig. Partilovnemnda, 20. april 2020: ikke skjult partistøtte, ikke brudd på partiloven.

Og det gjelder ikke bare de tre. Ti av medlemmene i den skjulte gruppen sto på valgliste i Kristiansand, på fem forskjellige partier. Én av dem ledet et lokallag og satt i formannskapet. En ellevte satt åtte år i bystyret og formannskapet før listene mine begynner.

Ingenting av dette opplyses i «Mørke Skyer». Ikke i kinoversjonen, og ikke i den versjonen VG skal vise. En dokumentarfilm som handler om kommunevalget i Kristiansand i 2019 forteller ikke seeren at tre av dem som har laget den, og den de har bygget den rundt, selv var kandidater i det valget.

En skjult gruppe mot netthets, som selv var skjult

Jeg har skrevet mye om Aksjonsgruppen, men aldri sagt tydelig hva den var. Det gjør jeg nå, og jeg bruker gruppens egne ord.

Formålet skal stå først, og det skal stå uten ironi: å organisere seg mot det man opplever som netthets og trakassering er legitimt. Det er en sak jeg selv mener er verdt å ta på alvor. Ingen av dem som var med gjorde noe ulovlig ved å være med.

Men så er det dette paradokset, og det er hele grunnen til at jeg skriver om gruppen i det hele tatt.

En gruppe opprettet mot anonym netthets, som selv var anonym, privat og skjult, og som ikke var funnbar for noen utenfor.Kjernen i saken

Det de gjorde inne i den skjulte gruppen var ikke bare å snakke sammen. Fra sitatlisten, som ligger i vedlegget jeg sendte VG 2. september:

Hva	Dokumentert
Samordnede kommentaraksjoner	Cecilie Nissen, 20. november 2019: «Kanskje flere som har lyst til å legge inn noen saklige kommentarer?» og «Hvis alle nå trykker Like på alle våre innlegg, så har vi en fin liten aksjon.» Jakhelln svarte: «Det er gjort.» Steinar J. Olsen: «Aksjon virker, Cornelius.»
Felles kronikk, planlagt i det skjulte	Melissa Lesamana, 31. oktober 2019: «Hvis vi alle skriver under på en kronikk, så står vi relativt sterkt.» Fem uker senere sto kronikken i Fædrelandsvennen, signert fire personer, hvorav tre kom fra gruppen.
Press mot redaksjonen	Administrator Steffan Strandberg, 19. november 2019: «Sendt til redaktør E. Ljøstad i fvn idag.» Eirik Furuseth gjorde det samme mot nyhetsredaktør Jonas Mjaaland.
Politianmeldelse drøftet i møte	Steinar J. Olsen, 19. november 2019: «Ref gårsdagens møte. Poster link til innlegget om anmeldelsen jeg nettopp la ut.»
Et manifest	Jakhelln, 19. november 2019: «HVEM STJAL KRISTIANSANDS OMDØMME UNDER NESEN PÅ OSS?» som ender: «Kristiansand er blitt voldtatt, og vi vil være i beredskap for å forhindre at dere forgriper dere på byen vår igjen.» Manifestet navngir ingen. Jakhelln i tråden: «Jeg har kommet frem til at det er riktig å droppe navn på partier og politiske aktører.»
Idéen om en dokumentar	Melissa Lesamana, 7. november 2019: «mulighetene for å søke Fritt ord og andre om å lage en gravedokumentar om Sørlandsnyhetene.» Og: «NRK bør være visningskanal.»

Og det som gjør kronikken til noe mer enn en kronikk, er én setning i den. Den lyder: «Vi som skriver dette, mener åpenhet er bra. Det er derfor vi underskriver med fullt navn og ikke gjemmer oss bak anonymitetens behagelige slør.»

Den ble skrevet av tre personer som på samme tid satt i en gruppe der Facebooks egen side opplyste: «Skjult: Bare medlemmer kan finne denne gruppen.»

Gruppen ble stiftet i rådhuskjelleren, og hadde fire filmfolk i seg da dokumentaren ble foreslått

Cornelius Jakhellns eget stiftelsesinnlegg, 8. oktober 2019:

Så var aksjonsgruppen etablert, både i fysisk møte i rådhuskjelleren og nå her på FB. Takk for deres deltagelse og tillit. Vi trengs!Cornelius Jakhelln, administrator, 8. oktober 2019

Gruppens egen Om-side sier: «Opprettet 8. oktober 2019, etter avstemning i fysisk møte samme dag.» Møtet var i rådhuskjelleren, altså i kommunens eget bygg.

Og de fortsatte å møtes fysisk. 15. november 2019 skriver Jakhelln inne i gruppen:

Da har kameratene i aksjonsgruppen av 8. oktober stemt bestemt at neste møte blir mandag 18. november kl. 18! Har noen forslag til møtelokaler i byen? Rådhuset tilbyr kun møterom tirsdag og torsdag, og jeg venter på svar fra kunsthallen.Cornelius Jakhelln, administrator, 15. november 2019

To lokaler vurderes der: Rådhuset, altså kommunens eget bygg, og kunsthallen. Kristiansand Kunsthall ledes av Cecilie Nissen, som selv er medlem av gruppen og én av de seks som to måneder senere klaget meg inn.

Dagen etter kommer innkallingen:

AK møtes førstkommende mandag 18.11 kl. 18 på Kristiansand Folkebibliotek, møterom 3. et. Steinar J. Olsen og Amund Hestsveen innleder. Vel møtt.Cornelius Jakhelln, administrator, 16. november 2019

Møtet ble altså holdt på Kristiansand Folkebibliotek 18. november 2019 klokken 18, og Steinar J. Olsen var én av to innledere. Dagen etter, 19. november, skriver Olsen inne i gruppen: «Ref gårsdagens møte. Poster link til innlegget om anmeldelsen jeg nettopp la ut.» Det er dette møtet politianmeldelsen mot meg ble drøftet på.

Og administrator bekrefter i samme periode hvem som kom på møtene: «Jeg har vært i kontakt med Tronn, og han synes ikke at dette er greit … Synd at han ikke er med her, men han kommer på møte hvis han kan.» Tronn Dønnestad Hansen, filmens hovedkilde, var altså ikke medlem av gruppen, men kom på de fysiske møtene.

Og da Melissa Lesamana en måned senere, 7. november 2019, foreslo «en gravedokumentar om Sørlandsnyhetene», satt disse tre i rommet:

Navn	Hva de gjør
Steffan Strandberg	administrator i gruppen, filmregissør, Come Back Films AS. Han er den som svarte i tråden om Fritt Ords kriterier og NRK Brennpunkt, og han er i dag kreditert på dramaturgien i «Mørke Skyer».
Ole Bernt Tellefsen	Storymakers. Har laget dramatiserte dokumentarer for NRK: «Med rett til å kapre» (2013), «Svartedauen» (2017) og «Slaveskipet, Norges mørke kolonihistorie» (2020). Den første av dem regisserte og skrev han sammen med Kristian Landmark, som i dag er produsent på «Mørke Skyer».
Jaya Helena Seljestad Knudsen	Eternal Now Films, filmproduksjon i Kristiansand. Enkeltpersonforetak, orgnr 924 474 734, registrert i 2020.

Forslaget om en dokumentar ble altså lagt fram i en gruppe der tre av dem som satt der arbeider med film, og der to av dem lager dokumentarer for NRK til yrke. Strandberg svarte selv i tråden, om Fritt Ords kriterier og om NRK Brennpunkt.

Og én av de tre hadde alt laget film sammen med mannen som sju år senere ble den ene av produsentene på «Mørke Skyer». «Med rett til å kapre», dramatisert dokumentar vist på NRK i 2013, er ifølge Nasjonalbibliotekets filmarkiv og Wikipedia skrevet og regissert av tre personer: Christian Andreas Wulff, Ole Bernt Tellefsen og Kristian Landmark. Tellefsen satt i den skjulte gruppen. Landmark er den ene av produsentene på «Mørke Skyer», og han sto på Rødts liste i Kristiansand i 2019, det valget dokumentarfilmen handler om.

Jeg påstår ikke at dokumentarfilmen ble bestemt i gruppen. Jeg konstaterer at da forslaget om en gravedokumentar ble lagt fram der 7. november 2019, satt det en mann i gruppen som hadde regissert film sammen med den som til slutt produserte den. Ingenting av dette opplyses i «Mørke Skyer».

Ti av medlemmene i den skjulte gruppen sto på valgliste i Kristiansand, på fem forskjellige partier

Dette fant jeg ved å lese valglistene maskinelt og slå dem mot medlemslisten i gruppen. Tabellen under er hele resultatet. Den er regnet på nytt 5. september 2026, mot Valgdirektoratets egne lister for alle tre kommunevalgene 2011, 2015 og 2019. Der en rute er tom, sto vedkommende ikke på liste det året.

Navn i gruppen	Parti	2011	2015	2019	Hva de ellers er i denne saken
Cecilie Marie Nissen	Venstre	nr. 3	nr. 14	nr. 19	én av de seks klientene, og fast møtende varamedlem i Cultivas styre i begge møtene der dokumentarfilmen fikk penger
Melissa Lesamana	SV		nr. 1		én av de seks klientene, og den som foreslo dokumentaren 7. november 2019
Mira Svartnes Thorsen	Rødt i 2011, MDG i 2015 og 2019	nr. 4	nr. 3	nr. 3	leder av Kristiansand MDG, bystyret og formannskapet
Steffan Strandberg	Rødt			nr. 8	administrator i gruppen, kreditert på dramaturgi i dokumentarfilmen
Daniel Nordgård	SV		nr. 11	nr. 41	professor ved UiA
Hilvi Eidjord	Høyre	nr. 19	nr. 25		svarte ja til møtet der dokumentaren skulle diskuteres
Amund Hestsveen Quist	Venstre		nr. 25	nr. 43	delte satireboken «Bli rakker» om meg i gruppen
Jan Kenneth Transeth	MDG			nr. 12	daglig leder i Dirty Old Town sammen med Thorsen
Linda Voreland	MDG			nr. 22	i dag varamedlem i Cultivas rådsforsamling
Rolf Arvind Gupta	Venstre	nr. 45			sjefdirigent for Kristiansand Symfoniorkester 2005 til 2013

Det er ti medlemmer, på fem partier: Venstre, SV, MDG, Rødt og Høyre. Sju av dem sto på liste i selve 2019-valget, det valget dokumentarfilmen handler om, fordelt på fire partier. Og tre av dem sto på liste i mer enn ett valg.

Tre av radene fortjener å leses en gang til.

1. Cecilie Nissen sto på Venstres liste i alle tre valgene. Nr. 3 i 2011, nr. 14 i 2015 og nr. 19 i 2019. Hun var altså kandidat i nettopp det valget dokumentarfilmen framstiller, og i de to valgene før. Hun er én av de seks, hun satt i den skjulte gruppen, og hun var fast møtende varamedlem i Cultivas styre begge gangene styret bevilget penger.
2. Melissa Lesamana var SVs førstekandidat i Kristiansand i 2015. Ikke et navn langt nede på en liste, men nummer én. Fire år senere er hun én av de seks som ber Partilovnemnda kontrollere meg, og hun er den som inne i den skjulte gruppen foreslår «en gravedokumentar om Sørlandsnyhetene». Hun blir senere varamedlem i Pressens Faglige Utvalg.
3. Mira Svartnes Thorsen byttet parti mellom valgene. Rødt nr. 4 i 2011, deretter MDG nr. 3 i både 2015 og 2019. Hun ledet MDG lokalt og satt i formannskapet.

Én merknad til tabellen: Quist står i 2015-listen under navnet Amund Hestsveen, uten etternavnet Quist, og Thorsen står i alle tre listene som Mira Thorsen. Fødselsår og bosted er de samme.

Og så er det Steinar J. Olsen, den mest omtalte av gruppens medlemmer. Han sto ikke på valgliste i 2011, 2015 eller 2019. Men han er ikke en mann uten politisk bakgrunn, og det skal stå tydelig: han er Høyre-mann, han var aktiv i lokalpolitikken i Kristiansand i ti år fra han var nitten, og han satt åtte år i bystyret og formannskapet. Det ligger før valgene jeg har lister for. I september 2020 ble han valgt inn i Høyres sentralstyre, etter enstemmig innstilling fra valgkomiteen som Harald Furre ledet, og han ble gjenvalgt i 2023.

Cornelius Jakhelln, som opprettet gruppen, sto ikke på liste i noen av de tre valgene. Han sto som nr. 40 på Høyres liste i 2023, altså etter alt dette.

Gruppen kalte seg «Aksjonsgruppe mot netthets og trakassering i Kristiansand». Den framsto som en gruppe engasjerte innbyggere. Etter valglistene var ti av dem partikandidater, én hadde toppet en liste, og i tillegg kommer en ellevte som satt åtte år i bystyret før listene mine begynner.

Lederen av Kristiansand MDG satt i den skjulte gruppen. Så satt hun i formannskapet.

Blant de ni på valgliste er det ett navn som skiller seg ut, fordi hun ikke bare sto på en liste. Hun ledet partiet lokalt, og hun satt i formannskapet, altså i det organet som forbereder sakene bystyret skal avgjøre. Det har ikke vært nevnt noe sted.

Slik ser det ut satt opp mot hverandre. Hun var leder av Kristiansand MDG, hun sto som MDGs tredjekandidat i både 2015 og 2019, hun satt to perioder i bystyret og i formannskapet. Og samtidig var hun medlem av den skjulte gruppen og kommenterte der.

Det er dette som er poenget, og ikke noe mer enn dette: en lokallagsleder i et parti som satt i formannskapet, satt samtidig i en skjult gruppe som var organisert mot ett bestemt nettsted i den samme valgkampen. Det er ikke ulovlig, og hun har full rett til å mene det hun mener. Men det er ikke opplyst noe sted, og det burde det være.

For ordens skyld, siden navnet skrives på to måter: hun står i Enhetsregisteret som Mira Thorsen, født 27. desember 1981, og på valglisten som Mira Thorsen med fødselsår 1981. Det er samme person.

Ved siden av bystyret og formannskapet er hun leder av byens 17. mai-komité, medlem av MDGs landsstyre, festivalsjef for Ravnedalen Live, bærekraft- og utviklingsleder for Dirty Old Town, og styrets leder i Dirty Old Town Aktiesælskab AS. Hun fikk Kristiansand kommunes miljøpris i 2024.

Og en tredje: Linda Voreland, medlem av gruppen, sto på MDGs liste som nr. 22 i 2019. Hun er i dag fast medlem av kulturutvalget og varamedlem i Cultivas rådsforsamling.

Tre av MDGs kandidater fra 2019-lista satt altså i den skjulte gruppen, og én av dem ledet lokallaget. Og i dag er filmens produsent, Kristian Landmark, styrets leder i Miljøpartiet De Grønne Kristiansand.

Kronikken i Fædrelandsvennen: fire signaturer, tre av dem fra den skjulte gruppen

4. desember 2019 trykket Fædrelandsvennen kronikken «Tre spørsmål til Øgrey Brandsdal», signert Halvard Aglen, Cornelius Jakhelln, Cecilie Nissen og Steffan Strandberg. Tre av de fire kom fra den skjulte gruppen. Jakhelln hadde grunnlagt den, Strandberg var administrator, Nissen var medlem.

Var det aldri en kronikk der alle skrev under? Nei, den finnes ikke. Det som finnes er tre ting, og de skal holdes fra hverandre. Steinar J. Olsens kronikk i VG 17. oktober 2019, med hans navn alene. Melissa Lesamanas forslag inne i den skjulte gruppen 31. oktober: «Hvis vi alle skriver under på en kronikk, så står vi relativt sterkt.» Og resultatet fem uker senere: fire signaturer, hvorav tre fra gruppen. Cornelius Jakhelln tilbød seg samme dag å signere Olsens kronikk «post facto». Aud Kristine Fjeldstad skrev: «Jeg signerer gjerne på en felles kronikk.» Men noen kronikk med tjuefem navn under kom aldri.

Kronikken 4. desember har denne setningen: «Vi som skriver dette, mener åpenhet er bra. Det er derfor vi underskriver med fullt navn og ikke gjemmer oss bak anonymitetens behagelige slør.» Den ble skrevet av tre personer som på samme tid satt i en gruppe der Facebooks egen informasjonsside opplyste: «Skjult: Bare medlemmer kan finne denne gruppen.»

Den fjerde signaturen, Halvard Aglen, satt ikke i gruppen. Han var havnedirektør i Kristiansand fra mai 2012 til utgangen av 2022, altså i hele perioden striden om havna og siloen gikk, og han var én av de tretten Steinar J. Olsen samlet til massesøksmålsmøtet. I dag sitter han i et styre sammen med Anne Renate Hægeland, som er medlem av Cultivas rådsforsamling, altså det organet som velger styret som bevilget pengene til filmen, og som har sittet i Cultivas valgkomité. Rådsforsamlingen er forklart i Del 3.

Og mens vi er ved Hægeland: hun sitter i styret i Stormberg Holding AS sammen med Steinar J. Olsen, som er styreleder, og Eirik Furuseth, som er styremedlem. Begge er medlemmer av den skjulte gruppen. Furuseth er dessuten den som leverte to av de tre politianmeldelsene mot meg i 2020, datert 22. juni og 30. juli. Alle tre er henlagt.

Alle tre styremedlemmene i Stormberg Holding AS har en rolle i denne saken.

Dagen etter at den skjulte gruppen ble stiftet, samlet Steinar J. Olsen tretten navn til et massesøksmål. Fem av de seks som tre måneder senere klaget meg inn til Partilovnemnda sto allerede på den listen

Først må det være klart hva saken mot meg var. 15. januar 2020 sendte advokat Jon Wessel-Aas et brev til Partilovnemnda, det statlige organet som kontrollerer partifinansiering. Han skrev på vegne av seks lokale klienter, og spørsmålet var om jeg hadde gitt skjult partistøtte til Demokratene i Kristiansand gjennom sponsingen av Sørlandsnyhetene. Nemnda henla saken enstemmig 20. april 2020. Det var ikke skjult partistøtte, og det var ikke brudd på partiloven. Hvem de seks var, står i neste kapittel.

Det som ikke har vært kjent er hvor de seks kom fra. De ble ikke til i januar 2020. Den saken har ligget åpent i Fædrelandsvennen siden 9. oktober 2019, under tittelen «Forbereder massesøksmål mot Sørlandsnyhetene», skrevet av Torgeir Eikeland.

Datoen er verdt å stanse ved. Aksjonsgruppen ble stiftet i rådhuskjelleren 8. oktober. Dagen etter, onsdag ettermiddag, opprettet Steinar J. Olsen en chattegruppe på Facebook og inviterte tretten navngitte personer til å forberede et massesøksmål mot meg og Sørlandsnyhetene.

Fædrelandsvennen gjengir hele invitasjonen hans, ordrett:

Dette er de tretten som ble invitert, slik Fædrelandsvennen lister dem. Høyre kolonne er hva de er i denne teksten.

Invitert 9. oktober 2019	Hva de er i denne saken
Steinar J. Olsen	Innkalte selv. Medlem av den skjulte gruppen. Én av de seks. Ytringsfrihetskommisjonen fra februar 2020. Kilde i filmen.
Jon Wessel-Aas	Stormbergs advokat. Han som tre måneder senere leverte anmodningen til Partilovnemnda.
Harald Furre	Sittende ordfører. Én av de seks. Statssekretær fra 24. januar 2020. I dag Kilden-direktør. Kilde i filmen.
Arvid Grundekjøn	Ordfører før Furre, og Høyres nr. 1 i valget i 2011. Én av de seks. Styreleder i AKO Kunststiftelse.
John Bernander	Én av de seks. Tidligere kringkastingssjef og NHO-sjef. Far til dagens ordfører.
Cecilie Nissen	Én av de seks. Medlem av den skjulte gruppen. Venstre-kandidat i 2015 og 2019. Fast møtende varamedlem i Cultivas styre.
Melissa Lesamana	Én av de seks. Medlem av den skjulte gruppen. SVs førstekandidat i 2015. Foreslo dokumentaren fire uker senere.
Kirsti Mathiesen Hjemdahl	Daglig leder i Cultiva, tiltrådt samme høst. Stiftelsen som senere bevilget 370 000 kroner til filmen.
Mette Gundersen	Arbeiderpartiet. Styremedlem i Cultiva på det tidspunktet.
Reidar Fuglestad	Administrerende direktør i SKMU og senere i Stiftelsen Kunstsilo.
Halvard Aglen	Havnedirektør. Én av de fire som signerte kronikken i Fædrelandsvennen 4. desember 2019.
Hans-Christian Vadseth	Bekreftet at han kom på møtet.
Jannike Amalie Sveinsdatter Arnesen	Arbeiderpartiets nr. 5 i 2011 og 2015, nr. 4 i 2019. NRK navngav henne dagen etter som én av de elleve.
Stephan Lange Jervell	Invitert.

Les den tabellen en gang til. Fem av de seks som 15. januar 2020 ba Partilovnemnda kontrollere meg, sto på denne listen. Den sjette er Steinar J. Olsen, som skrev invitasjonen. Og advokaten som tre måneder senere leverte anmodningen, Jon Wessel-Aas, er den samme advokaten Olsen skriver at han allerede har hatt møte med.

Saken mot meg ble altså ikke til i januar 2020. Den ble til i oktober 2019, i en chattegruppe, dagen etter at Aksjonsgruppen ble stiftet, og den ble omtalt i avisen med navn og alt allerede da.

Olsen skrev to ting til i den samme invitasjonen, og de peker begge rett fram mot det som skjedde senere:

1. Ulovlig valgpåvirkning. «Det kan også bli aktuelt å juridisk vurdere om Sørlandsnyhetene systematisk har spredt desinformasjon og om dette rammes av bestemmelsene omkring ulovlig valgpåvirkning.» Tre måneder senere lå spørsmålet om ulovlig valgpåvirkning hos Partilovnemnda. Den henla det enstemmig.
2. Rettskjennelse mot Facebook. «Dersom et søksmål blir tatt ut vil det kunne bli aktuelt å be om en rettskjennelse hvor Facebook pålegges å utlevere logger som viser hvem som har publisert anonyme innlegg og kommentarer siden Sørlandsnyhetene ble opprettet.»

Det andre punktet er verdt en setning for seg. Kravet om å tvinge Facebook til å oppgi hvem som sto bak anonyme innlegg ble reist av en gruppe der minst tre av deltakerne, Olsen, Nissen og Lesamana, på nøyaktig samme tid satt i en Facebook-gruppe hvis egen informasjonsside sa: «Skjult: Bare medlemmer kan finne denne gruppen.»

Og to av dem sa dette til Fædrelandsvennen samme dag:

Dette er jeg med på. Det er helt relevant å diskutere et søksmål nå som vi i økende grad vet hvem som står bak Sørlandsnyhetene. En del av det som har vært skrevet der er ærekrenkelser som jeg vurderer som å være utenfor lovens grense. All ære til Olsen for dette initiativet.Harald Furre, ordfører, til Fædrelandsvennen 9. oktober 2019

Furre-sitatet fortjener å bli lest sammen med noe han sa én måned tidligere. To dager før valget spurte NRK ham om Sørlandsnyhetene ville påvirke valget. Han var uenig med medieforskeren, og svarte:

Jeg tror det betyr lite for velgerne.Harald Furre til NRK, 7. september 2019, to dager før valget

To dager senere tapte han valget. Tretti dager etter det er det samme innholdet blitt «ærekrenkelser utenfor lovens grense», og han er med på et massesøksmål. Hele denne snuoperasjonen, med alle fire datoene og NRK-klippet, står i Del 4.

Det er viktig å stille bakmennene for dette mobbenettstedet ansvarlige for virksomheten sin, og særlig nå som de har fått noen av sine folk valgt inn i bystyret.Cecilie Nissen (V) til Fædrelandsvennen 9. oktober 2019

Åtte dager senere skrev Olsen om saken i VG. Kronikken sto på trykk torsdag 17. oktober 2019 klokken 07.53, under tittelen «Slik kan vi stoppe monstrene», signert «Steinar J. Olsen, Stormberg-gründer». Ingressen begynner slik:

For en gangs skyld var en av hovedpersonene bak hetseforumet Sørlandsnyhetene ærlig. «Vi skapte et monster,» sa Nils Nilsen stolt til NRK etter å ha spredd hat og løgn i mer enn 2000 innlegg.Steinar J. Olsen, kronikk i VG 17. oktober 2019

Dagen etter fulgte NRK opp, 18. oktober 2019, og skrev at Olsen hadde «gått sammen med ti andre profilerte personer», at gruppen vurderte massesøksmål og hadde bedt om juridisk hjelp. NRK navngir Harald Furre og Jannike Arnesen blant dem. Det er de samme elleve som Fædrelandsvennen omtalte ni dager tidligere.

Og det er verdt å notere hvor kronikken sto. Sju år før VG skal vise dokumentarfilmen, publiserte VG kronikken til mannen som samlet gruppen som gikk mot meg. Det er ikke kritikkverdig i seg selv. VG trykker kronikker fra alle kanter, og skal gjøre det. Men det hører med i bildet av hvor lenge denne saken har vært i det huset.

De seks som sto bak saken mot meg

De er ikke navngitt i Partilovnemndas avgjørelse. De ble navngitt av Fædrelandsvennen 20. april 2020, i Kjetil Reites artikkel «Brandsdal har ikke brutt regler om partistøtte», ordrett:

Det var Steinar J. Olsen, John G. Bernander, Arvid Grundekjøn, Cecilie Nissen, Melissa Lesmana og Harald Furre som i januar ba Partilovnemnda undersøke nettopp dette.Fædrelandsvennen, 20. april 2020. Avisen skriver «Lesmana», korrekt er Lesamana

Legg merke til hva denne gruppen på seks er. To av dem er tidligere ordførere i Kristiansand. Én er tidligere kringkastingssjef i NRK og nestleder i Høyre. Tre av dem satt i den skjulte Facebook-gruppen. Og tre av dem er kilder i dokumentarfilmen som nå skal vises.

Saken de reiste ble henlagt enstemmig 20. april 2020. Det var ikke skjult partistøtte, og det var ikke brudd på partiloven.

Ni dager etter at han var med på å klage meg inn til Partilovnemnda, ble han statssekretær i det departementet nemnda hører under

Dette handler om hva som skjedde med klagen mot meg i 2020, og om hvor den ene av de seks befant seg mens den lå til behandling. Hvert ledd under er offentlig, og hvert ledd kan kontrolleres på regjeringen.no, i Nettavisen og i Partilovnemndas egen avgjørelse.

1. 23. og 30. oktober 2019. Tronn Hansens eposter kommer inn til Partilovnemnda. Nemnda skriver selv at de kom «Via Valgdirektoratet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet».
2. 15. januar 2020. Advokat Jon Wessel-Aas ber Partilovnemnda kontrollere meg, på vegne av seks lokale klienter. Harald Furre er én av de seks. Navnene er Fædrelandsvennens egne, publisert 20. april 2020.
3. 24. januar 2020. Ni dager senere blir Harald Furre utnevnt til statssekretær for kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Nettavisen samme dag, ordrett: «Han leder dessuten Høyres valgkomité i forkant av vårens landsmøte.»
4. Mars 2020. Kildens styre ansetter Furre enstemmig som administrerende direktør.
5. 14. april 2020. Fra regjeringen.no, ordrett: «Kongen har i statsråd i dag gjeve statssekretær Harald Furre avskil i nåde som statssekretær for kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup, med verknad frå 14. april 2020.»
6. 20. april 2020. Seks dager senere henlegger Partilovnemnda saken enstemmig.
7. September 2020. Steinar J. Olsen, en annen av de seks klientene, velges inn i Høyres sentralstyre etter enstemmig innstilling fra valgkomiteen. Valgkomiteen var den Furre ledet.

Én av de seks klientene er far til dagens ordfører i Kristiansand

John G. Bernander, født 22. september 1957, har en av de tyngste postene i denne kretsen. Han var stortingsrepresentant for Høyre 1989 til 1993 og nestleder i Høyre fra 20. april 1991 til 10. april 1994. Deretter kringkastingssjef i NRK fra 15. juni 2001 til 19. mars 2007, og administrerende direktør i NHO fra 21. september 2009 til 1. november 2012.

I dag sitter han i styret i AKO Kunststiftelse, Nicolai Tangens kunststiftelse, og i Amediastiftelsen, som kontrollerer Amedia. Ellers styremedlem i Stine Sofies Stiftelse og Jiffy International AS, og styreleder i Pareto Shipbrokers AS og Tophdal AS.

Mathias Bernander, født 6. februar 1989, har vært ordfører i Kristiansand for Høyre siden 2023, og var vararepresentant til Stortinget fra 2017 til 2021. Han er sønn av John G. Bernander.

Jeg retter ingen kritikk mot Mathias Bernander, som ikke har hatt noen rolle i denne saken. Jeg tar det med av én grunn: Cultiva er Kristiansand kommunes stiftelse, sju av elleve i rådsforsamlingen velges av bystyret han leder, og faren hans er én av de seks som klaget meg inn.

Da er tre av de seks klientene plassert i toppen av det politiske og institusjonelle Kristiansand: Harald Furre var sittende ordfører og er i dag Kilden-direktør, Arvid Grundekjøn var ordfører før ham og er styreleder i Nicolai Tangens kunststiftelse, og John G. Bernander sitter i samme kunststiftelse, i Amediastiftelsen, og er far til dagens ordfører.

Hvem er Cultiva, og hva er stiftelsen til for?

Før jeg går videre er det nødvendig å si hva Cultiva faktisk er, for uten det henger ikke resten sammen.

Det er dette formålet 370 000 kroner til «Mørke Skyer» er hjemlet i. Og styret som gjorde de to vedtakene består av sju personer:

De øvrige er Bente Zeline Rist, Tor Kristian Ludvigsen, Marianne Lofthus og Ingrid Forthun som fast møtende 1. varamedlem.

Ansettelsen hennes er verdt et avsnitt, for den sier noe om hvordan denne kretsen henger sammen. Fædrelandsvennen laget et portrett av henne 29. juni 2019, skrevet av Valerie Kubens, under tittelen «Cultiva var en av grunnene til at hun kom hjem. Nå blir hun sjefen».

Det var Kjersti Løken Stavrum som kunngjorde ansettelsen, og som sa om henne:

Hun er en nesten fascinerende godt egnet kandidat.Kjersti Løken Stavrum om Kirsti Mathiesen Hjemdahl, Fædrelandsvennen 29. juni 2019

Og videre i samme artikkel: «Det er tid for fornyelse nå. Jeg forventer at Kirsti skal være med å snu steiner og tenke nytt på hvordan man har jobbet og prioritert og hvilken kontakt man har hatt utad.»

Tre ting fra det portrettet står igjen hos meg.

1. Hun er etnolog. Doktorgrad i 2002 på nordiske temaparker, forskerkarriere ved Agderforskning og NORCE. Cultiva forvalter i dag rundt 2,9 milliarder kroner.
2. Kunstsiloen var ikke en nøytral sak for henne. Artikkelen sier hun er «sjeleglad for at Kunstsilo skal bygges». Det er det prosjektet Sørlandsnyhetene ble opprettet for å kritisere.
3. Reidar Fuglestad er gjennomgangsfiguren. Hun var sekretær for det regjeringsutnevnte «Samarbeidsråd for kultur og reiseliv» som Fuglestad ledet, og det er han som i artikkelen sier at hun er «kanskje en av Europas mest kompetente innen feltet kunst-, kultur og næringsutvikling». Fuglestad ble senere administrerende direktør for Stiftelsen Kunstsilo, og i dag sitter de to sammen i styret i Skippergata 24B AS, selskapet som eier bygget der filmens produsent har forretningsadresse.

Og så er det ansettelsen selv. Dette skrev jeg om allerede den gangen. Debattinnlegget sto i Fædrelandsvennen 4. august 2019, under tittelen «Cultiva-leder ansatt uten å ha søkt og uten økonomiske kvalifikasjoner». Det ligger fortsatt åpent på fvn.no. Jeg gjengir hovedpunktene her, fordi det er de samme punktene som forklarer hvorfor jeg i det hele tatt begynte å skrive om Cultiva.

1. Hun søkte ikke innen fristen. Det var Fædrelandsvennen som avdekket det, noen dager før innlegget mitt. Hun ble likevel ansatt, på styremøtet 17. juni 2019. Det var 22 søkere til stillingen.
2. Den første kvalifikasjonen i Cultivas egen utlysning var økonomisk. Ordlyden var «Du har stor innsikt i kapitalforvaltning». Hjemdahl er etnolog. Hun hadde verken økonomisk utdannelse eller erfaring fra kapitalforvaltning. Cultiva var på det tidspunktet Norges femte største stiftelse målt i egenkapital.
3. Ansettelseskomiteen var tre personer. Kjersti Løken Stavrum, Sissel Leire og Torbjørn Urfjell. To av de tre, Leire og Urfjell, hadde selv vært med på å lage den nye styreinstruksen 12. februar 2018. Nesten alle pliktene den instruksen legger på daglig leder handler om økonomi.
4. Jeg sammenlignet med én av de andre søkerne. Alfred Solgaard fra Mandal: siviløkonom, tidligere banksjef i Sparebanken Sør avdeling Mandal, tidligere administrerende direktør i ABCenter, kulturhussjef for Buen. Han hadde alt utlysningen og styreinstruksen ba om.

Du har stor innsikt i kapitalforvaltning.Første kvalifikasjonskrav i Cultivas egen stillingsutlysning, 2019

Innlegget hadde også et femte punkt, der jeg gikk gjennom hvem de to kandidatene var venner med på Facebook. Det tar jeg ikke med her. Det bygger på vennskap og ikke på handlinger, det navngir en rekke mennesker som ikke har noe med denne saken å gjøre, og det er akkurat den typen kobling jeg selv ber om at ikke brukes mot meg. Det står i innlegget fra 2019 for den som vil lese det, men det hører ikke hjemme her.

Det som derimot hører hjemme, er at Kjersti Løken Stavrum ledet ansettelseskomiteen i 2019, og at hun i dag er styreleder både i Cultiva og i Schibsted Media AS.

Styret velges ikke av kommunen direkte, men av rådsforsamlingen, der sju av elleve plasser fylles av Kristiansand bystyre. Ti av dagens medlemmer og varamedlemmer der sto på valgliste i 2019, på ti forskjellige partier.

Og vedtektene ble endret nylig. Jeg har sammenlignet dagens tekst med versjonen som lå ute i desember 2021, og forskjellen er presis. Formålet i § 3 er uendret. Det som ble endret i styremøtet 16. oktober 2023, godkjent av Stiftelsestilsynet 26. juli 2024, er tre ting:

Før	Etter
«Ett av medlemmene oppnevnes blant kulturstyrets medlemmer.»	«Kun ett av medlemmene utnevnes fra kulturutvalget eller bystyret i Kristiansand kommune.»
«Byrettsjustitiarius i Kristiansand og Rådmannen i Kristiansand har også sete i Rådet.»	«en representant fra Advokatforeningens lokale krets. Kommunedirektøren i Kristiansand har også sete i rådet.»
fantes ikke	«Styrets referater skal være åpne for offentlig innsyn.»

Den siste er verdt å merke seg. Det er den bestemmelsen som gjorde at jeg fikk styreprotokollene i innsyn 1. september 2026, og dermed kunne dokumentere hva som faktisk ble vedtatt om denne filmen. Den ble tatt inn i vedtektene i oktober 2023 og godkjent i juli 2024, tre måneder før styret bevilget de siste 200 000 kronene.

Formålet står, men satsingsområdet er byttet ut i sin helhet. Formålsparagrafen i § 3 er ordrett den samme i 2021 og i dag. Det er strategien som er lagt om, og den forskjellen er verdt å se med Cultivas egne ord, i full ordlyd.

Les de to boksene mot hverandre. Ordet «barn» er borte. Ikke nedtonet, ikke flyttet lenger ned på listen, men fjernet. Jeg har søkt gjennom hele strategidokumentet for 2025 til 2030 og gjennom handlingsplanen: «barn», «barndom», «ungdom» og «unge» forekommer ikke én eneste gang. Der det før sto «Hovedsatsning: Barn og unge» står det nå «Forvalte, Fornye, Forsterke, Forebygge». Det nærmeste man kommer er «morgendagens talenter» under Forsterke.

Dette er verdt å si tydelig, fordi mange i Kristiansand har oppfattet Cultiva som barnas stiftelse. Det var ikke en misforståelse. Stiftelsen kalte selv strategien sin «Barnas Kulturby» i elleve år, og skrev på forsiden sin at den skulle skape «en bedre barndom». Nå er hele den delen tatt ut.

Og her er datoene, for de er lette å slå opp. Omleggingen skjedde i to trinn, og begge står på Cultivas egne sider.

Dato	Hva som skjedde
7. desember 2020	Cultivas styre vedtar den nye strategien «Rom for muligheter» for perioden 2021 til 2024. «Barnas Kulturby» og hovedsatsningen «Barn og unge» er dermed over. Barn nevnes fortsatt én gang i den nye teksten, og idrett nevnes uttrykkelig: «Idrettsprosjekter på kvalitativt høyt nivå er en del av Cultivas formål.»
18. oktober 2022	Cultiva bevilger 170 000 kroner til «Mørke Skyer», sak 49/22.
16. oktober 2024	Cultiva bevilger 200 000 kroner til, øremerket KI og deepfake, sak 35/24.
2025	Strategien «Cultiva gir skaperkraft» for 2025 til 2030 trer i kraft. Her forsvinner barn og unge helt. Ordene «barn», «barndom», «ungdom» og «unge» forekommer ikke én eneste gang i strategidokumentet. Idrett nevnes én gang, i handlingsplanen.

Begge bevilgningene til dokumentarfilmen ble altså gjort under «Rom for muligheter», i perioden etter at «Barnas Kulturby» var lagt bort, men før barn og unge var helt ute av teksten. Vedtektene er uendret hele veien, og en stiftelse står fritt til å legge om strategien sin. Jeg tar det med av én grunn: det sier noe om hvor pengene går nå.

Må alle i Cultiva være politikere? Nei. Men sju av elleve velges av bystyret.

Det finnes ikke noe krav om at medlemmene skal være politikere. Cultivas vedtekter § 7 sier ordrett:

Syv representanter med personlige varamedlemmer velges av bystyret i Kristiansand etter innstilling fra Valgkomiteen, en representant velges fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), en representant velges av LO og en representant fra Advokatforeningens lokale krets.Cultivas vedtekter § 7

I tillegg sitter kommunedirektøren automatisk. Det er altså ingen bestemmelse om at noen skal være politiker. Men sju av elleve plasser fylles av bystyret selv, og bystyret velger i praksis sine egne folk. Det er derfor de står på valglistene.

Og dette skal sies like tydelig: ingen i Cultivas styre sto på valgliste i Kristiansand i 2011, 2015 eller 2019. Ikke Kjersti Løken Stavrum, ikke Morten Goodwin, ikke noen av de øvrige medlemmene, og ikke daglig leder Kirsti Mathiesen Hjemdahl. Politikken ligger i rådsforsamlingen som velger styret, ikke i styret selv.

Styret velges av rådsforsamlingen. Vedtektene § 6: «Rådsforsamlingen skal velge styret, og kan avsette styret.» Fem medlemmer og to varaer, fireårsperioder, ingen kan sitte mer enn tre perioder. Styret er altså ikke politisk valgt direkte, men det er valgt av et organ der sju av elleve er bystyrets folk.

Og ett forhold jeg ikke ventet: vedtektene har ingen habilitetsbestemmelse, verken for rådsforsamlingen eller for styret. Habilitetsvurderingene som er protokollført i 2022 og 2024 er derfor gjort uten at vedtektene pålegger det.

Ti av dagens medlemmer i Cultivas rådsforsamling sto på valgliste i 2019, på ti forskjellige partier

Rådsforsamlingen er organet som velger Cultivas styre. Det styret bevilget pengene til dokumentarfilmen. Navnene under er hentet fra Cultivas egen side om styre og rådsforsamling, og satt mot Valgdirektoratets liste fra 2019. Der det står varamedlem, er vedkommende personlig vara for medlemmet over.

Navn	Rolle i Cultiva	Valgliste 2019
Carl Petter Benestad	rådsforsamlingens leder	Venstre nr. 3
Anne Renate Hægeland	medlem	Høyre nr. 2
Andreas Landmark	medlem	SV nr. 2
Alf Albert	medlem	Demokratene nr. 12
Øistein Hatlebakk	medlem	Fremskrittspartiet nr. 5
Mette Gundersen	LO-representant	Arbeiderpartiet nr. 2
Ebbe Boel Pedersen	varamedlem	Kristelig Folkeparti nr. 10
Kjell Eirik Haavold	varamedlem	Senterpartiet nr. 8
Ole Iacob Prebensen	varamedlem	Partiet De Kristne nr. 2
Linda Voreland	varamedlem	MDG nr. 22, og medlem av den skjulte gruppen

Legg merke til to ting. Høyres nummer to i 2019 sitter i Cultivas rådsforsamling. Og SVs nummer to i 2019 sitter der også. Og enda et navn: Alf Albert sto på Demokratenes liste, altså på lista til partiet som var gjenstand for hele Partilovnemnda-saken.

Navnet til et av Cultivas egne styremedlemmer sto i søkerlinjen på den saken styret vedtok

16. oktober 2024, i sak 35/24, bevilget Cultivas styre 200 000 kroner til «Mørke Skyer», øremerket KI- og deepfake-kostnader. Det står i protokollen jeg fikk i innsyn 1. september 2026.

Og han var ikke bare tilfeldig i rommet. Cultivas eget saksframlegg til sak 35/24 oppgir søkeren slik, ordrett: «Søker: Oppheim Film AS i samarbeid med MIL/Morten Goodwin, Teateret AS, Kristiansand kommune, Fædrelandsvennen…»

Han er altså ikke oppført som en referanse eller en kilde, men som en av dem prosjektet skulle gjennomføres sammen med. Søknadsvedlegget er en presentasjon av ham, med CV. Og pengene det ble søkt om, 200 000 kroner, var øremerket nettopp kunstig intelligens, som er hans fagfelt.

I protokollen fra 16. oktober 2024 er han ført til stede. Han signerte protokollen elektronisk 25. oktober 2024.

Og tre forhold til fra de samme to protokollene, som ikke har vært nevnt noe sted.

1. Oppheim Film søkte to ganger i samme styremøte. 16. oktober 2024 fikk selskapet avslag i sak 34/24 på «Mørke skyer, uenighet gjennom fakta og fellesskap», og fikk 200 000 kroner i sak 35/24 på «Mørke skyer, en alternativ virkelighet». To søknader om samme film, i samme møte, én avslått og én innvilget.
2. Et medlem av den skjulte gruppen fikk penger i samme sak som filmen. I sak 49/22, den saken der «Mørke Skyer» fikk sine første 170 000, fikk Birgit Amalie Nilssen 200 000 kroner til prosjektet «Henrik Goes to China». Søknaden står i protokollen som «Ad hoc Birgit Amalie Nilssen», altså i hennes eget navn. Hun ble meldt inn i Aksjonsgruppen 27. oktober 2019.
3. Kilden fikk en million begge ganger. Kilden Teater- og Konserthus IKS, der Harald Furre er direktør, fikk 1 000 000 kroner i sak 49/22 og 1 000 000 kroner i sak 35/24. Begge ganger i samme sak som dokumentarfilmen.

Sluttregnskapet, attestert av revisor 13. august 2026, viser at KI-andelen på 260 000 kroner er bokført som dagshonorarer til produksjonens egne folk: 75 000 til administrasjon produsent, 64 000 til manusforfatter, 50 000 til regissør, 40 000 til teknisk etterarbeid, 25 000 til lyd og 6 000 til revisjon. Det står ingen post til Goodwin, til AI Experts eller til MIL.

Og her skal det stå tydelig hva som ikke er kjent. Jeg vet ikke om Morten Goodwin var kjent med at navnet hans sto i søknaden. Det er fullt mulig å bli oppført som samarbeidspartner i en søknad uten selv å ha bedt om det, og uten å vite om det. Jeg påstår ikke at han foreslo bevilgningen, at han har hatt noen befatning med filmen, eller at han har gjort noe galt. Sluttregnskapet viser at han ikke fikk en krone, og det står ovenfor.

Det jeg konstaterer er tre nøytrale fakta: navnet hans sto i søkerlinjen som samarbeidspartner i Cultivas eget saksframlegg, søknaden hadde en presentasjon av ham som vedlegg, og han satt i styret som behandlet saken.

Én av sju ble vurdert. Protokollen viser hvem som ikke ble det

Protokollen fra 16. oktober 2024 har ett avsnitt om habilitet, og det lyder slik, ordrett:

Cecilie Nissen meldte seg inhabil under behandling av sak 35/24 Bevilgning // Cultiva Digital år 4, og ba om vurdering av habilitet i sak 44/24 Talent Norge, eierstruktur. Vedtak: Cecilie Nissen erklæres inhabil i sak 35/24 og habil i sak 44/24.Protokoll fra styremøtet i Cultiva 16. oktober 2024

Det er alt. Ett navn er vurdert, og det er hennes eget initiativ. Ingen andre er nevnt.

Det samme gjelder to år tidligere. Sak 49/22 het «Cultiva Digital år 2», inneholdt 22 tildelinger på til sammen 10 millioner kroner, og «Mørke Skyer» var én linje på 170 000. Nissen ble erklært inhabil også der, i hele saken. Forskjellen er at Kristiansand Kunsthall ikke er nevnt med et ord i protokollen fra 2022. Der finnes altså ingen tilsvarende forklaring i dokumentet.

Jeg vet ikke hvorfor hun meldte seg inhabil noen av gangene, og jeg skal ikke gjette. Det som står fast er at hun ikke deltok i noen av de to vedtakene. Det er ryddig av henne, og det skal sies.

Og legg merke til den andre saken som nevnes i det samme avsnittet. Sak 44/24 het «Talent Norge, eierstruktur». Nissen ba selv om å få habiliteten sin vurdert også der, og ble erklært habil. Grunnen til at hun spurte er åpenbar når man slår det opp: hun sitter i styret i Talent Norge AS, orgnr 914 931 231.

Og der er det ett navn til som hører hjemme i denne teksten. Talent Norge ble stiftet 21. januar 2015, og styreleder fra 2015 til 2020 var John G. Bernander. Han er én av de seks som klaget meg inn.

I ett og samme styremøte i Cultiva behandles altså to saker: bevilgningen til dokumentarfilmen om saken min, og en sak om eierstrukturen i et selskap der én av de seks sitter i styret i dag og en annen av de seks var styreleder i fem år. Det ene er ikke årsak til det andre, men det sier noe om hvor liten kretsen er.

To andre satt i det samme rommet, i den samme saken.

1. Morten Goodwin, hvis navn sto i søkerlinjen på saken som ble behandlet. Habiliteten hans er ikke nevnt i protokollen.
2. Kjersti Løken Stavrum, som ledet møtet. Hun hadde i august 2020 offentlig gjentatt påstanden om meg, fire måneder etter at Partilovnemnda hadde henlagt den, og hun har sittet i styre sammen med advokaten som leverte anmodningen. Habiliteten hennes er ikke nevnt i protokollen.

Én person står i alle leddene: i kommisjonen, i styret som bevilget pengene, og i selskapet som eier VG

Hvis du bare skal huske ett navn fra denne teksten, er det Kjersti Løken Stavrum. Ikke fordi hun har gjort noe ulovlig. Hun har ikke det, og jeg påstår det ikke. Men fordi hun er den ene som er til stede i hvert eneste ledd av det som har skjedd med meg, over seks år, i fire forskjellige roller.

År	Rollen hun hadde	Hva som skjedde
2020	Leder av regjeringens ytringsfrihetskommisjon	Én av de seks som klaget meg inn, Steinar J. Olsen, ble medlem av den samme kommisjonen. Fire måneder etter at Partilovnemnda hadde henlagt saken, gjentok hun sponsingspåstanden offentlig fra scenen på Universitetsplassen.
2022	Styreleder i Cultiva	Hun ledet møtet som bevilget de første 170 000 kronene til dokumentarfilmen.
2024	Styreleder i Cultiva	Hun ledet møtet som bevilget 200 000 til, øremerket kunstig intelligens og deepfake.
2026	Styreleder i Schibsted Media AS	Dokumentarfilmen skal vises av VG. Hun er styreleder i selskapet som eier VG.
Hele perioden	Styremedlem sammen med motpartens advokat	Hun og Jon Wessel-Aas, som leverte klagen mot meg, har sittet i styre sammen i sju år, i tre forskjellige styrer.

Jeg hevder ikke at hun har styrt noe av dette. Jeg hevder ikke at hun og advokaten har snakket sammen om min sak, og jeg har ingen dokumentasjon som tyder på det. Vedtakene i Cultiva ble truffet av et styre på sju, ikke av henne alene. Det jeg konstaterer er at én og samme person har sittet i hvert ledd, og at ikke ett av disse forholdene er opplyst for den som ser filmen.

Resten av denne delen er dokumentasjonen, punkt for punkt, med orgnumre og datoer.

Advokaten som klaget meg inn sitter i tre styrer sammen med styrelederen i stiftelsen som bevilget pengene til filmen

Først en presisering, for den er viktig. Jon Wessel-Aas er advokat. Han hadde et oppdrag, han utførte det, og han fikk betalt for det. Jeg retter ingen kritikk mot ham for å ha levert et brev på vegne av klienter. Det er en advokats jobb.

Det som er verdt å opplyse er noe annet: hvor han og styrelederen i stiftelsen som bevilget pengene til filmen ellers sitter sammen.

Tre styrer. Og han satt der først. Journalisten.no meldte 15. februar 2017 at Wessel-Aas trådte inn i Stiftelsen Tinius som varamedlem for John Rein. Han satt altså i det styret nesten tre år før han skrev brevet til Partilovnemnda i januar 2020.

Og her skal jeg være tydelig på hva jeg gjør og ikke gjør. Under står datoene i rekkefølge. Det er ikke en påstand om at det ene førte til det andre. Det er to forhold som står på egne ben, og som begge burde vært opplyst, og en tidslinje som binder dem sammen bare kronologisk.

1. 15. januar 2020. Advokat Jon Wessel-Aas ber Partilovnemnda kontrollere om Demokratene i Kristiansand har mottatt skjulte bidrag fra meg. Han gjør det «på vegne av seks lokale klienter».
2. 14. februar 2020. Regjeringen oppnevner Ytringsfrihetskommisjonen. Leder blir Kjersti Løken Stavrum. Én av de seks klientene, Steinar J. Olsen, blir medlem av den samme kommisjonen.
3. 20. april 2020. Partilovnemnda henlegger saken enstemmig. Det var ikke skjult partistøtte. Det var ikke brudd på partiloven.
4. August 2020. Fire måneder etter henleggelsen sier Løken Stavrum offentlig, som leder av Ytringsfrihetskommisjonen, ved studiestarten på Universitetet i Oslo, at jeg «bidro til å sponse disse postene». Uniforum refererer det 13. august.
5. 20. august 2020. Jeg sender henne dokumentasjonen, med annonsen vedlagt og med henvisning til Partilovnemndas avgjørelse. Hun svarer to ganger dagen etter og bestrider ikke ett punkt.
6. 18. oktober 2022. Hun leder styremøtet i Cultiva som bevilger 170 000 kroner til dokumentarfilmen.
7. 16. oktober 2024. Hun leder styremøtet som bevilger 200 000 kroner mer, denne gangen øremerket KI og deepfake av navngitte personer.
8. 2026. Dokumentarfilmen skal vises av VG. Hun er styreleder i selskapet som eier VG.

Jeg skal si tydelig hva jeg ikke hevder her. Jeg hevder ikke at hun og Wessel-Aas har snakket sammen om min sak. Jeg har ingen dokumentasjon på det, og jeg påstår det ikke.

Det jeg konstaterer er to ting, og de skal holdes fra hverandre.

1. Uttalelsen i august 2020. Da hun gjentok påstanden offentlig, var den prøvd og forkastet fire måneder i forveien. Hun kan naturligvis si at hun ikke kjente til utfallet, og det har hun full rett til. Saken hadde vært i Fædrelandsvennen og i Dagens Næringsliv, men jeg vet ikke hva hun visste, og jeg påstår ikke å vite det.
2. Styrevervene. Hun og advokaten som leverte anmodningen har sittet i styre sammen i sju år. Det er et faktum, og det er ikke opplyst noe sted. Jeg påstår ikke at de har snakket sammen om min sak, og jeg har ingen holdepunkter for det.

Og så skal det stå tydelig at Cultiva bevilget pengene, ikke hun personlig. Vedtakene ble truffet av et styre på sju. Hun ledet møtene. Det er noe annet enn å finansiere en dokumentarfilm.

Fra Cultivas styrebord til VGs sendeflate går det to stoler

Dette står i Enhetsregisteret, og det tar tjue sekunder å kontrollere.

1. Cultiva bevilget 370 000 kroner til «Mørke Skyer», i to vedtak, i 2022 og 2024.
2. Cultivas styreleder er Kjersti Løken Stavrum. Hun ledet begge møtene.
3. Hun er styrets leder i Schibsted Media AS, orgnr 996 334 767, selskapet som eier VG.
4. Daglig leder i det selskapet er Siv Juvik Tveitnes.
5. Siv Juvik Tveitnes er styrets leder i Verdens Gang AS, orgnr 950 588 063.
6. VG skal vise dokumentarfilmen.

Siv Juvik Tveitnes har ingen rolle i Cultiva. Jeg har sjekket hele registeret på henne, og hun har syv verv: daglig leder i Schibsted Media, styreleder i Verdens Gang, Aftenposten, Bergens Tidende og Mediebedriftenes Landsforening, og styremedlem i Stavanger Aftenblad og i Polaris Media ASA. Hun er ikke part i noe her. Hun er bare den stolen linjen går gjennom.

Ett tidsforhold skal sies presist, for jeg vil ikke ta snarveier. Løken Stavrums verv i Schibsted Media AS er registrert med styreendring 28. august 2025, og Schibsted AS ble registrert 4. august 2025. Det er altså etter begge Cultiva-vedtakene. Hun var Cultiva-leder da pengene ble gitt. Hun er styreleder på eiersiden av VG nå, når dokumentarfilmen skal vises. Den rekkefølgen er ille nok som den er, og den skal ikke pyntes på.

Én ting til, som jeg tar med fordi det ville være lett å tro feil: Fædrelandsvennen er ikke eid av Schibsted. Avisen er eid av Polaris Media, og styreleder i Fædrelandsvennen AS er Per Axel Koch. Det finnes ingen eierkobling mellom Eivind Ljøstad og Kjersti Løken Stavrum. Men Siv Juvik Tveitnes sitter i styret i Polaris Media ASA, og det er en eierpost, ikke kontroll.

Hun ledet Ytringsfrihetskommisjonen. Én av mine motparter satt i den. To av hennes styrekolleger var også der.

Ytringsfrihetskommisjonen ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 14. februar 2020 og leverte NOU 2022:9. Leder var Kjersti Løken Stavrum. Blant medlemmene sto, ordrett fra oppnevningen, «Steinar J. Olsen, arbeidende styreleder i Stormberg, Kristiansand».

Steinar J. Olsen var på det tidspunktet medlem av den skjulte gruppen som var opprettet for å motarbeide Sørlandsnyhetene, og han var én av de seks klientene i saken mot meg som var innlevert en måned tidligere. Han er også intervjuet i dokumentaren.

Alle tre har ytringsfrihet som fagfelt

Jon Wessel-Aas’ spesialfelt er ytringsfrihet, medierett og personvern. Han er høyesterettsadvokat, tidligere leder av Advokatforeningen, og han sitter i styret i Norsk PENs fond for ytringsfrihet. Kjersti Løken Stavrum ledet Ytringsfrihetskommisjonen og er styreleder i det samme PEN-fondet. Steinar J. Olsen satt i den samme kommisjonen.

Poenget mitt er ikke at det er galt å ha ytringsfrihet som fagfelt, og heller ikke at en advokat ikke skal ta oppdrag. Poenget er at ingen av disse rollene er opplyst for seeren.

Saken mot meg handler om ytring: om hva jeg fikk lov til å si, om en nettside som ble stengt, om kommentarer som ble slettet, og om hva som ble sagt om meg. Og de tre som satt tettest på den saken fra motsatt side er de tre som til daglig er landets fremste talspersoner for nettopp ytringsfrihet. Advokaten som leverte anmodningen. Kvinnen som ledet regjeringens ytringsfrihetskommisjon, og som er styreleder i stiftelsen som bevilget pengene til filmen. Og mannen som satt i den kommisjonen, som var én av de seks, og som er kilde i filmen.

Det er ikke et lovbrudd. Det er et spørsmål om hvem ytringsfriheten forvaltes på vegne av.

Panelet på Universitetsplassen, og hvem som satt der

13. august 2020 skrev Uniforum om en digital paneldebatt under fadderuka ved Universitetet i Oslo. Panelet besto av tre personer: Kjersti Løken Stavrum som leder av Ytringsfrihetskommisjonen, Anine Kierulf, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved UiO, og Kjetil Bragli Alstadheim, politisk redaktør i Aftenposten, som ordstyrer.

Debatten handlet i stor grad om Sørlandsnyhetene. Løken Stavrum kalte saken «et mikrokosmos for mange av de store ytringsfrihetsspørsmålene i dag», pekte på kunstsiloen, bommen og havneflyttingen som de tre stridssakene, og sa om sponsingen, gjengitt av Uniforum:

Grunnleggeren av nettselskapet Bli vakker, Einar Øgrey Brandsdal, sa at han ville sponse disse nettstedene, og så begynte de å legge ut innhold.Uniforum, 13. august 2020

Dette ble sagt fire måneder etter at Partilovnemnda enstemmig hadde henlagt spørsmålet om sponsingen, 20. april 2020.

Og her er navnet som gjør dette til mer enn en paneldebatt. Anine Kierulf sitter i dag i styret i Stiftelsen Fritt Ord. Hun står i Enhetsregisteret som Ewa Anine Kierulf, styremedlem, orgnr 840 667 022.

Dokumentarfilmen har to finansiører. Cultiva ga 370 000 kroner, og Fritt Ord ga 200 000, slik det står i prosjektregnskapet. Da har begge finansiørene en person i toppen som satt i det samme panelet på Universitetsplassen i august 2020, der saken om meg ble lagt fram slik den ble: Løken Stavrum som Cultivas styreleder, og Kierulf som i dag sitter i Fritt Ords styre.

Det var også nettopp Fritt Ord Melissa Lesamana pekte på 7. november 2019, da hun foreslo dokumentaren inne i den skjulte gruppen: «mulighetene for å søke Fritt ord og andre om å lage en gravedokumentar om Sørlandsnyhetene». Syv år senere er dokumentarfilmen finansiert av Fritt Ord.

Jeg hevder ikke at Kierulf har hatt noen befatning med Fritt Ords tildeling til denne filmen, og jeg vet ikke når hun kom inn i styret. Det er et opplysningsspørsmål, ikke en anklage.

Filmens redaktørkilde sitter i Pressens Faglige Utvalg. Der satt også hun som luftet dokumentaridéen.

Eivind Ljøstad er sjefredaktør i Fædrelandsvennen og kilde i dokumentaren på 21:46, der han sier at Sørlandsnyhetene var «helt notoriske» på omvendt bevisbyrde. Det er den påstanden jeg ba om dokumentasjon for 31. august.

Journalistens oversikt over PFU for perioden 1. juli 2022 til 30. juni 2024 lister varamedlemmene slik, ordrett:

De satt altså som varamedlemmer i pressens eget klageorgan i samme periode. Tilknytningen som er oppgitt for henne er Sørlandet Kunstmuseum, altså Kunstsiloen, institusjonen hele striden gjaldt.

Og hun satt der lenger enn én periode. Norsk Redaktørforenings og Norsk Presseforbunds egne oversikter oppgir henne som varamedlem for allmennheten oppnevnt i 2020, for perioden 1. juli 2020 til 30. juni 2022, og deretter for 2022 til 2024. Journalisten skrev i juni 2024 at hun ble takket av «etter flere perioder».

Da er tidslinjen denne: hun var én av de seks som i januar 2020 ba Partilovnemnda kontrollere meg. Nemnda henla enstemmig 20. april 2020. Og fra 1. juli 2020, ti uker senere, satt hun som varamedlem i Pressens Faglige Utvalg.

Og fra 21. juni 2024 er Eivind Ljøstad fast medlem av PFU, for perioden 2024 til 2026.

Jeg påstår ingenting om hvordan noen av dem har opptrådt i utvalget, og jeg har ingen grunn til å tro noe galt om det. Poenget er enklere: når en kilde i en dokumentar sitter i pressens eget klageorgan, er det en opplysning som hører med.

Ordføreren nektet å delta fordi stedet var «anonymt». 43 navngitte personer skrev der, og én av dem var sjefredaktøren i Fædrelandsvennen

To dager før valget, 7. september 2019, publiserte NRK en lang sak om valgkampen i Kristiansand, «Protestvalget», skrevet av Christina Cantero. Der er Sørlandsnyhetene hovedtemaet, og der uttaler den sittende ordføreren seg om hvorfor han ikke deltar i debatten der.

Han hadde sagt det samme på skjermen fire dager tidligere. I Dagsrevyen 21 tirsdag 3. september 2019, seks dager før valget, står han i Markens gate og sier, etter NRKs egen undertekst: «Kunstsiloen har trigget en debatt om politikk og medvirkning. Det er grupper som uttrykker sin misnøye. Særlig på et anonymt Facebook-sted.»

Jeg vil ikke gi legitimitet til et slikt anonymt Facebook-sted ved at ordføreren deltar i debatten der.Harald Furre til NRK, 7. september 2019

Og videre, i samme artikkel: «Det er bra med en livlig debatt, men folk må tørre å stå frem.»

Dette er premisset. Det er premisset i 2019, og det er i hovedsak det samme premisset som bæres videre i dokumentaren sju år senere: at Sørlandsnyhetene var et anonymt sted der folk ikke turte å stå frem.

Og her skal tallene være helt presise, for det er dette punktet jeg vil bli målt på. Jeg har gått gjennom Facebooks eget fulle uttrekk av Sørlandsnyhetene, som jeg lastet ned 16. august 2019. Det inneholder 1 203 innlegg, fra siden ble opprettet 28. februar 2018 og fram til 15. august 2019. Mye av det er kortstoff, spørreundersøkelser og henvisninger. Det som er skrevne tekster med signatur, er signert med fullt navn, og de fordeler seg på 43 forskjellige personer. Jeg står selv som forfatter på 54 av tekstene.

Uttrekket stopper tre uker før valgdagen, altså midt i den travleste perioden, og det mangler både sidens aller første uker og alt som ble slettet underveis. 43 og 54 er derfor minimumstall. Hele listen med navn, antall innlegg og dato for første og siste innlegg ligger i regnearket mitt, og hvert eneste navn kan slås opp i arkivfilen.

Noen saker ble publisert uten navn. Det er riktig, og det skal stå her. Men det er noe annet enn at stedet var anonymt. Alle visste at det var jeg som hadde startet det. Jeg sponset et par av Tronn Hansens innlegg helt i starten, og deretter brukte jeg penger på å skaffe siden følgere. Det har jeg sagt hver eneste gang jeg er blitt spurt, i syv år, og det har aldri vært noen hemmelighet for noen.

Noen av de anonyme sakene skrev jeg selv. Det var i starten, og det var koselige saker om gründere i byen. Jeg burde satt navnet mitt på dem. Det sier jeg her uten at noen har spurt, fordi det hører med når jeg først skriver om åpenhet.

Og én av de 43 er verdt å nevne før noen av de andre. Eivind Ljøstad, sjefredaktør i Fædrelandsvennen, ba selv om å få teksten sin publisert på Sørlandsnyhetene. Han skrev den, han sendte den til meg, og han ba meg legge den ut. Det skjedde 17. august 2019, altså tre uker før ordføreren sa til NRK at han ikke ville gi stedet legitimitet. Hvordan det gikk til, står i kapittelet under.

Én ting til fra den samme NRK-artikkelen, og den tar jeg med fordi den er kritisk mot siden og fordi den likevel hører hjemme her. NRK forteller at Sørlandsnyhetene fikk seg en redaktør kort tid etter at siden ble opprettet, men at han trakk seg «etter tre uker», og at han sa dette om hvorfor: «stemningen endret seg fra et ønske om å drive en avis, til å gi blaffen i presseetisk standard». NRK skriver tre uker. Han var redaktør i 16 dager.

Den redaktøren het Tronn Dønnestad Hansen. Han er hovedkilden og hovedkarakteren i «Mørke Skyer». Han sto samtidig som nr. 26 på Rødts liste i det valget filmen handler om, sammen med filmens produsent og filmens dramaturg.

Og så er det den andre halvdelen av det Furre sa til NRK 7. september. Han var uenig med medieforskeren i at Sørlandsnyhetene ville påvirke valget:

Jeg tror det betyr lite for velgerne.Harald Furre til NRK, 7. september 2019, to dager før valget

To dager senere tapte han valget. Én måned etter det, 9. oktober 2019, sier den samme mannen til Fædrelandsvennen at det som er skrevet på Sørlandsnyhetene er «ærekrenkelser som jeg vurderer som å være utenfor lovens grense», og at han er med på et massesøksmål mot siden.

1. 3. september 2019, NRK Dagsrevyen 21: «Særlig på et anonymt Facebook-sted.»
2. 7. september 2019, NRK: «Jeg tror det betyr lite for velgerne.»
3. 9. september 2019: valget. Høyre gjør sitt svakeste valg i byen siden krigen.
4. 9. oktober 2019, Fædrelandsvennen: «ærekrenkelser … utenfor lovens grense». «All ære til Olsen for dette initiativet.»

Det er tretti dager mellom punkt to og punkt fire.

Redaktøren som kaller Sørlandsnyhetene notorisk, ba meg publisere teksten sin der

Dette er nytt, og det ligger i min egen epostboks. Tretten eposter fra juli og august 2019, mellom meg og Eivind Ljøstad, sjefredaktør i Fædrelandsvennen og kilde i filmen på 21:46.

17. august 2019, klokken 18:52. Han sender meg en epost med emnet «Vennligst post dette på SN asap». Klokken 19:05 kommer «ny versjon med riktig slutt». Teksten han ber meg legge ut på Sørlandsnyhetene åpner slik:

Fædrelandsvennen svarer, v/ Sjefredaktør Eivind Ljøstad. Jeg skal gjøre et unntak og skrive på Sørlandsnyhetene.Eivind Ljøstad til meg, 17. august 2019

Han brukte altså Sørlandsnyhetene som publiseringskanal for sitt eget tilsvar, og han sendte det til meg for å få det publisert. Sju år senere sier den samme redaktøren i filmen at Sørlandsnyhetene var «helt notoriske» på omvendt bevisbyrde.

Og her hører bakgrunnen med, for uten den gir ingenting av dette mening. Sørlandsnyhetene hadde brukt Fædrelandsvennens bilder uten tillatelse. Ljøstad har selv redegjort for det, i en epost 15. august 2019: avisen forsøkte «den vanlige/vennlige metoden» i over et år, sendte våren 2019 en epost til Sørlandsnyhetene med dokumentasjon på over 80 opphavsrettsbrudd og et forslag om å fjerne bildene og betale en faktura, fikk ikke svar, og rapporterte derfor saken til Facebook i mai.

Avisen hadde rett i dette, og jeg har aldri bestridt det. Bildene var brukt uten tillatelse, og fotografene har krav på betaling. Det jeg gjorde da jeg ble kjent med omfanget, var å vedkjenne meg ansvaret og betale. Ljøstad skriver det selv: løsningen kom da «noen vil vedkjenne seg ansvaret».

Rapporteringen til Facebook fikk en konsekvens Ljøstad selv beskriver som noe «vi verken forutså eller likte»: enkeltpersoner ble utestengt fra Facebook. Én av dem var jeg.

De tretten epostene inneholder tre ting til.

1. Jeg insisterte på å betale, og han ville ikke ha pengene. Bakgrunnen står i punktet under. Da oppgjøret skulle gjøres, skrev jeg til ham: «Du var ganske tydelig på at du IKKE ønsket noe penger. Men jeg sa jo har jeg gjort en feil så skal rett være rett. Så jeg sa uansett kan du sende meg en faktura på 100.000 så gjør du hva du vil med pengene. Gi det til veldedighet om du vil.» Han syntes beløpet ble for høyt og sendte faktura på mindre. Den er betalt.
2. Avisen varslet andre fotografer, og det bekrefter sjefredaktøren selv. Ljøstad skriver 21. august 2019, ordrett: «I noen tilfeller der vi har sett at andre er utsatt for samme misbruk, har vi varslet.» Og: «Tarjei har gjort den praktiske jobben, men på oppdrag fra meg og fagforeningen. At han har varslet andre er i forståelse med oss.» Det er altså ikke en påstand fra meg, det er avisens egen redegjørelse.
3. Avisen hjalp meg tilbake på Facebook, og det bekrefter han også. Ljøstad, samme epost: «jeg mener vi beviste nettopp dette da vi bisto deg i din prosess med FB».
4. Nyhetsredaktøren benektet, sjefredaktøren bekreftet. Jonas Mjaaland sa til meg to ganger samme dag at FVN ikke varslet andre fotografer: «Jonas var veldig tydelig på at slik jobber ikke FVN. Bare så jeg ikke skulle være i tvil.» Ljøstad skrev 21. august 2019: «Tarjei har gjort den praktiske jobben, men på oppdrag fra meg og fagforeningen. At han har varslet andre er i forståelse med oss.»

Og Ljøstads svar skal stå like tydelig. Han avviser at avisen hadde noen annen hensikt: «Fvns engasjement i denne saken har utelukkende dreid seg om å stanse det omfattende misbruket av våre bilder på SN. Det finnes absolutt ingen grunnlag for å mene at noen hos oss har hatt noen annen agenda.» Og: «Vi har ingenting å beklage i denne saken.»

Og ett sitat til hører med, fordi det sier hvordan dette ble opplevd fra vår side. Det er ikke mitt, og det er ikke Ljøstads. Det er skrevet av Nils Nilsen, i en epost til Ljøstad 14. august 2019 klokken 01.38:

Vi har ryddet opp! Einar har betalt i dyre dommer. Dette til tross for at ingen av oss hadde noe som helst juridisk ansvar. Vi hadde kun et ønske om å rydde opp og opptre rettferdig og respektfullt.Nils Nilsen til Eivind Ljøstad, 14. august 2019

Med «ingen av oss» mener han seg selv og meg. Poenget hans er at ingen av oss var den formelle utgiveren av siden, og at vi likevel ryddet opp og betalte. Det er hans vurdering, ikke en juridisk konklusjon, og Fædrelandsvennen mente noe annet om ansvarsforholdet.

Og på spørsmålet om hvem som hadde snakket med hvem, svarte Ljøstad 21. august 2019: «Hvem som har snakket med hvem når, vil ikke jeg bruke tid på. Jeg synes ikke du har krav på å få vite det heller.»

En IP hos OsloMet byttet kilden i min Wikipedia-artikkel til boken. Medforfatteren jobbet på OsloMet på samme tid.

Dette er kontrollerbart av hvem som helst, i Wikipedias egen versjonshistorikk. Jeg gjengir det i den rekkefølgen det skjedde.

1. 15. oktober 2021, klokken 13:42. En IP-adresse legger inn i artikkelen om meg at «både Brandsdal og Sørlandsnyhetene har fått mye kritikk for å spre desinformasjon, personangrep og for å polarisere den politiske debatten i Kristiansand». Kilden som oppgis er en artikkel i Fædrelandsvennen.
2. Samme IP, syv minutter senere, klokken 13:49. Redigeringskommentaren lyder: «Endret kilden direkte til boken, med henvisning til sider der akademikere fremmer kritikken». Den nye kilden er, ordrett fra artikkelkoden:
   
   Langeland, Eirik Dåstøl; Lesamana, Melissa (2021) "Et valg til salgs" ISBN 978-82-93895 s 204-213
3. Klokken 13:51. Samme IP retter ISBN-nummeret.
4. Klokken 14:34. Samme IP «tar ut Brandsdals navn».
5. 18. oktober 2021. Samme IP igjen, med kommentaren: «Mye av Brandsdals engasjement er svært kontroversielt i Kristiansand, og det blir derfor bedre balanse…»

IP-adressen er 2001:700:700:403:0:0:E:10D3. Jeg har slått den opp i RIPEs register. Blokken 2001:700:700::/40 står registrert på OSLOMET, med merknaden «OsloMet, Storbyuniversitetet», forvaltet av UNINETT.

Og den IP-adressen har, i hele Wikipedias historie, redigert én artikkel: artikkelen om meg. Seks redigeringer over fire dager i oktober 2021, pluss ett svar på artikkelens diskusjonsside. Ingenting annet, aldri.

Eirik Dåstøl Langeland var seniorrådgiver ved OsloMet fra 1. august 2020 til 31. mars 2024. Han er førstnevnte forfatter i den kilden som ble satt inn. Før OsloMet var han rådgiver ved Universitetet i Agder fra 2012 til 2020, og i dag er han seniorrådgiver i Universitets- og høgskolerådet.

To år etter innlegget i den skjulte gruppen kom boken

7. november 2019 skrev Melissa Lesamana inne i den skjulte gruppen: «Hei dere. Jeg har lyst til å ha et nytt møte, og der diskutere mulighetene for å søke Fritt ord og andre om å lage en gravedokumentar om Sørlandsnyhetene.» Og senere i tråden: «Fritt ord sier dokumentar er det letteste å få midler til. NRK bør være visningskanal.»

I 2021 kom boken «Et valg til salgs. Silo, champagne og et sørlandsk valgbedrageri», Bokhuset forlag, 250 sider. Forfattere: Melissa Lesamana og Eirik Dåstøl Langeland. Boken handler om Sørlandsnyhetene, om valget i 2019 og om meg.

Boken fikk offentlige penger. NRK meldte 12. september 2020, med Fædrelandsvennen som kilde, at «Kristiansand kommune skal gi penger til en ny bok om Sørlandsnyhetene». Beløpet oppgis ikke der.

Medforfatteren er ikke en tilfeldig person heller. Eirik Dåstøl Langeland, født 1984, var bystyremedlem i Kristiansand for Arbeiderpartiet fra 2007 til 2021, leder av Vest-Agder AUF til 2009, tredje vara til Stortinget fra Vest-Agder 2009 til 2013, og medlem av havnestyret og av byutviklingsstyret. Han sto på Arbeiderpartiets liste som nr. 15 i 2019.

Jeg hevder ikke at boken ble til dokumentarfilmen. Jeg konstaterer at idéen om et gravende prosjekt om Sørlandsnyhetene ble luftet inne i en skjult gruppe i november 2019, av et sittende medlem av Cultivas rådsforsamling, og at hun to år senere ga ut boken om nettopp det, sammen med en politiker fra havnestyret.

Selskapene bak filmen har ingen bindinger i denne saken. Det er verdt å si like tydelig som resten

Jeg har sjekket de to produksjonsselskapene som formelt står bak «Mørke Skyer», og de fire personene som eier og driver dem, mot både hele rolleregisteret og alle valglistene for 2011, 2015 og 2019.

Selskap	Hvem	Valgliste	Andre verv som treffer denne saken
Øya Film AS orgnr 916 482 701	Dan André Korneli, daglig leder og styreleder. Regissør og produsent på filmen. Maja Marum Andersen, styremedlem.	ingen	ingen. De to sitter sammen i Marum & Co AS, og ingen andre steder
Oppheim Film Production AS orgnr 913 095 367	Malene Oppheim, daglig leder og styreleder. Produsent i den første søknaden. Kjetil Granli, styremedlem.	ingen	ingen. De to sitter sammen i Bilagssentralen AS, og ingen andre steder

Dette gjelder også den andre produsenten. «Mørke Skyer» har to produsenter, Kristian Landmark og Dan André Korneli, som også er filmens regissør. Alt jeg skriver om valglister, bystyreverv og Cultiva-penger lenger nede gjelder Landmark. Korneli står ikke på noen valgliste, har ingen verv som treffer denne saken, og skal ikke leses inn i noe av det.

Ingen av de fire sto på valgliste i Kristiansand, Søgne eller Songdalen i 2011, 2015 eller 2019. Ingen av dem deler styre med noen som er omtalt i denne teksten. Ingen av dem har verv i Cultiva, i Kunstsilo, i Kilden eller i noen av de andre selskapene og stiftelsene som går igjen her.

Jeg tar dette med fordi det hører til. Hvis jeg bare skriver om det jeg finner, og aldri om det jeg ikke finner, blir teksten et jaktbytte og ikke en gjennomgang. Og fordi det gjør neste avsnitt skarpere: bindingen ligger ikke i selskapene. Den ligger i tre navn.

Dokumentarfilmens produsent, dramaturg og hovedkilde sto på samme partiliste i det valget filmen handler om

Kommunestyrevalget 2019 i Kristiansand er selve saken i «Mørke Skyer». Folkelista, sms-ene, sponsingen, Partilovnemnda. Her er tre navn fra Rødts liste i det valget, hentet fra Valgdirektoratets egen PDF, side 57.

Nr	Navn	Født	Rolle i «Mørke Skyer»
6	Kristian Landmark	1981	filmens produsent
8	Steffan Strandberg	1969	kreditert på dramaturgi og det kreative, og administrator i den skjulte gruppen
26	Tronn Dønnestad Hansen	1979	filmens hovedkilde og hovedkarakter

Ingen av de tre ble innvalgt fra de plassene, og det skal stå. Poenget er ikke at de fikk makt. Poenget er at de var partikandidater i den valgkampen filmen framstiller, samtidig som filmen framstiller den ene siden av den valgkampen som et demokratisk problem.

Og dette er kjernen i det jeg ber om. Jeg har sett dokumentarfilmen i to versjoner, kinoversjonen og den versjonen som skal vises hos VG. I ingen av dem opplyses det at produsenten, dramaturgen og hovedkilden sto på samme partiliste i det valget filmen handler om. Det står ikke i rulleteksten, det sies ikke i filmen, og det står ikke i noe følgemateriale jeg har sett. Det er én setning som mangler, og den ville kostet under ti sekunder skjermtid.

Kristian Landmark har stått på valgliste i Kristiansand i tre kommunevalg på rad: Miljøpartiet De Grønne som nr. 7 i 2011, Rødt som nr. 3 i 2015 og Rødt som nr. 6 i 2019. På Rødts liste i 2023 står han ikke. I dag står han i Enhetsregisteret som styrets leder i Miljøpartiet De Grønne Kristiansand, med styret sist endret 28. april 2026. Jeg har aldri stått på en valgliste.

Filmens produsent var selv gruppeleder i Kristiansand bystyre, og nevøen hans overtok vervet etter kvinnen som foreslo dokumentarfilmen

Kristian Landmark sto ikke bare på en liste. Han satt i bystyret. Fra årsskiftet 2017/2018 overtok han som gruppeleder for Rødt i Kristiansand bystyre, mens Halvor Fjermeros hadde permisjon for å skrive bok. Produsenten av en dokumentarfilm om en lokal valgkamp har altså selv vært gruppeleder i det samme bystyret. Det er ikke opplyst noe sted i filmen.

Dette er dokumentert av Fædrelandsvennen selv, 13. desember 2017, i en artikkel av Kjetil Reite. Det er den samme journalisten som to og et halvt år senere navngav de seks klientene. Der står også slektskapet, og det er avisen som har lagt det fram.

Bildeteksten lyder, ordrett:

Familien Landmark er sterkt representert i Kristiansand bystyre. Andreas Landmark (20) er gruppeleder i SV. Fra årsskiftet overtar hans onkel, Kristian Landmark (36), som gruppeleder i Rødt i en periode. Fra tid til annen kan de også regne med å møte på Birte Simonsen som er vara for Miljøpartiet. Hun er mor til Kristian og bestemor til Andreas.Fædrelandsvennen, 13. desember 2017

Da er slektskapet avklart, og det er avklart av avisen selv. Kristian Landmark, filmens produsent, er onkelen til Andreas Landmark, som i dag sitter i Cultivas rådsforsamling og er gruppeleder for SV i bystyret.

Og det stopper ikke der. Tre ting til står i den samme artikkelen:

1. Filmens produsent var gruppeleder i bystyret. Ikke bare kandidat på en liste. Kristian Landmark overtok som gruppeleder for Rødt fra årsskiftet 2017/2018, mens Halvor Fjermeros hadde permisjon for å skrive bok.
2. Nevøen overtok etter Melissa Lesamana. Ordrett fra artikkelen: «Andreas Landmark overtok som gruppeleder i SV i år etter at Melissa Lesamana måtte trekke seg på grunn av sykdom.» Lesamana er den som elleve måneder senere foreslo dokumentaren inne i den skjulte gruppen.
3. Familien bygget opp MDG i byen. «Kristian Landmark er sønn av Birte Simonsen og Kjell Landmark som var sentrale i å bygge opp Miljøpartiet de Grønne.» Birte Simonsen satt selv i bystyret i flere perioder og var vara i 2017.

Sett samlet er partivandringen til filmens produsent denne: MDG nr. 7 i 2011, Rødt nr. 3 i 2015 og gruppeleder for Rødt i 2018, Rødt nr. 6 i 2019, og i dag styreleder i Miljøpartiet De Grønne Kristiansand, altså tilbake i foreldrenes parti.

Produsentens eget selskap har fått minst 1,3 millioner fra Cultiva, i de samme sakene som dokumentarfilmen

Dokumentarfilmen fikk 370 000 kroner. Men Landmark Film AS, produsentens eget selskap, har fått mer enn det tre ganger om. Tallene er hentet fra styreprotokollene jeg fikk i innsyn 1. september 2026, og det som gjør dem verdt å se på er ikke beløpene, men saksnumrene: to av de tre bevilgningene er gjort i nøyaktig de samme sakene som pengene til «Mørke Skyer».

Dato	Sak	Prosjekt	Beløp
18.10.2022	49/22, samme sak som «Mørke Skyer»	«Hjernereisen»	500 000
16.10.2024	34/24, samme møte	«Arcadia 2041»	200 000
16.10.2024	35/24, samme sak som «Mørke Skyer»	«Hjernereisen»	600 000
		Til sammen	1 300 000

Det er ikke kritikkverdig å søke, og det er ikke kritikkverdig å få. Filmprodusenter lever av slike vedtak. Det jeg konstaterer er at produsenten av en dokumentarfilm om en valgkamp han selv var kandidat i, i den samme perioden mottok 1 300 000 kroner fra en stiftelse opprettet av den kommunen valget gjaldt, i vedtak fattet av et styre ledet av Kjersti Løken Stavrum. Ingenting av dette opplyses i «Mørke Skyer».

Og i dag har produsentens selskaper forretningsadresse i Cultivas eget hus

Alle tre selskapene og foreningene Kristian Landmark står bak har registrert forretningsadresse i Skippergata 24B: Landmark Film AS, der han er styreleder, samt Vardeteatret Sør og Bjørneboefestivalen, der han er daglig leder. Bygget eies av Skippergata 24B AS, orgnr 827 620 262, og driftes av Digitalt Kulturhus AS. Begge selskapene ledes av Cultivas daglige leder, og det er også Cultivas egen postadresse.

Fullt styre i Skippergata 24B AS, som er det samme styret som i Digitalt Kulturhus AS:

Navn	Hvem det er
Kirsti Mathiesen Hjemdahl	styrets leder, og daglig leder i Cultiva
Ingebjørg Borgemyr	styremedlem, og referent i Cultivas styreprotokoller i begge møtene der filmen fikk penger
Jan Erik Tønnessen	styremedlem, Cultiva
Reidar Fuglestad	styremedlem. Tidligere administrerende direktør i Stiftelsen Kunstsilo, og før det direktør i Dyreparken. Styreleder i Qvisten Animation AS og Gynt Film AS.
Kjetil Hellang	styremedlem. Sitter også i Studentsamskipnaden i Agder og er styreleder i Kristiansand barne- og ungdomsteater.
Tonje Kaada	styremedlem. Sitter også i Oslo Filmfond AS.

 

Ordføreren som tapte valget filmen handler om er i dag direktør i Kilden, og styreleder i et styre der Kunstsilo-direktøren og et gruppemedlem sitter

Harald Furre var ordfører i Kristiansand fra 2015 til 2019 for Høyre, og fylkesleder i Agder Høyre fra 2018. Han sto som nummer 1 på Høyres liste i 2019, altså som ordførerkandidat, i det valget han tapte. Han er én av de seks klientene bak anmodningen til Partilovnemnda, og han er kilde i dokumentaren.

Fra 11. juni 2020, åtte måneder etter valgnederlaget, står han i Enhetsregisteret som daglig leder i Kilden Teater og Konserthus IKS, orgnr 986 471 839, som eies av Kristiansand kommune og Agder fylkeskommune.

Kunstsiloen er utgangspunktet for hele konflikten. I dette styret sitter ordføreren som tapte valget, et medlem av den skjulte gruppen, og direktøren for Kunstsiloen.

Han nektet en juleforestilling å ta imot penger fra meg, og skrev at jeg ikke er savnet i Kristiansand

Dette er den ene delen av saken jeg har latt ligge i fire år. Jeg tar den med nå fordi den viser hva slags forhold det er mellom meg og en av filmens kilder, og fordi den er dokumentert ord for ord.

Først det som skjedde rett etter valget i 2019. 25. september 2019, to uker etter valget, kom Birgit Amalie Nilssen, den gang teatersjef i Kilden, ut til meg på eget initiativ. Møtet var positivt. Hun ønsket at vi skulle sponse Kilden ved å kjøpe hundre billetter til barn fra familier med dårlig råd. Vi sa ja. Fakturaen fra Kilden Teater og Konserthus IKS er datert 10. desember 2019: hundre billetter à 300 kroner, 30 000 kroner, med forfall 9. januar 2020.

1. oktober 2019 inviterte hun meg og mine nærmeste til premieren på «Henrik Ibsens samlede verker på 78 minutter». Begrunnelsen hun ga var at Knut Nærum hadde skrevet inn en parodi på Kunstsilo-debatten og på min rolle i den, og at hun derfor mente jeg burde se den.

Fire måneder etter valget hadde altså ingen i Kilden problemer med å ta imot penger fra meg. Tvert imot.

Så ble Harald Furre administrerende direktør. Styret ansatte ham enstemmig i mars 2020. Fra 11. juni 2020 står han i Enhetsregisteret.

I august 2021 ble Brandsdal Group kontaktet av Endre Sagedal, som spurte om vi ville sponse forestillingen «Like til Betlehem» med penger og med kosmetikk til skuespillerne. Og her er detaljen som avgjør hele saken: forestillingen settes opp av en egen stiftelse, ikke av Kilden. Stiftelsen leier lokaler av Kilden, på samme måte som enhver annen leietaker. Ledergruppen min ville gjerne. En av kollegaene mine mente jeg burde ta en prat med Furre først, siden han nå var direktør. Det syntes jeg var en god idé. Jeg bodde i USA på det tidspunktet.

Jeg sendte eposten 28. august 2021. Dette er hva jeg skrev til slutt i den:

Jeg fikk ikke svar. 20. september 2021 purret jeg med tre linjer. Samme dag kom svaret, fra harald.furre@kilden.com:

Den kom klokken 20.42. Ett minutt senere, klokken 20.43, kom det en epost til, fra samme adresse. Den er ikke signert med tittel. Den er signert «Harald».

Les den midterste setningen en gang til. En administrerende direktør i et selskap eid av kommunen og fylkeskommunen, i en epost fra sin jobbadresse, skriver til en privatperson at han må forvente å bli minnet om hva han har gjort hver eneste gang han ytrer seg i det offentlige rom, i mange år fremover.

Fem år senere står den samme mannen som kilde i en dokumentarfilm der jeg er den sentrale skikkelsen, på NRKs og VGs flate, uten at det opplyses at han skrev dette.

Jeg lot saken ligge i tre år. Den kom først frem sommeren 2024, da Fædrelandsvennen spurte om vi ville fortsette å støtte Sana-stiftelsen, som vi har støttet siden 2016. Grunnen til at jeg nølte var at Furre i mellomtiden var blitt styreleder også der. Da jeg forklarte hvorfor, ble journalisten overrasket, og ba meg dokumentere det. Det gjorde jeg i juli 2024.

19. september 2024 publiserte Fædrelandsvennen saken, skrevet av Sindre Hopland: «Brandsdal ble utestengt fra å sponse Kilden: – Drøftet i ledergruppen».

Det er ikke sånn at jeg på død og liv må støtte det som skjer i Kilden, det er mange ting å bruke penger på, men jeg har mange ganger tenkt at Kilden skal være for alle. Da synes jeg det er litt rart at jeg ikke får sponse fordi Furre ikke mener jeg er verdens kuleste gutt.Meg, i Fædrelandsvennen 19. september 2024

Seks dager senere gikk saken til bystyret. Tre gruppeledere, Vidar Kleppe (Kleppelista), Ole Iacob Prebensen (Konservativt) og Svein-Harald Mosvold Knutsen (PP Kristiansand), sendte skriftlige spørsmål til ordføreren i egenskap av leder for Kildens representantskap. De spurte om et vedtak om å nekte navngitte personer og bedrifter å gi tilskudd er lovlig, om ordføreren stiller seg bak uttalelsene fra Kildens direktør, og de krevde innsyn i protokollene, siden offentlighetsloven gjelder for Kilden.

Ordføreren de skrev til er Mathias Bernander. Han er sønn av John G. Bernander, som er en av de seks som i januar 2020 ba Partilovnemnda kontrollere meg.

Jeg skrev også selv til Grete Faremo, styreleder i Kilden, 23. september 2024. Hun svarte dagen etter:

Dagen etter svarte også Kildens administrasjon, ved kommunikasjonssjef Marie Teresie Sørensen. Svaret hennes hører med, og jeg gjengir det fordi det er Kildens egen versjon:

Det svaret sier altså to ting. At initiativet i 2019 ikke gikk gjennom ledergruppen, og at billettkjøpet ikke regnes som en sponsoravtale. Ingen av delene gjelder 2021. Der er det Kildens egen direktør som skriver at «saken er drøftet i Kildens ledergruppe», og at Kilden ikke ønsker å være involvert i noe som er sponset av mine virksomheter.

Jeg sto ikke til valg, jeg søkte ingen posisjon, og jeg har aldri skjult hvem jeg var. Så hva er det jeg har skrevet?

Til slutt vil jeg si det som er vanskeligst å si uten at det høres ut som klaging, og jeg prøver likevel.

Jeg sto ikke til valg. Jeg har aldri stått på en valgliste, ikke i 2011, ikke i 2015, ikke i 2019, ikke siden. Jeg har aldri sittet i bystyret, aldri hatt et politisk verv, og jeg søkte ingen stilling, ingen styreplass og ingen bevilgning.

Og så det jeg sier selv, uten at noen har spurt: jeg har vært medlem av tre partier gjennom årene. Kristelig Folkeparti, Høyre og Pensjonistpartiet. Det er ikke noe å skjule, og jeg vil heller si det her enn å bli konfrontert med det senere. Men medlemskap er noe annet enn å stå på en liste, og jeg har aldri gjort det siste.

Det er verdt å holde ved siden av listene i denne teksten. Ti av medlemmene i den skjulte gruppen sto på valgliste, og en ellevte satt åtte år i bystyret. Fem av de tretten Olsen samlet var eller hadde vært ordførere, direktører eller styremedlemmer i byens tyngste institusjoner. Jeg hadde opprettet en Facebook-side og hadde administratorrettigheter på den. Og mitt eget navn.

Jeg har vært åpen om pengene fra første dag. Jeg sponset et par av Tronn Hansens innlegg helt i begynnelsen, og siden brukte jeg penger på å skaffe siden følgere. Jeg har aldri nektet for det, aldri unnlatt å svare på det, og aldri blitt tatt i å ha sagt noe annet. Det var også nettopp dette Partilovnemnda undersøkte, og henla enstemmig.

Jeg har også fortalt mange underveis hva beløpet var. Men jeg hadde én regel, og den har jeg holdt på i årevis: vil noen vite tallet, får de komme ut til meg og spørre. Ikke via avisen, ikke gjennom en telefon jeg skal svare på over bordet i en valgkamp. Kom hit, så setter jeg på kaffe og forteller alt sammen.

Den første som spurte var Jannike Arnesen fra Arbeiderpartiet. Hun ville gjerne vite dette, sammen med flere venninner. Jeg inviterte henne ut til kontoret mitt, på mat og kaffe, og var innstilt på å legge fram alt. Hun takket nei. Hun var sliten på grunn av valgkampen, og det er en helt legitim grunn. Men da hadde hun også fått tilbudet.

Siden har flere spurt meg om det samme offentlig, i media. Svaret har vært det samme hver gang. Synes de dette er så interessant, så vet de hvor jeg er.

Og til slutt var det én som faktisk gjorde det. Mathias Bernander spurte meg om summen da han var på besøk hos meg, en gang før valget i 2023. Da svarte jeg. Han valgte å dele tallet med media, og det var helt i orden for meg. Jeg hadde ikke noe å skjule, og jeg har aldri bedt noen holde det hemmelig.

Dette er min egen framstilling av hvordan det gikk til, ikke noe jeg legger fram som dokumentert.

Hvorfor startet jeg en Facebook-side som het Sørlandsnyhetene? Fordi det var saker lokalavisen ikke ville skrive om. Kunstsiloen, bompengene, havneflyttingen. Tre store spørsmål som handlet om byen min, om hva den skulle bruke pengene sine på, og om hvordan den skulle se ut.

Jeg prøvde først den vanlige veien. Jeg tipset Fædrelandsvennen mange ganger, om sak etter sak. De skrev ikke om dem. Til slutt tok jeg én av sakene et annet sted, og 17. januar 2018 sto den i Nettavisen: at tidligere ordfører Arvid Grundekjøn hadde tatt imot en yachtferie fra Nicolai Tangen verdt 440 000 kroner. Fem uker senere opprettet jeg Sørlandsnyhetene.

Det var slik det begynte. Jeg mente noe, jeg ville si det, og det fantes ikke noe sted å si det. Så laget jeg et. Og Grundekjøn-saken ble ikke den eneste: flere av sakene Sørlandsnyhetene tok opp ble senere plukket opp av riksmedier, etter at lokalavisen hadde latt dem ligge. Det er min egen opptelling, og jeg legger den ikke fram som annet enn det.

Jeg brukte ytringsfriheten min. Det er hele motivet, og det er ikke noe mer bak.

Og så det som faktisk er spørsmålet: hva er det jeg har skrevet?

Jeg har sagt offentlig, flere ganger, at flere av tekstene på Sørlandsnyhetene gikk over streken. Det står jeg ved. Jeg burde ha lest gjennom sakene før de ble publisert, og jeg har beklaget at jeg ikke gjorde det. Men det handler om hva andre skrev. Spørsmålet her er hva jeg skrev.

Det verste jeg selv har skrevet om en navngitt person, er at Reidar Fuglestad kanskje ikke var så flink i matte. Det er alt. Og det beklaget jeg, ikke i en fotnote, men offentlig.

Forsoningsmøtet med Fuglestad kom i stand på initiativ fra Start-direktør Terje Marcussen. Vi sang Start-hymnen sammen på Sør Arena. For meg var det en fin dag, og jeg trodde den satte punktum.

Fjorten dager senere sto dette i Fædrelandsvennen, skrevet av Torgeir Eikeland, den samme journalisten som skrev om massesøksmålet i 2019:

Jeg syntes det var usmakelig å gjøre Einar Øgrey Brandsdal til en slags fredsfyrste oppi det hele. Jeg kan ikke se at han hadde noen naturlig rolle der.Arvid Grundekjøn, styremedlem i SKMU, til Fædrelandsvennen 21. juli 2022

Arvid Grundekjøn er én av de seks som klaget meg inn, og han var én av de tretten Steinar J. Olsen samlet i oktober 2019.

Og siden han er én av dem, hører det med hva jeg faktisk har skrevet om ham. Det er én sak. Yachtferien. Nettavisen publiserte den 17. januar 2018, under tittelen «Eks-ordføreren tok imot yachtferie verdt 440.000», skrevet av Gunnar Stavrum og Tommy H.S. Brakstad. Grundekjøn hadde fått fire døgn gratis om bord i Nicolai Tangens seilbåt «Nikata». Avisen regnet verdien til rundt 440 000 kroner, ut fra en døgnpris på 110 000 for tilsvarende båter. Jeg er sitert i saken, og det jeg sa var dette: at en slik gave gjør at det stilles spørsmål ved hans habilitet.

Legg merke til datoen. Sørlandsnyhetene ble opprettet 22. februar 2018, fem uker etter at den saken sto på trykk. Yachtsaken har altså ingenting med Sørlandsnyhetene å gjøre. Den kom først, den sto i rikspressen, og lokalavisen skrev den ikke.

Grundekjøn svarte den gang selv i Nettavisen, blant annet: «Et års tid etter at jeg hadde fratrådt som ordfører, fikk jeg så en hyggelig og overraskende invitasjon», og «Å antyde at jeg som ordfører skulle hatt en hemmelig agenda, virker vel noe fjernt?» Tangen tok senere selv selvkritikk for utlånet. Det står han fritt til å mene, og han fikk si det i samme sak. Poenget mitt er et annet: dette er alt jeg har skrevet om Arvid Grundekjøn, det var sant, og det ble aldri bestridt at det hadde skjedd. To år senere er han én av seks som ber en statlig nemnd granske meg.

Terje Marcussen sa dette til avisen om hvorfor han hadde invitert meg:

Jeg vet at Einar har hatt et sterkt ønske om å komme til forsoning med dem som har vært utsatt for Sørlandsnyhetene, som han jo har fått mye av skylda for. Som en venn ønsket jeg å hjelpe ham med dette, slik at han kunne komme videre.Terje Marcussen, direktør i IK Start, til Fædrelandsvennen 21. juli 2022

Det er dette mønsteret jeg til slutt sitter igjen med. Da jeg skrev, var det for ille. Da jeg beklaget offentlig, var beklagelsen usmakelig.

Hva jeg ber om, og hva jeg ikke ber om

Jeg ber ikke om at dokumentarfilmen stoppes. Jeg har aldri bedt om det, og jeg ber ikke om det nå. Det står i brevet mitt til VG, og jeg mener det.

Jeg ba ikke om at noen skulle slutte å lage filmen. Jeg ba om at seeren får vite hvor de som laget den sto.Fra mitt brev til VG, 4. september 2026

Det jeg ber om er fire opplysninger, og alle fire kan gis på under ett minutt skjermtid:

1. At det opplyses hvem kildene er. Tre av dem som uttaler seg i filmen er blant de seks som i januar 2020 ba Partilovnemnda kontrollere meg. Én av dem var sittende ordfører og ordførerkandidat i det valget filmen handler om.
2. At det opplyses at saken ble henlagt. Enstemmig, 20. april 2020.
3. At det opplyses hvem som har betalt. Cultiva med 370 000 kroner og Fritt Ord med 200 000. Og at et fast møtende varamedlem i Cultivas styre i begge møtene der pengene ble gitt, selv er én av de seks.
4. At det opplyses hvor de som laget filmen sto. Produsenten, dramaturgen og hovedkilden sto på samme partiliste i Kristiansand i 2019.

Hele gruppen, alle 27

Her er hele gruppen, alle 27 navn jeg har. Facebooks egen medlemsteller sto på 25 da skjermopptaket ble gjort, tre år etter innleggene, og de to som mangler har trolig meldt seg ut i mellomtiden. Navnene er gruppert etter hva de gjorde og ikke etter hvem de er. De fem siste er de jeg ikke har noe på ut over medlemskapet, og de står med den opplysningen. Jeg har valgt å ta med alle, slik at ingen skal kunne si at utvalget er gjort for å passe en historie.

Alle 27: hvem de er, hva de gjør, og hvem som sto på valgliste

Jeg har lest medlemslisten ut av skjermopptaket, med stilling slik Facebook selv viser den, og slått hvert navn mot både hele rolleregisteret og alle valglistene. Dette er hele gruppen.

Navn	Stilling, slik Facebook oppgir den	Valgliste Kristiansand
Cornelius Jakhelln administrator	forfatter og musiker	Høyre nr. 40 (2023)
Steffan Strandberg administrator	European Film College, Come Back Films AS	Rødt nr. 8 (2019)
Jo R. Abusland administrator	Kunsthøgskolen i Bergen, kunstakademiet
Glenn-Thomas Haugaard	daglig leder og partner i Xicado
Mira Svartnes Thorsen	leder av Kristiansand MDG, festivalsjef Ravnedalen Live	MDG nr. 3 (2015 og 2019)
Jan K. Transeth	Assistant Manager for Ravnedalen Live	MDG nr. 12 (2019)
Linda Voreland	kulturutvalget, vara i Cultivas rådsforsamling	MDG nr. 22 (2019)
Cecilie Marie Nissen	daglig leder i Kristiansand Kunsthall, vara i Cultivas styre	Venstre nr. 19 (2019), nr. 14 (2015), nr. 3 (2011)
Amund Hestsveen Quist	Tekstguru	Venstre nr. 43 (2019), nr. 25 (2015)
Daniel Nordgård	professor ved UiA	SV nr. 41 (2019), nr. 11 (2015)
Melissa Lesamana	Sørlandet Kunstmuseum, tidligere gruppeleder SV	SV nr. 1 (2015)
Hilvi Eidjord	UiA	Høyre nr. 25 (2015)
Steinar J. Olsen	arbeidende styreleder i Stormberg	bystyret og formannskapet 1992 til 1999
Eirik Furuseth	Board Member for Finansco Holding
Birgit Amalie Nilssen	programansvarlig for ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter
Rolf Gupta	professor ved UiA, tidligere sjefdirigent for Kristiansand Symfoniorkester
Kristin Søndersrød Ose	arkitekt for Henning Larsen
Ole Bernt Tellefsen	storymaker for Storymakers, NRK-dokumentarist, medregissør med Kristian Landmark på «Med rett til å kapre» (2013)
Jaya Helena	Kristiania, Westerdals. Eternal Now Films
Martin Rafoss	rådgiver klinikkledelsen KPH, Sørlandet Sykehus HF
Morten Dahlin	Kristiansand
Aud Kristine Fjeldstad	Kristiansand
Irene Samuelsen	lærer ved Vågsbygd videregående skole
Judit Premak	Universitetet i Agder, Gimlemoen
Hannemurcia Escalante	lektor ved Kongsgård skolesenter
Frank Widar Brevik	professor ved Savannah College of Art and Design, USA
Andreas Jakobsen	ikke identifisert med sikkerhet

Ti av gruppens medlemmer sto på valgliste i Kristiansand i 2011, 2015 eller 2019, på fem partier: Venstre, SV, MDG, Rødt og Høyre. Sju av de ti sto på liste i selve 2019-valget. Én av dem, Melissa Lesamana, var SVs førstekandidat i 2015. Tre av dem satt i formannskapet eller som vara til bystyret. Jakhellns Høyre-plass i 2023 kommer i tillegg, men hører ikke til de ni, fordi den er fra et senere valg.

Gruppen kalte seg «Aksjonsgruppe mot netthets og trakassering i Kristiansand». Den framsto som engasjerte innbyggere. Etter valglistene var minst en tredel av dem partipolitikere, og én av dem ledet et lokallag.

Fire tydelige yrkesklynger går igjen: fire fra Universitetet i Agder (Nordgård, Gupta, Premak, Eidjord), tre fra film og produksjon (Strandberg, Tellefsen, Seljestad Knudsen), fem fra kunst- og kulturinstitusjonene (Nissen, Abusland, Nilssen, Lesamana, Søndersrød Ose) og tre fra musikk og festival (Thorsen, Transeth, Gupta).

Og gruppen hadde fire interne styrekoblinger: Jo R. Abusland og Kristin Søndersrød Ose sitter sammen i Nabobadstu. Mira Thorsen og Jan K. Transeth sitter sammen i Dirty Old Town. Steinar J. Olsen og Eirik Furuseth sitter sammen i Stormberg Holding. Og Kristin Søndersrød Ose sitter i styret i Christianssands Kunstforening, der Cecilie Nissen er daglig leder.

Persongalleriet

Dette er ansiktene som går igjen. Alle bildene er hentet fra Wikimedia Commons med fri lisens, og fotograf, lisens og filnavn står i tabellen nederst. Der personen ikke finnes med fri lisens, står initialene i stedet.

Hva jeg ikke hevder

Metode og kilder

Rolleregisteret. Brønnøysundregistrenes åpne data, fullt uttrekk av samtlige roller i alle norske enheter, filen «roller_2026-09-04», 3 414 344 rollerader, hvorav 2 697 031 personverv. Uttrekket inneholder bare gjeldende roller. Jeg har i tillegg sjekket avregistrerte verv for hele personkretsen. Alle verv nevnt over gjelder i dag, med ett unntak som er merket i teksten. Enkeltoppslag mot data.brreg.no/enhetsregisteret/api/enheter/<orgnr>/roller.

Valglistene. Valgdirektoratets egne PDF-er med valglister og kandidater for kommunestyrevalgene 2011, 2015 og 2019, lest maskinelt til 8 465 kandidatrader for hele Agder, hvorav 1 830 for Kristiansand, Søgne og Songdalen. 2011-listene har et annet filformat enn de to andre og måtte leses inn separat. Kommunestyrevalget 2019 i Kristiansand: Rødt side 57, Venstre side 67 og 68, Miljøpartiet De Grønne side 54, SV side 63.

Orgnumre nevnt. Cultiva (Kristiansand kommunes energiverksstiftelse) 984 336 845. Schibsted Media AS 996 334 767. Schibsted AS 935 917 093. Verdens Gang AS 950 588 063. Stiftelsen Tinius 976 472 667. Tinius Media AS 935 917 131. Blommenholm Industrier AS 993 151 564. Norsk PENs fond for ytringsfrihet 922 950 563. Fjæreheia Amfi AS 931 591 967. Stiftelsen Nina Sundbyes Kunst i Grimstad 921 972 202. Foreningen Nordisk Modernismefestival 933 061 140. Kristiansand Lyskunstfestival 935 469 716. Kilden Teater og Konserthus IKS 986 471 839. Skippergata 24B AS 827 620 262. Digitalt Kulturhus AS 930 736 694. Kristiansand Kino Holding AS 983 403 891. KinoSør AS 988 238 244. Stormberg Holding AS 931 548 727. Landmark Film AS 924 575 425. Come Back Films AS 998 373 026. Øya Film AS 916 482 701. Miljøpartiet De Grønne Kristiansand 914 518 415. Christianssands Kunstforening 971 550 961. Stiftelsen Kunstsilo 976 215 834. Fædrelandsvennen AS 990 413 045. Polaris Media ASA 992 614 145. AKO Kunststiftelse 916 903 065.

Øvrige kilder. Partilovnemndas avgjørelse 20. april 2020, referanse 2020/6767/347, publisert på partilovnemnda.no. Fædrelandsvennen 20. april 2020, Kjetil Reite, «Brandsdal har ikke brutt regler om partistøtte». NOU 2022:9 «En åpen og opplyst offentlig samtale» med kommisjonens medlemsliste, oppnevnt ved kongelig resolusjon 14. februar 2020. Journalisten.no, «Dette er det nye PFU» for perioden 2022 til 2024, og «Dette er nye PFU» for perioden oppnevnt 21. juni 2024. Cultivas protokoller fra styremøtene 18. oktober 2022, sak 49/22, og 16. oktober 2024, sak 35/24, mottatt i innsyn 1. september 2026. Cultivas egne sider om styre og rådsforsamling. Uniforum 13. august 2020. hoyre.no om Steinar J. Olsen og Høyres sentralstyre, 2. oktober 2020, og valgkomiteens innstilling 11. desember 2025. Journalisten.no 15. februar 2017, «Wessel-Aas inn i styret til Stiftelsen Tinius». Nasjonalbibliotekets filmarkiv og Wikipedia om «Med rett til å kapre» (2013), regi og manus: Christian Andreas Wulff, Ole Bernt Tellefsen og Kristian Landmark. Samtiden og Dagens Perspektiv 14. september 2021 om «Et valg til salgs», 250 sider, Bokhuset forlag. NRK 12. september 2020, «Skriver bok om Sørlandsnyhetene». Kristiansand kommunes egne sider om kunstnerstipendene 2024 og om miljøprisen 2024. pollofpolls.no med Høyres liste i Kristiansand 2023. Store norske leksikon om Rolf Gupta. Nettavisen 17. januar 2018, Gunnar Stavrum og Tommy H.S. Brakstad, «Eks-ordføreren tok imot yachtferie verdt 440.000». ABC Nyheter 25. mai 2023, Magnus Fossen, om Mathias Bernanders utspill i Fædrelandsvennen. Agder Kunstsenters egen side om organisasjon og representantskap. Skjermopptaket fra den skjulte gruppen, 39 minutter og 51 sekunder, 477 tekstgjenkjente stillbilder, med sitatliste med dato og kilde for hvert sitat.

Bildene, og hvorfor det bare er ti av dem. Jeg har fjernet alle bilder jeg ikke kan dokumentere retten til. Det gjelder portretter hentet fra institusjoners og partiers egne nettsider, avisfaksimiler, et stillbilde fra NRK, et privat foto fra en valgstand, og profilbildene fra gruppens egen medlemsliste. Ingen av dem var klarert, og fotografens rett består selv om et bilde ligger åpent på nett. De ligger i saksmappen min som dokumentasjon, men de skal ikke stå i en tekst som kan bli publisert. Der bildet er borte står initialene til personen i stedet.

De ti portrettene som står igjen er alle hentet fra Wikimedia Commons med fri lisens. Fotograf, lisens og filnavn står her, slik lisensen krever. Bildene er beskåret til kvadrat, og ingenting annet er endret.