Foto: Stormkast
Brannfakkel 🔥Jeg tror mange unge som drømmer om å bli gründere, kaster bort flere år av livet på utdannelse.
Ja, du leste riktig. Og før noen går helt i taket, la meg forklare.
Vil du bli lege, advokat, lærer, ingeniør eller jobbe i et yrke som krever en bestemt utdannelse? Da er selvfølgelig skole og utdannelse helt nødvendig.
Men hva om du er 18–19 år, ferdig med videregående og vet at du vil bli gründer? At du vil skape noe eget, bygge bedrifter, utvikle ideer og gå dine egne veier? Da er jeg faktisk ikke sikker på at høyere utdannelse lenger er det smarteste valget.
Jeg skal gå enda lenger. Hadde jeg vært 19 år i dag, med den samme gründerdrømmen jeg har hatt siden jeg var rundt 10 år gammel, hadde jeg aldri i verden brukt de neste 3–5 årene på en tradisjonell utdannelse. Og grunnen er enkel:
Kunstig intelligens har forandret spillereglene fullstendig.
Et år hektet på AI
Det siste året har jeg vært nesten fullstendig hektet på AI. Da jeg begynte, var jeg mektig imponert. Men etter hvert oppdaget jeg også hvor mye feil AI kunne gjøre. Jeg ble frustrert, og jeg stolte ikke alltid på svarene. Men mye av problemet var faktisk meg selv. Jeg visste rett og slett ikke hvordan jeg skulle bruke teknologien riktig.
Etter hvert lærte jeg mer om hvordan AI fungerer, hvordan jeg bør strukturere oppgaver, starte med frisk kontekst og ikke minst hvordan jeg kan sette opp flere AI-agenter som utfordrer og kontrollerer hverandres arbeid før de presenterer et forslag til meg. Og resultatene? Helt forbløffende.
Jeg tør faktisk påstå at jeg aldri i hele mitt liv har lært så mye på ett år som jeg har gjort det siste året. Og det får meg til å tenke på noe ganske interessant.
AI kan gjøre deg dum som et brød. Eller den kan gjøre deg utrolig mye smartere.
Hamburgerkjeden
La meg ta et eksempel. Datteren min får en skoleoppgave:
Lag en forretningsplan for en bedrift du kunne tenke deg å starte.
Hun kan åpne ChatGPT og skrive:
«Jeg vil starte en hamburgerkjede. Lag en komplett forretningsplan som gir meg karakteren 6.»
Noen minutter senere har hun en flott oppgave. Hun printer den ut, leverer den inn og får kanskje toppkarakter. Men hva har hun egentlig lært? Sannsynligvis veldig lite.
Men tenk om hun gjør det helt annerledes. Hun har en idé om en hamburgerkjede. Hun begynner å diskutere ideen med AI. Hvordan skal konseptet være? Hvem er kundene? Hva skal skille henne fra konkurrentene? Hvordan skal hun tjene penger? Hva koster det å starte? Hvorfor skulle noen velge akkurat hennes hamburgere?
Hun utfordrer AI. AI utfordrer henne tilbake. Hun forkaster forslag, kommer med nye ideer, regner på økonomien, tester ulike strategier og bygger gradvis opp sin egen forretningsplan.
Plutselig har hun ikke bare levert en skoleoppgave. Hun har begynt å tenke som en gründer. Og hun har hatt tilgang til en mentor som kan diskutere med henne døgnet rundt. En mentor som aldri blir sliten, aldri mister tålmodigheten og som kan hjelpe henne med nesten hvilket som helst tema. Selvfølgelig kan AI ta feil, men brukt riktig er dette et helt vanvittig læringsverktøy.
Jeg mener faktisk at ingen enkeltlærer kan konkurrere med bredden og tilgjengeligheten til en god AI-agent. Og det sier jeg ikke for å snakke ned lærere. Tvert imot. Men teknologien har gitt oss tilgang til noe vi aldri tidligere har hatt.
En personlig mentor tilgjengelig 24 timer i døgnet.
To 19-åringer, fem år senere
Så tilbake til den 19-åringen som drømmer om å bli gründer. Hva tror dere skjer dersom vi sammenligner to personer?
Den ene
Bruker de neste fem årene på en tradisjonell utdannelse.
Den andre
Bruker fem år på å utvikle egne ideer, bygge konsepter, teste forretningsmodeller, feile, lære, prøve igjen og bruke AI som sin viktigste mentor og sparringspartner.
Jeg tror faktisk den siste kan være milevis foran når de fem årene har gått. Ikke nødvendigvis i akademisk kunnskap. Men i evnen til å skape noe. Og det er jo nettopp det gründerskap handler om.
Nesten som superkrefter
Nå skal jeg være tydelig på én ting. AI er ikke for alle. Men for oss som har et kreativt hode som aldri skrur seg av, som våkner med nye ideer og legger oss med enda flere, er dette nesten som å ha fått superkrefter.
Jeg merker det på meg selv. Hver eneste morgen når jeg kommer på kontoret, klør det i fingrene etter å komme i gang. Ikke fordi jeg skal sjekke e-post eller gå i møter. Men fordi jeg gleder meg til å fortsette å utvikle, lære og skape noe sammen med AI-agentene mine. Mine nye mentorer.
Det er nesten blitt en avhengighet. Og det mener jeg faktisk. Man må passe på hvor mange timer man sitter foran skjermen, for dette kan bli like oppslukende som et spill du aldri klarer å legge fra deg. Men du verden så gøy det er!
Jeg har ingen høyere utdannelse selv. Jeg har lært gjennom å bygge, prøve, feile og prøve igjen. Og hadde jeg fått tilgang til de verktøyene vi har i dag da jeg var 19 år, tør jeg nesten ikke tenke på hva jeg kunne ha fått til.
Brannfakkelen min
Så her kommer brannfakkelen min:
Jeg tror vi er på vei inn i en tid der det for mange fremtidige gründere kan være langt mer verdifullt å bruke fem år på å skape og lære sammen med AI enn å bruke fem år på skolebenken.
Det betyr ikke at kunnskap er mindre viktig. Tvert imot. Jeg tror aldri det har vært viktigere å lære. Men kanskje vi må slutte å tro at skole alltid er den beste veien til kunnskap?
Jeg er oppriktig nysgjerrig: Hvis du hadde vært 19 år i dag og visste at du ville bli gründer, ville du valgt fem år med høyere utdannelse, eller fem år med AI, egne prosjekter og praktisk erfaring?
🔥 Jeg vet i hvert fall hva jeg hadde valgt.
