Må man være prest for å skrive i Fædrelandsvennen at Gud er far i himmelen?

Fædrelandsvennen, fredag 31. juli 2026

Jeg sendte nylig inn et leserinnlegg til Fædrelandsvennen med tittelen «Da hele verden hørte Halleluja».

Dette innlegget sto først i Fædrelandsvennen 31. juli 2026. Teksten er gjengitt slik den sto. Se originalen.

Det handlet om hvordan Justin Biebers fremføring av «Everything Hallelujah» under VM-finalen gjorde inntrykk på meg som kristen.

Avisen publiserte innlegget, men nederst sto det: «Innlegget er forkortet. Red.»

Jeg spurte hva som var tatt bort i kommentarfeltet, og fikk et ærlig svar fra debattredaktør Vidar Udjus: «Det er noe forkortet fordi vi ikke publiserer rent forkynnende passasjer.»

På oppfølgingsspørsmål svarte han: «Vi ønsker ikke at debattspaltene skal være arena for forkynnelse, for noen religion.»

Da gikk jeg til Fædrelandsvennens egne debattregler. Der står det ingenting om dette. Tvert imot står det: «Vi skal ha stor takhøyde og vi ønsker velkommen tydelige og sterke meninger, i tillegg til undrende spørsmål.»

Da jeg påpekte det, svarte Udjus at dette er «Fvns linje», at reglene er generelle, og at avisen vil vurdere om dette punktet «også bør sies eksplisitt i disse reglene».

Avisen erkjenner altså selv at praksisen ikke står i de publiserte reglene.

En linje som leserne ikke får vite om før innlegget deres er beskåret, er det vanskelig å forholde seg til.

Dette får du ikke lese her

Da jeg skrev innlegget du nå leser, siterte jeg de tre avsnittene som ble fjernet, slik at du selv kunne vurdere om de hører hjemme i en debattspalte. Det ble ikke akseptert.

Avsnittene kan altså ikke gjengis, heller ikke i et innlegg som handler om at de ble fjernet. Det jeg kan fortelle, er hva de handlet om: min personlige kristne tro. Hele det opprinnelige innlegget ligger åpent på min LinkedIn-profil. Der kan du lese avsnittene i sin helhet og gjøre deg opp din egen mening. Det du ikke får lese her, kan du lese der.

Samme uke, samme avis

Her er det jeg ikke får til å henge sammen: Fædrelandsvennen har en egen andaktsspalte.

Denne uken skrev presten Kristina Grundetjern der, vakkert, om Jesus som pålen en båt kan fortøyes i: «Jeg tror på Jesus (…) Jesus er stødig, alltid nær, alltid der.»

Det er godt skrevet, og det skal hun få lov til.

Men innholdet er nøyaktig det samme som ble strøket hos meg: en personlig kristen tro, uttrykt med frimodighet.

Forskjellen ser ut til å være hvem som skriver, og i hvilken spalte. Da er det ikke lenger et prinsipp om at avisen ikke trykker forkynnelse. For det gjør den, hver uke. Spørsmålet er hvorfor en prest kan si det jeg ikke får si.

Et prinsipielt spørsmål

Jeg respekterer fullt ut at en avis har redaktøransvar og kan forkorte innlegg av plasshensyn. Jeg har også forståelse for at personangrep og hets avvises. Og jeg vil understreke at Vidar Udjus har vært både åpen og ryddig i dialogen. Dette er ikke et angrep på ham som person.

Men her ble ikke innlegget mitt forkortet av plasshensyn. Avisen opplyser selv at avsnittene ble fjernet fordi de var «forkynnende». Udjus avviser ordet sensur og kaller det redigering.

Men når det som fjernes ikke er lengde, språk eller form, men selve trosinnholdet, da er det meningene som redigeres bort.

Dette står ikke i avisens egne regler, og det praktiseres heller ikke konsekvent i avisens egne spalter. Da er det vanskelig å ikke stille seg spørsmålet: handlet dette egentlig om hva som ble skrevet, eller om hvem som skrev det?

Artikkelen handlet heller ikke om å tvinge noen til å tro. Det handler om ytringsfrihet og likebehandling.

Hvis politiske, filosofiske og livssynsmessige overbevisninger får komme til uttrykk i debattspaltene, må også en kristen kunne uttrykke sin tro fullt ut, så lenge innlegget er saklig og innenfor avisens regler.

Jeg håper Fædrelandsvennen følger opp det Udjus har lovet, nemlig å gjøre praksisen tydelig i debattreglene. Da vet i det minste alle hva som gjelder. Men aller helst håper jeg avisen lander på det motsatte: at takhøyden den selv reklamerer med, også gjelder tro. For hvis avisen skal kutte ut stemmene som noen opplever som annerledes, blir både debatten og avisen fattigere. Og kanskje også lit kjedeligere?

Debattreglene sier det jo selv: «Vi ønsker mange stemmer og mangfold i debatten».

For spørsmålet mitt er egentlig ganske enkelt:

Må man være prest for å få skrive i Fædrelandsvennen at Gud er far i himmelen?